Fagskole for brann- og redningspersonell:

Utsettelsen av ny utdanning for brann- og redningspersonell fører til at flere søker seg inn på andre utdanninger

STOR INTERESSE: Siden juni 2017 har DBS mottatt over 80 henvendelser fra folk som lurer på når og hvordan de kan søke på den nye utdanningen for brann- og redningspersonell.

STOR INTERESSE: Siden juni 2017 har DBS mottatt over 80 henvendelser fra folk som lurer på når og hvordan de kan søke på den nye utdanningen for brann- og redningspersonell.

Werner Juvik

Mikkel (24) er en av dem som søkte seg til en ny utdanning da åpningen av den nye fagskolen brann- og redningspersonell ble utsatt på uviss tid.

2018112909313320181129133209

guro.gulstuen.nordhagen@fagbladet.no

Tidligere i høst skrev Fagbladet om den toårige fagskolen for brann- og redningspersonell som er utsatt på uviss tid på grunn av finansieringsproblemer. Siden juni 2017 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mottatt over 80 henvendelser fra folk som lurer på når og hvordan de kan søke seg til utdanningen og hva opptakskravene er. Av disse anslås 25 prosent å være jenter.

– Det er nok dessverre enkelte som kunne tenkt seg å søke opptak i 2019 som søker seg til andre utdanninger, sier avdelingsdirektør i DSB, Anne Rygh Pedersen.

DSB jobber med etablering av fagskoleutdanning for brann- og redningspersonell. Arbeidet innebærer blant annet utvikling av studie- og fagplaner, utvikling av læremidler og utarbeidelse av nytt regelverk. Det er DSB som planlegger fagskole-utbyggingen sammen med Statsbygg. Veien videre vil være avhengig av de årlige budsjettprosessene.

Vanskelig å planlegge

Mikkel Anton Haarstad (24) er en av dem som har søkt seg til en annen utdanning. Han har tidligere hatt sommerjobb som brannmann og vet at det er det han vil bli. Likevel valgte han i år å starte på ambulansefag ettersom åpningen av fagskolen ble utsatt.

– Jeg vet ikke hvor jeg er i livet den dagen skolen eventuelt åpner. Det at åpningen utsettes gjør det vanskelig å planlegge yrkeskarrieren, sier han.

Selv om karriereveien foreløpig ikke har blitt som Haarstad hadde tenkt, har han ikke gitt opp drømmen om å bli brannkonstabel.

Millioner til fagskole for brannpersonell

– Beklagelig

Selv om åpningen av den nye utdanningen for brann- og redningspersonell er utsatt, tror ikke avdelingsdirektøren i DSB at det vil ha stor betydning for de som har en drøm om å jobbe i brann- og redningsvesenet. Selv de med en annen jobb og utdanning.

– Det er beklagelig at «toget er gått» for enkelte, men jeg tror ikke dette vil påvirke søkermassen, sier Pedersen.

Brannfolkenes fagforeningsleder: – De tråkker på ansatte i brann og redning

OPP I RØYK: Det eneste som er sikkert med fagskole for brann- og redningspersonell nå, er at ingen vet når den kan åpne. Her fra øvelse i Tjellsund, på Norges brnanskole.

OPP I RØYK: Det eneste som er sikkert med fagskole for brann- og redningspersonell nå, er at ingen vet når den kan åpne. Her fra øvelse i Tjellsund, på Norges brnanskole.

Anders Hauge-Eltvik

Søker på lik linje

I dag finnes det ingen egen skole med utdanning for å bli brannkonstabel. For å komme inn på dagens utdanning må man allerede ha en stilling i brannvesenet. Som ansatt får du kurs i eget brannvesen. Du kan også ta kortere kurs gjennom Norsk brannskole.

Skolen, som skal bygges i Tjeldsund, skal utdanne nye brannkonstabler og ikke de som allerede er i yrket.

Det vil sannsynligvis ikke stilles krav om arbeidserfaring eller fagbrev for å komme inn på utdanningen. Det skal være mulig å komme inn med studiekompetanse eller relevant arbeidserfaring. Du søker altså på lik linje med alle andre.

Nå har brannbamsen Bjørnis blitt Youtube-kjendis og mer populær enn Fantorangen

– Jeg vet ikke hvor jeg er i livet den dagen skolen eventuelt åpner. Det at åpningen utsettes, gjør det vanskelig å planlegge karrieren

Mikkel Anton Haarstad (24)

MEST LEST:

Colourbox

Fagforbundet: Disse må prioriteres i årets lønnsoppgjør

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

HELTIDSKULTUR: Fafo-forsker Leif E. Moland (innfelt) mener det er en umulig løsning å fortsette med den turnusmodellen som er mest utbredt i helse- og omsorgssektoren i dag, med 7-8-timers vakter og jobb hver tredje helg, dersom heltidskultur er målet.

Colourbox.com. Innfelt: fafo.no

13-timersvakter vil gi flere hele stillinger, mener Fafo-forskeren. Se turnusmodellene

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Helsepersonell blir oftere smittet av korona enn andre.

Colourbox.com

Helsepersonell blir mest smittet av korona. Og en gruppe ligger på topp

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

LANGT FRA MÅLET: – Vi ikke helt der at stoppeklokka er borte, sier hjelpepleier og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Østensjø, som har jobbet i hjemmesykepleien i bydelen i 23 år.

Per Flakstad

Britt må fortsatt bruke stoppeklokka på jobb i hjemmetjenesten etter 3,5 år med tillitsmodellen

TØFF HVERDAG: Gamle Svinesundbru er åpnet for grensependlere i helsekritiske funksjoner. Likevel, det er en tøff hverdag, med daglige kontroller, sier Karin Stacke.

TØFF HVERDAG: Gamle Svinesundbru er åpnet for grensependlere i helsekritiske funksjoner. Likevel, det er en tøff hverdag, med daglige kontroller, sier Karin Stacke.

Ola Tømmerås

Svenske Karin er lei av køer og kontroll for å komme seg til sykehusjobben: – Vi behandles som om vi ikke er noe verdt

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Da leder av TBU, Geir Axelsen la fram tallene for lønnsveksten i februar i fjor, antydet han at koronaen kom til å ha innvirkning på den økonomiske utviklingen i året som kom. Men virkningen ble mye større enn det Norges fremste økonomer forutså.

Torgny Hasås

Se hvor mye lønna i din sektor steg i fjor. Noen fikk mer enn andre

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy