Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no

Arbeiderpartiet og LO har et historisk langt samarbeid for å samkjøre politiske kampsaker. Tidligere har slike politiske plattformer blitt lansert i forkant av stortingsvalg.

Nå samler de kreftene også før høstens lokalvalg. Denne uken lanserte Samarbeidskomiteen en felles plattform rettet mot det de mener er spesielle utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunen.

– Høyre har ikke virkemidlene

Arbeiderpartiet har tidligere varslet at heltid i omsorgsyrker blir en av deres viktigste valgkampsaker. Også i den splitter nye samarbeidsplattformen, som i alt består av åtte punkter, er heltid sak nummer én.

Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) kaller det å tilby reduserte stillinger til sårt ettertrengt helsepersonell en unnlatelsessynd. Hun sitter i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og har dessuten vært med å utarbeide plattformen.

– For de som jobber i helsetjenestene handler lokalvalg om å stemme på sine arbeidsgivere. De må kreve at det investeres stort i påfyll av kompetanse og hele stillinger. Arbeiderpartiet ønsker nettopp å skape flere hele stillinger, sier hun og viser til Malvik kommune i Trøndelag, som har fått til nettopp dette.

– Høyre er ikke villig til å forplikte seg og har heller ikke virkemidlene til å få til dette, hevder hun videre overfor Fagbladet.

• Deltidsansatte Lene: – Jeg er seriøst redd for å miste huset mitt

– Et samfunnsproblem

Leder i Fagforbundet, Mette Nord, har i oppkjøringen til valgkampen snakket med mange tillitsvalgte og Ap-ordførere landet rundt. Hun mener kampen for flere heltidsstillinger gir gjengklang hos folket.

– Det er et samfunnsproblem at 70 til 80 prosent av de ansatte i helse- og omsorgstjenestene jobber deltid. Andelen er også høy innen renhold, SFO, men også de tekniske tjenestene, sier Nord.

Hun har fast plass i Samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet.

– Vi kan ikke ha at dyktige fagarbeidere blir tilbudt en 23-prosents stilling etter endt utdanning. Vi må intensivere arbeidet for å skape en heltidskultur. Helsefagarbeidere, sykepleiere og andre ansatte i kommunene skal ikke måtte jakte vakter for å få fylt opp arbeidsukene, sier Mette Nord til Fagbladet.

• Lysbakken slår tilbake mot Støres stemmejakt

• Jonas vil at kommunene skal stoppe Ernas politikk

• Raymond Johansen lover større stilling til alle som vil ha

Nekter å snakke om frivillig deltid

Fagforbundets leder vil ikke høre snakk om at det kun er de som ønsker å jobbe større stillinger, som skal få tilbud om dette. For der politiske motstandere også kan snakke varmt om heltidskultur, ønsker de å gjøre dette først og fremst å bekjempe kun det de kaller ufrivillig deltid.

– Vi mener at all deltid er et problem. Hvis du ikke orker eller har helse til å jobbe så mye, så er det ikke deg det er et problem med, men heller sammensetningen av vaktene og arbeidsmiljøet, sier hun.

Ønsket fra administrasjonen

Nord beskriver utfordringen med at det er mange deltidsansatte i kommunene som et strukturelt problem, hvor administrasjonen i mange kommuner finner fleksibilitet i at noen kan ta ekstravakter ved behov. Derfor ønsker hun at arbeidsplassene skal bemannes etter det reelle behovet.

• Fredrikstad sikter seg inn mot 80 prosent heltidsstillinger

• Oslo-Byråd Tellevik Dahl: – Heltid er mulig i helsesektoren

Vil ikke ha «svenske tilstander»

LO og Arbeiderpartiet har i fellesskap kommet fram til åtte punkter hvor de mener det er nødvendig å sette inn en innsats for å demme opp for en truende privatiserings- og sentraliseringspolitikk. Et av de mest direkte angrepene mot den høyrestyrte regjeringens politikk, er saken om fritt valg i kommunene, etter modell fra Sverige.

I 2009 innførte den daværende høyreregjeringen en lov om valgfrihet i Sverige. Den gikk ut på at kommuner frivillig kunne innføre et valgfrihetssystem innen ulike velferdstjenester.

Resultatet har ifølge forskere som har evaluert ordningen, blitt et høyt antall tilbydere, et dyrt kontrollsystem som har gitt detaljstyring og svært varierende kvalitet.

– Arbeiderpartiet vil arbeide mot en todeling av helsetjenesten, hvor vi kan ende opp med en offentlig og en privat del. Høyreregjeringen vil ha fri etableringsrett for private tilbydere i helsetjenesten. Det er en rask vei til privatisering og vil skape forskjeller i helsetjenesten, ut fra hva du tjener og hvor du bor, sier Ingvild Kjerkol (Ap) til Fagbladet.

Ap vil gjøre det selv

Det vil være opp til hvert enkelt kommunestyre om de vil innføre en slik etableringsrett, forklarer Kjerkol, og mener at kommunestyrer med Ap i forsetet vil være en forsikring for at det ikke skjer.

– Arbeiderpartiets ordførere vil være krystallklare på at kommunen skal gjøre mest mulig selv og at samarbeid med private og ideelle aktører må bygge på avtaler som sikrer de ansatte trygge lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

• Fagforbundet vil ha slutt på blått Sp-samarbeid

Større stillinger til de som vil

Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) mener Høyre er enig i at heltidskultur i helse- og omsorgstjenestene er ønskelig, og mener det er viktig med dialog mellom partene.

– Vi vil legge til rette for at flere som jobber deltid, skal kunne jobbe heltid om de ønsker det. Å ha en stillingsbrøk som gjør det mulig å forsørge seg selv og sin familie gir økt forutsigbarhet for den ansatte og den som mottar helsetjenestene, sier hun.

• Dette vil Høyre snu på om de vinner valget i Oslo

Kan avtale lange vakter

Hagerup peker på bemanningsplanlegging og alternative turnuser som gode verktøy for å redusere bruken av deltid og vikarer. Hun viser til høyrestyrte Kristiansand som et kroneksempel, hvor de har vedtatt at heltid skal være normen for utlysninger. Hagerup mener også det at arbeidsmiljøloven i 2015 ble åpnet for at man lokalt kan avtale vakter opptil 12,5 timer, gjør at man kan redusere behovet for helgeturnus.

• Helsefagarbeider mistet jobben fordi hun var mørk i huden

– Ikke opp til den enkeltes økonomi

Hagerup forsvarer videre «den svenske modellen», med fritt behandlingsvalg:

– Tusenvis har allerede benyttet seg av denne ordningen, og det er en suksess. I fritt behandlingsvalg er det ikke den enkeltes økonomi som avgjør om man kan kjøpe seg raskere behandling hos en privat aktør, sier hun.

Hun hevder det bare er mulig å velge blant institusjoner som har avtale med det offentlige, og at det er det offentlige som tar regningen etter forhåndsgodkjente takster.

– Ved å bruke ledig kapasitet hos private reduseres ventetidene, og pasientene har fått et bedre tilbud, sier hun.