NTB

Nederst på lista kommer Dyrøy, Røst og Lavangen, viser oppsummeringen fra NHO.

– Store, sentrale kommuner gjør det best. Typisk vil disse være kommuner i vekst, med yngre befolkninger, større næringsmessig variasjon, høyere inntektsnivå, høyere utdanningsnivå, høyere andel private jobber, og – motsatt – færre uføre, lavere sykefravær, mindre aldring og lavere kommunale administrasjonsutgifter, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i kommentar til funnene.

Måler økonomisk bærekraft

NHO har utarbeidet kåringen siden 2011. Alle landets kommuner rangeres basert på basis av 19 indikatorer.

Vinneren kåres ut fra utsiktene til langsiktig økonomisk bærekraft. Det er altså ikke en konkurranse over hvilken kommune som er best å bo i, eller hvor man har de beste kommunale tjenestene.

Med unntak av Finnmark gikk alle fylker litt tilbake i resultater fra 2022 til 2023.

Bakteppet er økt arbeidsledighet og økt sykefravær, samt at kommuneøkonomien sliter med økte kostnader og økt rente.

I motsatt retning trekker litt høyere befolkningsvekst opp, blant annet som følge av ankomst av flere ukrainske flyktninger. Det er også fortsatt en oppgang i utdanningsnivået til de sysselsatte.

Sykefraværet har økt i nesten hele landet

Sykefraværet har økt med 13 prosent på landsbasis siden 2017, og man finner økning i 305 av landets 356 kommuner.

– Tallsammenstillingene viser at kommuner med høyt sykefravær også har en tendens til å ha høyere uføreandel, lavere utdanningsnivå og dårligere kommuneøkonomi, skriver Dørum.

I samme periode har uføreraten økt med 7 prosent på landsbasis. 281 av 356 kommuner har opplevd økning i andel uføre.

Oversikten viser også at norske kommuner er blitt 13 prosent dyrere å drifte siden 2017. Smådriftsulempene har økt, og de minste kommunene har hatt den sterkeste økningen i administrasjonskostnader per innbygger, ifølge NHO.

– Det er også de minste kommunene som står overfor den sterkeste aldringen fremover, tilføyer Dørum.

(©NTB)

anne.marjatta.goystdal@ntb.no