Sissel M. Rasmussen

sissel@lomedia.no

Hele 96 prosent av grunnskolene i Norge har nå innført restriksjoner på mobilbruk, melder NTB tirsdag.

Resultatet kommer fram i Utdanningsdirektoratets undersøkelse «Spørsmål til Skole-Norge».

I tillegg svarer 64 prosent av skolelederne i videregående skole at det er innført restriksjoner i ordensreglementet på deres skole, som begrenser tilgang til og bruk av mobiltelefoner og smartklokker.

• Nesten alle landets grunnskoler har mobilforbud

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) uttaler at hun er veldig fornøyd. Hennes inntrykk så langt er at den nasjonale anbefalingen har hatt svært positive effekter.

– Nesten daglig hører jeg historier om mer samhold, mer fysisk aktivitet og bedre konsentrasjon, sier hun til NTB.

SL: Lærerne må få bestemme

Lene Bakkedal, forbundssekretær i Skolenes landsforbund.

Skolenes landsforbund

Men i skolesektoren er reaksjonene delte.

Skolenes landsforbund (SL) mener at lærerne selv skal få bestemme om det skal brukes mobil i klasserommet.  

Forbundssekretær Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund er ikke udelt positiv til restriksjonene.

– Allerede nå har over 90 prosent av ungdomsskolene regulering ved at elevene legger bort mobilen i timene. Men det er ikke alle skoler som har nok tilgang på iPader og pc-er. Derfor blir den digitale kompetansen vi skal gi elevene mangelfull, sier Bakkedal.

Fornøyd statsråd

For ett år siden sa daværende kunnskapsminister Tonje Brenna nei til et nasjonalt mobilforbud i skolen.

I stedet kom Utdanningsdirektoratet med en ny nasjonal anbefaling.

I veilederen fra direktoratet er anbefalingen en streng regulering av privat mobiltelefon og smartklokker i skoletiden. Veilederen anbefaler at også friminuttene bør være mobilfrie på barne- og ungdomsskolen.

Nå har et nytt skoleår akkurat startet, og Utdanningsdirektoratets (Udir) anbefalinger til hele Skole-Norge er tatt i bruk.

Lene Bakkedal i Skolenes landsforbund er opptatt av at mobilen også kan være et pedagogisk verktøy.

– Elevene skal få lære om digital kompetanse i de ulike fagene. Men hva er digital kompetanse? De unge er kanskje gode på enkelte ting, men de må for eksempel lære om kildekritikk, og hvor informasjonen kommer fra.

Forbundssekretær Lene Bakkedal understreker at den nasjonale strategien for kunstig intelligens (KI) som ble lagt fram fra regjeringen i 2020, allerede er utdatert.

– Vi halser etter, sier hun.

Den tidligere ungdomsskolelæreren er klar i sin oppfatning:

– Dersom mobilen skal forbys, vil jeg heller si i friminuttene enn i undervisningen. 

Små med smartklokker

De minste elevene i barneskolen har gjerne også smartklokker for at foreldrene skal ha mer kontroll og muligheter for kontakt med sine yngste. Disse skaper ofte forstyrrelser i undervisningen, og derfor ble disse også tatt med i direktoratets anbefalinger.

Bakkedal mener det å ha felles regler for skolene vil hjelpe lærerne å håndheve forbud og påbud, samtidig som det vil bli enklere for elevene å forholde seg til.

Men Lene Bakkedal advarer mot å tro at nå er alle mobilproblemer løst. Mobilen er fremdeles i bruk etter skoletid.

– Det er viktig at de unge har tillit til at de kan komme til læreren sin og fortelle om mobbing eller andre problemer som fremdeles vil komme via mobilbruken, understreker Lene Bakkedal i SL.

SL-undersøkelse

Skolenes landsforbund foretok i april–mai i år en undersøkelse om problemstillinger rundt digitaliseringen i skolen blant sine medlemmer.

Undersøkelsen viste blant annet at over 79 prosent av de som svarte, opplever hindringer eller utfordringer når de bruker digitale verktøy i undervisningen.

– Utfordringene kan også gå på lærernes egen usikkerhet, følelsen av manglende kunnskap, ny programvare eller at skolene har ulik tilgang på pc-er og iPader. Lærerne vil ha mer digital kompetanse, sier forbundssekretæren.

Samtidig mente 60 prosent at det var for mye skjermbruk i skolen. 35 prosent svarte nei på det samme spørsmålet.