Røde kommuner privatiserer mindre enn blå kommuner

Om flertallet vippes til høyre eller venstre i lokalvalget kan ha noe å si for de kommunale arbeidsplassene. Tall Fagbladet har hentet inn, viser at venstrestyrte kommuner tjenesteutsetter i mindre grad enn høyrestyrte.

Om flertallet vippes til høyre eller venstre i lokalvalget kan ha noe å si for de kommunale arbeidsplassene. Tall Fagbladet har hentet inn, viser at venstrestyrte kommuner tjenesteutsetter i mindre grad enn høyrestyrte.

NTB Scanpix

Kommuner der venstresiden har styrt lenge privatiserer mindre enn kommuner med langvarig blått styre. Det viser tall Fagbladet har hentet inn fra 20 kommuner.

2019090610490720190906104922

bjorn.grimstad@fagbladet.no

– Du stemmer faktisk på din egen arbeidsgiver, sier Fagforbundet-topp Iren Luther.

Partiledere skryter ofte om sin arbeidslivspolitikk i nasjonale debatter. Men på mandag er det lokalvalg. Det er dermed i de over 350 kommunestyrene at politikken skal settes i verk. I hvilken grad blir partienes politikk gjennomført ute i kommunene?

Mer til private i blå kommuner

For å sjekke dette har Fagbladet valgt ut ti kommuner som i lang tid har vært styrt av partier på venstresiden. Likeledes har vi valgt ti kommuner som like lenge har vært styrt av høyresiden. Med flertallsmakt og ordføreren sammenhengende i minst tre perioder, bør partiene kunne sette et kraftig fotavtrykk i kommunens pengebruk.

Tallene tyder på at politikk virker. Blant de 20 kommunene Fagbladet har plukket ut, er det helt klart de blå kommunene som tjenesteutsetter mest. I snitt bruker høyrestyrte kommuner nær 13 prosent av driftsbudsjettet på kjøp fra private. De røde kommunene bruker i snitt litt over ni prosent.

Det viser tall Fagbladet har hentet inn fra SSB KOSTRA.

Byrådet i Oslo vil kvitte seg med kommersielle barnevernsbedrifter

Tallene viser i gjennomsnitt hvor stor andel av driftsbudsjettet de ti røde kommunene bruker på å kjøpe tjenester fra private leverandører. Altså 3,5 prosentpoeng mindre enn de blå kommunene. Tallene er et gjennomsnitt av ti røde kommuner og ti blå kommuner.

Tallene viser i gjennomsnitt hvor stor andel av driftsbudsjettet de ti røde kommunene bruker på å kjøpe tjenester fra private leverandører. Altså 3,5 prosentpoeng mindre enn de blå kommunene. Tallene er et gjennomsnitt av ti røde kommuner og ti blå kommuner.

Vidar Eriksen

– Fører til mindre lønn og pensjon

Tjenesteutsetting har vært mye diskutert i valgkampen. Tradisjonelt har partier på venstresiden i politikken vært mest kritisk til å sette ut kommunens lovpålagte oppgaver til private.

Privatisering, kommersialisering og velferdsprofitører er begrep som ofte blir brukt når velferd settes ut på anbud. Høyresiden kaller det heller velferdsmiks og mener at et betydelig innslag av private aktører bidrar til større valgfrihet og bedre tjenester.

Fagforbundet ønsker at mest mulig av velferdstjenestene utføres av kommunenes egne ansatte. At Arbeiderpartiets bastioner bruker en mindre andel av budsjettet på å kjøpe tjenester fra private, faller derfor i god jord.

– Konkurranseutsetting av kommunale tjenester er et stort problem for våre medlemmer. Våre erfaringer er at det fører til dårligere lønns- og pensjonsvilkår, sier Iren Luther, leder i yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet.

Halvparten i mot profitt i velferden

Disse røde og blå kommunene tjenesteutsetter mest:

(saken fortsetter under tabellen)

Tabellen viser andel av driftsbudsjettet som går til kjøp av private tjenester. Disse ti kommunene har alle vært styrt av partier på venstresiden i minst 12 år. Kilde: SSB KOSTRA
Tjenesteutsetting i prosent av driftsbudsjettet
Sarpsborg10,8
Trondheim10
Porsgrunn10
Gjøvik9,5
Hammerfest7,9
Lillehammer7,6
Lørenskog7,6
Skedsmo7,5
Vefsn6,5
Sunndal3,6

Tabellen viser andel av driftsbudsjettet som går til kjøp av private tjenester. Disse ti kommunene har alle vært styrt av partier på høyresiden i minst 12 år. Kilde: SSB KOSTRA
Tjenesteutsetting i prosent av driftsbudsjettet
Ullensaker16,4
Asker14
Os (Hordaland)13,6
Bærum13
Sandefjord12,5
Stavanger11,6
Kristiansand9,2
Molde8,3
Lillesand8,2
Hole5

Usikker på hvordan du stemmer? Her er din guide til valgdagen

Velger sin arbeidsgiver

Fagforbundet-toppen er fast bestemt på at hvilket parti som får makten etter kommunevalget, er avgjørende for Fagforbundets medlemmer. De aller fleste medlemmene i LOs største fagforbund er nemlig ansatt i kommunene. Hun oppfordrer folk til å bruke stemmeretten.

