HVA VAR DET JEG SA: Solfrid Lerbrekk synes det er betimelig å minne ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet på at noen ønsket å la Mandal fortsette med sin sykefraværsordning da deparetementet sa nei. Sykefraværet i Mandal gikk kraftig opp første halvår i år.
Sissel M. Rasmussen
per.flakstad@fagbladet.no
Da Arbeids- og sosialdepartementet i fjor sa nei til at Mandal kunne fortsette med sin sykefraværsmodell, med blant annet ubegrenset antall egenmeldinger, fremmet hun et forslag i Stortinget om å la kommunen få fortsette.
For første gang på mange år ligger Mandal over landsgjennomsnittet i sykefravær
Forhastet beslutning
– Selv om sykefraværsprosjektet var avsluttet, ble arbeidet med å holde sykefraværet nede fulgt opp, og kommunen hadde stabilt lavt sykefravær, selv om det hadde gått litt opp etter at prosjektet var slutt, sier hun til Fagbladet.
Hun mener det var en forhastet beslutning å si nei til dispensasjonssøknaden om å få unntak fra den ordinære sykefraværsordningen med et begrenset antall egenmeldinger.
– Nå som sykefraværet har skutt i været, er det fristende å minne departementets ledelse på hva vi i SV foreslo, fortsetter Lerbrekk.
Mandal får ikke fortsette med ubegrenset antall egenmeldinger
Forsvarer avslaget
Departementet forsvarer på sin side avslaget:
Begrunnelsen for at Mandal ikke fikk fortsette med den særskilt ordningen med egenmeldingsperiode i inntil ett år var at ulike forsøksordninger ikke har kunnet dokumentere at en slik egenmeldingsordning isolert sett bidrar til redusert sykefravær, sa statssekretær Morten Bakke i en e-post til Fagbladet.
Det er fullt mulig å drive god sykefraværsoppfølging uten en ordning med egenmeldingsperiode i inntil ett år. Det er det flere eksempler på. Det ordinære sykmeldingssystemet er dessuten forbedret vesentlig det siste året ved innføring av digital sykmelding, sa han videre.
Sykefraværsdebatten har blusset opp
Samtidig som det ble kjent at Mandal var blant kommunene som hadde den høyeste stigningen i sykefraværet første halvår i år, har den generelle debatten om sykefravær og sykelønn blusset opp igjen.
Høyre-politiker vil kutte i sykelønna
Høyres Heidi Norby Lunde gikk ut i Dagens Næringsliv og ønsket en debatt om sykelønnen. Hun sa at det ikke var aktuelt å endre den nå, men at det kunne komme endringer i neste stortingsperiode mellom 2021 og 2025.
Fagforbundets leder, Mette Nord kalte det en «krigserklæring».
Så mye vil du tape på svenskekutt i sykelønna
Tillit og grunnbemanning
– Sykefraværsprosjektet og det som skjedde i Mandal når kommunen igjen måtte gå tilbake til den ordinære sykefraværsordningen viser at diskusjonen rundt sykefravær handler om mye mer enn sykelønnsordningen, sier Solfrid Lerbrekk.
– De gode resultatene i Mandal handlet om tett oppfølging fra en god ledelse som også hadde tillit til sine ansatte. Å redusere ytelsene fra sykelønnsordningen handler jo om det motsatte av tillit. Jeg er redd dette ikke vil bidra til annet enn å gi folk som blir syke dårligere råd, fortsetter hun.
– Høyre planlegger angrep på sykelønna
– I tillegg mener jeg det er naivt å tro at det ikke gir konsekvenser å stramme inn på grunnbemanningen. Vi har flere eksempler på at sykefraværet går ned når grunnbemanningen økes.
– Tillit til de ansatte og tilstrekkelig grunnbemanning. Jeg mener det er viktigere for å redusere sykefraværet enn å kutte i sykelønnsordningen, sier Solfrid Lerbrekk.
Uføre som er født mellom 1954 og 1962 vil få mer inn på konto hver måned.
Hanna Skotheim
TROFAST: Morten Andresen og Kari Tennebekk har 24 års historie sammen
Kathrine Geard
Fellesforbundets Jørn Eggum overleverer kravene fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne i Norsk Industri.
Erlend Tro Klette
Kathrine Geard
Pensjonsforliket har to grunnpilarer. Det ene er at folk må stå noe lenger i jobb, den andre er at både myndigheter og partene selv må bidra til at det faktisk blir mulig å ha helse til å jobbe lenger, sier Tuva Moflag.
Sissel M. Rasmussen
EKSTRA: Må du jobbe på de røde påskedagene, blir det noen ekstra kroner i kassa.
colourbox.com