– Jeg venter at årets mekling kommer til å bli et vanlig oppgjør, sier riksmekler Mats Ruland.
Leif Martin Kirknes
torgny@lomedia.no
– 2023 var et uvanlig år. Antall saker var omtrent som det pleier, men det som skilte seg ut, var at det ikke ble enighet mellom LO og NHO i et mellomoppgjør. Det har ikke skjedd før, sier riksmekler Mats Ruland til FriFagbevegelse.
Fra 17. til 20. april var nesten 40.000 LO-medlemmer i streik. Etter streiken ble partene enige om en økonomisk ramme for oppgjøret på 5,2 prosent.
Men fortsettelsen var minst like spesiell. Etter at LO-NHO-oppgjøret var avsluttet, var det så si ingen som brøyt forhandlingene og havnet hos Riksmekleren.
• Ikkje pengar til høgare løn, seier sjefen? Sjekk om det er sant, oppfordrar korrupsjonsjeger
Ingen meklinger i offentlig sektor
– Verken oppgjøret i staten, kommunen eller noen av Spekter-oppgjørene havnet hos oss. De ble enige i forhandlingene. Det skjer ikke ofte, sier Ruland. De eneste som havnet i mekling, var to små oppgjør innen jernbanen.
Han trekker konklusjonen at dette skjedde fordi frontfagsoppgjøret så ut til å bli veldig godt oppgjør, og at alle var fornøyde med å følge den ramma som frontfaget hadde lagt.
Det er prisveksten etter oppgjørene som har gjort at det ikke har blitt reallønnsvekst.
• Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon
Tror på et vanlig lønnsoppgjør
15. mars starter årets tariffoppgjør. Hvis partene ikke blir enige i forhandlinger, havner de i mekling hos Riksmekleren.
Det er ulovlig å starte en streik uten at partene møtes til mekling.
Riksmekler Mats Ruland kan i år ta imot partene som ikke har blitt enige i flunkende nye lokaler 150 meter unna de gamle.
Ruland venter at 2024 kommer til å bli et helt vanlig år, i motsetning til fjoråret.
Når får du ny lønn? Her er de viktigste datoene
Stor usikkerhet
– Nå har du vært riksmekler i over fem år og har meklet før det. Kan du merke noen utvikling i sakene?
– Det var enklere å mekle før koronaen, slår riksmekleren fast. Han viser til at pandemien var den største krisa i Norge etter andre verdenskrig, og den ble fulgt av Russlands krig i Ukraina. Dette har gjort at prisutviklingen har vært usikker. Denne usikkerheten har smittet over på partene i noen tilfeller, mener han.
Riksmekleren har en rolle først når partene ikke blir enige. Nå følger han forberedelsene til årets oppgjør fra utsida.
• Hva er en sympatistreik? Dette bør du vite
Forbundsvist oppgjør
Han har registrert at årets oppgjør sannsynligvis kommer til å bli et forbundsvist oppgjør. Det kan bety mer å gjøre for ham og hans meklerkorps på til sammen 20 personer.
– Jeg venter at årets mekling kommer til å bli et vanlig oppgjør. Vanligvis kommer til å være rundt 100 oppgjør som kommer hit, sier Ruland.
Han har notert seg at det ser ut som om årets oppgjør først og fremst kommer til å handle om økonomi – at de ansatte får mer i lønn. I tillegg har Fellesforbundet kommet med krav om etter- og videreutdanning. Det forutsetter at regjeringen blir med.
Per Flakstad
HELE LAGET: – Det har vært viktig for LO Kommune å sikre at hele laget får et godt lønnsoppgjør, ikke bare enkeltgrupper, sier Mette Nord.
Per Flakstad
PEKER PÅ DE MEST LAVTLØNTE: – Alle pensjonister må få en inntekt som er tilstrekkelig til å leve verdige liv, sier Mette Nord.
Per Flakstad
REVOLUSJON? Irene Sæterbø (33) var butikkansatt i 12 år på Europris. – Jeg ble overrasket da jeg fikk jobben, sier hun om sitt nye yrkesvalg.
Frøy E. Hamstad
LIGGER LAVT: Kinoansatt Ida Nybroen, frisør Victoria Dalehamn og dyrepleier Julianne Schönen.
Martin Guttormsen/Berit Baumberger/Kristin Svorte
SA JA TIL 100 PROSENT: Eirik Stivold er ansatt som assistent, men han er nå i ferd med å ta fagbrev som helsefagarbeider.
Frøy E. Hamstad