– Det er viktig å forstå hvor avgjørende dette er. Man stemmer faktisk på sin egen arbeidsgiver. Det er bare å se hva som har skjedd i Oslo siden det rødgrønne byrådet tok over for fire år siden, sier hun og ramser opp:

– De har tatt tilbake renovasjonen og flere sykehjem, og vaktmestre har blitt ansatt på skolene. I tillegg bruker de mindre penger. De pengene som blir til overs, går tilbake til systemet, istedenfor til private aktører, sier Luther.

{f1}

– Gir politikere mer makt

Lørenskog i Akershus er en kommunene i Fagbladets oversikt som gjør betydelig mye selv. Med over 40.000 innbyggere setter Lørenskog bare 7,6 prosent av driften ut til private. Ordfører Ragnhild Bergheim (Ap) mener dette gir politikerne større mulighet til å prioritere.

– Dere driver mye i kommunal regi. Hvorfor er det viktig?

– Med for eksempel kommunale barnehager får vi mer kontroll på inntak av barn med spesielle behov, at pengene brukes riktig, og at de ansatte sikres gode lønns- og pensjonsvilkår. Tjenester i kommunal regi gjør det også enklere å omfordele ressurser i kommunen administrativt eller gjennom politiske vedtak i stedet for å måtte gå gjennom tids- og ressurskrevende anbudskonkurranser. Tjenester i kommunal regi gir større fleksibilitet og mulighet for tverrfaglig jobbing.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Velger du rødt i Lørenskog, prøver vi å sikre hele stillinger, faste stillinger, ryddige arbeidsforhold og at tjenester beholdes i kommunal regi.

Miljøarbeider Matarr må shoppe vakter. Det vil Ap ha en slutt på

Hole kjøper minst i Norge

Det er likevel ikke alltid den politiske valøren på kommunestyret er utslagsgivende for den praktiske politikken. Ett eksempel på det er Hole kommune.

Ifølge Leverandørdatabasen, som er utviklet av Kommunal Rapport og baseres på KOSTRA-tall, var Hole den kommunen som i 2017 kjøpte minst tjenester fra private i hele Norge. Kommunen kjøper ifølge databasen inn tjenester for rundt 16.000 kroner per innbygger.

Her har Høyre hatt ordføreren siden 1995 og de siste 20 årene har han hett Per R. Berger (H).

– Til å være en blå kommune kjøper dere lite private tjenester. Hvorfor det?

– Vi baserer oss heller på samarbeidsavtaler med nabokommunene våre, som for eksempel Ringerike. Vi er en liten kommune, og ved å gjøre det slik har vi kunnet gi innbyggerne våre et bedre tilbud enn vi hadde klart selv. I kommunen vår har vi også en iboende dugnadsånd. Vi har en frivilligsentral rettet mot både eldre og unge og har med det bevist at det går an å drive rimelige tjenester selv om vi er en blå kommune, sier Berger til Fagbladet.

– Naturlig å velge kommunal løsnin

Hole kjøper tjenester fra private for kun fem prosent av driftsbudsjettet sitt, ifølge Fagbladets oversikt. En viktig årsak til at så lav andel av budsjettet går til private, er at åtte av ti barnehagebarn går i kommunale barnehager.

– Dere har mange barn i kommunale barnehager. Hvordan forklarer du det?

– Folketallet eksploderte mellom 2003 og 2014, og vi måtte bygge flere barnehager. Da var det naturlig for oss å velge en kommunal løsning siden vi har hatt så god erfaring med det. Men vi har også åpnet for private barnehager, forklarer Berger.

I gjennomsnitt er noe over halvparten av barnehageplassene i de røde kommunene kommunale. Det er over ti prosentpoeng flere enn snittet i de ti blå kommunene. Kilde: SSB KOSTRA

I gjennomsnitt er noe over halvparten av barnehageplassene i de røde kommunene kommunale. Det er over ti prosentpoeng flere enn snittet i de ti blå kommunene. Kilde: SSB KOSTRA

Vidar Eriksen

Mer enige i distriktet

Forsker Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning bekrefter at fargene i den politiske paletten kan bli mindre tydelige i distriktene.

– De klassiske skillelinjene mellom partier på høyre- og venstresida er tydeligst i de større byene. I mindre kommuner er politikerne ofte opptatt av enighet, og det er større fokus på enkeltsaker, sier hun.

Det blir ytterligere påvirket av at nasjonale standarder og små budsjetter gir lokalpolitikere relativt små handlingsrom, forklarer hun.

Winsvold påpeker at innbyggerne likevel mener at det nytter å stemme. Det viser lokaldemokratiundersøkelsen, som Institutt for samfunnsforskning gjennomfører etter hvert lokalvalg.

– Tilliten til lokaldemokratiet er gjennomgående høy gjennom mange år. Over 80 prosent svarer at de er nokså eller veldig fornøyd med dette, sier hun.

