ØYSTEIN WINDSTAD

oystein.windstad@fagbladet.no

I fjor ble det kjent at de private barnehagene hadde betalt mindre i pensjon til de ansatte, enn politikerne hadde tenkt. En rapport viser at de private barnehagene fikk nesten en milliard kroner mer i tilskudd til pensjon enn de brukte.

Eierne slapp å betale tilbake, men regjeringen planla å kutte støtten til pensjon med 220 millioner kroner til neste år.

• Sjekk hvordan din barnehage bruker pengene dine

Håndbrekket på for kutt

Det var ikke det eneste kuttet de private barnehagene sto overfor i år. Når det skal bygges private barnehager, får eierne dekket lånerentene av staten. Dette kalles kapitaltilskudd. Fordi renta har gått ned, ville regjeringen kutte i kapitaltilskuddet med rundt 245 millioner kroner til neste år. Regjeringen ville også ha slutt på at private barnehager kan ta opp billige statssubsidierte lån fra Husbanken.

Det fikk de ikke gjennomslag for i denne omgang. I forhandlinger om statsbudsjettet stoppet Frp alle de planlagte kuttene. I stedet fikk de regjeringspartiene med på å sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal utrede finansieringsordningene:

– Systemet for støtte til barnehagene er uoversiktlig, med store regionale ulikheter og med en rekke effekter som må synliggjøres og klargjøres. Frp håper det kan arbeides frem et system som er enklere, mer forutsigbart og som sikrer både god og fornuftig drift av private og offentlige barnehager, og en ansvarlig bruk av skattebetalernes penger, sier stortingsrepresentant for Frp Silje Hjemdal.

• Barnehagekjede betalte dobbel husleie til seg selv - Solgte for neste tre milliarder

Frp: – Høyst naturlig at ansatte er representert

I avtalen mellom Frp og regjeringspartiene står det i klartekst at KS, som representerer drivere av kommunale barnehager, og PBL, som representerer de private, skal sitte i utvalget. Ellers er det ikke kjent hvem som skal med.

Kunnskapsdepartementet skriver til Fagbladet at «Regjeringen vil se på et mulig tilskuddssystem som ivaretar mangfoldet i barnehagesektoren, samtidig som man har et system som reflekterer de reelle kostnadene ved å drive en barnehage».

Frp er åpne for at det skal sitte folk i utvalget som representerer de ansatte:

– Frp vil anse det som høyst naturlig at også de barnehageansatte er representert i et slikt utvalg, sier Hjemdal.

• Slik ble 37 barnehager verdt over en halv milliard kroner

KRITISK: Rødt og Bjørnar Moxnes mener at det burde ha kommet en ny barnehagelov for lenge siden: -En lov som regulerer og setter ned forten for profitt, sier Moxnes.

Jan-Erik Østlie

Rødt: – Vekk med sugerør i velferd

Rødt-leder Bjørnar Moxnes er kritisk til at barnehageeierne må slippe å betale tilbake midler som er ment å dekke utgifter til pensjon de ansatte aldri har fått. Rødt vil over til et system der eierne får dekket det de faktisk har brukt på pensjon. Partiet er også kritiske til at det ikke har kommet en ny barnehagelov:

– Allerede i mai 2018 uttalte regjeringa at dagens regelverk er utdatert, men de har ikke levert helhetlige forslag til endringer i barnehageloven enda. Vi kan ikke vente på at kommersielle barnehagers egen interesseorganisasjon, har sett på det for regjeringa og Frp først, sier Rødt-leder Moxnes til Fagbladet.

Videre viser han at det er dokumentert store overskudd hos flere barnehageeiere:

– Så lenge Frp og regjeringa tviholder på kommersielle, profittmotiverte selskaper i barnehagesektoren, blir det bare prat at pengene skal komme barna til gode eller et ansvarlig bruk av skattebetalernes penger. I motsetning til Frp vil Rødt ha vekk de kommersielle selskapenes sugerør i velferden, så skattepengene går til velferd og ikke til privat profitt.

• Ut mot kjeder: – Dette er rovdrift av de ansatte og barna

VIL RYDDE OPP: Private Barnehagers Landsforbund vil ikke nødvendigvis vil ha mer penger, men en bedre og mer forutsigbar fordeling og system, sier PBL-direktør Anne Lindboe.

PBL

Private: – Vil hindre forskjellsbehandling

Barnelege og tidligere barneombud Anne Lindboe er direktør i Private Barnehagers Landsforbund. Hun håper at utvalget skal føre til mindre forskjell på på støtten til de private barnehagene. Hun viser til eksempler der noen barnehager får 190.000 kr i støtte per barn, mens andre får over 300.000:

– For en gjennomsnittlig barnehage utgjør det fire millioner kroner i året. Det er en stor del av forklaringen på at nesten fire av ti av våre barnehager går i minus. Og at det er noen barnehager som har betydelig bedre resultater. Det er en forskjellsbehandling av barn, sier Lindboe.

Hun legger til at disse skjevhetene får konsekvenser for barna:

– Det gjør at mulighetene og forutsetningene blir veldig forskjellige. Med tanke på å drifte med kvalitet, forutsigbarhet og sette av penger til vikarer. Det er for stor forskjellsbehandling av barnehager. Da risikerer vi at veldig mange gode barnehager går dukken.