NTB

Fritt behandlingsvalg innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, inkludert private aktører.

• Regjeringen skroter omstridt ordning: Ingen vet hva som skjer med ruspasientene etterpå

Ordningen ble innført i 2015, men den nåværende regjeringen mener at ordningen i liten grad har oppnådd formålet som var å få ned ventetidene og gjøre helsetjenesten mer effektiv.

• Alvorlige varsler mot rusinstitusjoner: «Vi ber dere innstendig om at dere kommer på et fysisk tilsyn»

Pasientene skal fremdeles ha rett til å velge behandlingssted, men ordningen avvikles for å styrke vår felles helsetjeneste. De offentlige sykehusene sine utgifter til fritt behandlingsvalg har økt år for år, heter det i en pressemelding.

• Endte med å måtte behandles behandlingen: «Bente» skulle få behandling for alkoholavhengighet og psykiske problemer

– Vi blir nå kvitt en privatiseringsreform som ikke har bidratt til å gjøre helsetjenesten bedre eller få ventetida på behandling ned, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagbladet.

Hun mener ordningen har gitt private aktører et sugerør inn i lokalsykehusenes økonomi og svekket de offentlige helsetjenestene.

• Knallhard kritikk mot private rusinstitusjoner: Mistenkes for å kategorisere pasienter som psykisk syke for å tjene mer penger

Lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget i dag, tar sikte på å avvikle ordningen fra nyttår. Flertallet på Stortinget kommer etter alt å dømme å stille seg bak forslaget.

• Rusinstitusjon kaster ut pasienter og lager flyktningmottak

– At vi avvikler ordningen som gir private aktører fri etableringsrett, betyr ikke at vi fjerner pasientenes rett til å velge behandlingssted. Jeg vil derfor understreke at alle pasienter i spesialisthelsetjenesten fremdeles skal kunne velge mellom offentlige tilbud og private tilbud som de regionale helseforetakene har anskaffet gjennom anbud og egne avtaler, sier Kjerkol i pressemeldingen.

(©NTB)

per.helge.berg@ntb.no