Hun mener at barnehageplasser er noe lokalpolitikere faktisk bør ha makt til å endre. Hun lar seg derfor overraske over at rundt 70 prosent av barnehageplassene i Arbeiderpartiets bastioner Porsgrunn og Sarpsborg er private.

– Jeg ville ha tippet at kommuner som har vært rød i mange år, hadde hatt flere kommunale barnehager. Men dette kan skyldes lokale forhold som jeg ikke har forklaring på, sier hun.

{u1}

Synes private barnehager driver godt

Barnehageforliket fra 2003 krevde full barnehagedekning og ga lovfestet rett til barnehageplass. Kommunene ville har rask utbygging og har valgt ulike løsninger. I dag går halvparten av landets barn i private barnehager, mens den andre halvparten går i kommunale barnehager. Dette er ikke likt fordelt.

I Porsgrunn har Arbeiderpartiet hatt ordføreren siden 1964. Ordfører Robin Martin Kåss (Ap) forklarer hvorfor to av tre barnehagebarn fortsatt går i private barnehager slik:

– I forbindelse med barnehageforliket i 2003 var vi opptatte av å få full barnehagedekning, så da ble det etablert flere private barnehager. Disse er blitt drevet godt i mange år, så vi har ikke noe mål om gjøre noe med dem. Men vi ønsker flere kommunale barnehager og har den siste tiden bygget ut flere av de kommunale. I tillegg er vi i ferd med å ferdigstille en ny kommunal barnehage, sier ordfører Robin Martin Kåss (Ap).

Ifølge Leverandørdatabasen er barnehager den største posten av innkjøp fra private i Porsgrunn. Det bidrar til at Porsgrunn bruker en tiendedel av budsjettet på kjøp fra private leverandører, nest mest av de røde kommunene i Fagbladets oversikt.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Om tjenester skal være i kommunal regi eller ikke er en skillesak mellom de røde og blå i kommunen. Vi har bygget to nye sykehjem, som de blå ville konkurranseutsette. Balansen mellom det kommunale og private blir avgjort i aksen mellom blå og rød, sier Robin Martin Kåss.

Dette mener partiene om privatisering

Rødt: Ønsker profittfri velferd uten kommersielle drivere.

Ap: Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres. Vil samtidig legge til rette for ideelle aktører.

SV: Mener velferden skal være et offentlig ansvar.

Høyre: Vil la private og ideelle aktører konkurrere om offentlige tjenester, og mener det vil gi et bedre tilbud.

Venstre: Konkurranseutsetting kan gi innbyggerne bedre tjenester somtidig som kommunene beholder kontrollen.

Sp: Sier nei til en privatisering av de viktigste velferdsoppgavene, blant annet eldreomsorg, sykehus og skole.

KrF: Skeptisk til overdreven tro på konkurranseutsetting og markeds­tenkning i velferden. Samtidig kan private og ideelle virksomheter være et godt supplement.

Frp: Vil stille krav til effektivisering i offentlig sektor, samtidig som bruk av privat og ideell sektor i offentlig velferdsproduksjon må intensiveres.

MDG: Vil sikre et sterkt offentlig finansiert helsevesen der private aktører kun er et supplement.

Slik fant vi tallene

Fagbladet har valgt ut tyve kommuner som har vært styrt av henholdsvis venstresiden og høyresiden i minst 12 år. Alle de røde kommunene har ordfører fra Arbeiderpartiet. Åtte av de blå kommunene har ordfører fra Høyre, mens Os i Hordaland og Ullensaker har ordførere fra Fremskrittspartiet.

Vi har valgt kommuner for å få en variasjon i størrelse og geografi. Vi valgte kommuner før arbeidet med å hente data fra SSB sitt KOSTRA-register ble hentet inn. Dermed v

For at en kommune skal kvalifisere som rød eller blå, må de ha hatt ordføreren i minst tre sammenhengende kommunestyreperioder. Da har politikerne hatt tid på seg til å gjennomføre sin politikk. Mange har hatt ordføreren mye lengre enn dette.

Også varaordføreren og resten av den politiske alliansen skal sogne til samme side av den politiske skalaen, eventuelt sentrum. Alle hovedtallene er et gjennomsnitt av henholdsvis de ti røde og de ti blå kommunene.

Tallene er hentet fra SSB KOSTRA (Kommune Stat Rapportering).

Kartet viser tyve kommuner som i lang tid hatt et politisk styre med klart flertall til venstre eller høyre.

Kartet viser tyve kommuner som i lang tid hatt et politisk styre med klart flertall til venstre eller høyre.

Vidar Eriksen

De ti røde er (innbyggertall i parantes): Sarpsborg (55.997), Skedsmo (55.652), Lillehammer (28.023), Hammerfest (10.534), Sunndal (7.106), Vefsn (13.403), Porsgrunn (36.224), Lørenskog (40.106), Gjøvik (30.676) og Trondheim (196.159).

De ti blå er:Asker (61.523), Sandefjord (63.278), Molde (27.001), Lillesand (10.990), Hole (8.927), Bærum (126.841), Kristiansand (92.282), Os (Hordaland) (20.804), Stavanger (134.037) og Ullensaker (38.234).

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy