Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Tirsdag presenterte Kantar TNS det helsepolitiske barometeret for 2019. Regjeringen får terningskast 3,2 for sin innsats for å skape et bedre helsevesen. Det er en nedgang på 0,2 det siste året. Misnøyen dreier seg blant annet om for dårlig bemanning og sviktende eldreomsorg.

På spørsmålet om helsefagarbeidere ikke klarer å gjøre jobben bra nok på grunn av regjeringens helse- og omsorgspolitikk, svarer eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp):

– Det er kommunene som har ansvaret for å sikre at de som oppholder seg i kommunen får nødvendige helse- og omsorgstjenester, og at de dermed har en tjeneste med tilstrekkelig og riktig bemanning, sier eldreministeren til Fagbladet.

Samtidig mener Michalsen at regjeringen gjennom Kompetanseløftet 2020, sikrer at de kommunale helse- og omsorgstjenestene har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Kompetanseløftet er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Hun viser til at det i 2017 ble 5000 flere årsverk i omsorgstjenestene i kommunene. 80 prosent av disse årsverkene er knyttet til personell med helse- og sosialfaglig utdanning.

{F1}

Opp til kommunen

I januar 2018 ble det kjent at Norge får sin første eldreminister. Likevel mener mange velgere at eldreomsorgen svikter. På spørsmål om hvorfor ikke eldreomsorgen blir bedre selv med en egen eldreminister, svarer Michalsen:

– Det er viktig å ha med seg at hovedansvaret for eldreomsorgen ligger ute i kommunene. Hvert år får kommunene frie midler til å bruke på oppgavene de er forventet å levere på. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien vesentlig de siste årene. Kommunene har aldri fått så mye penger som de har fått nå, sier hun.

Eldreminister Åse Michalsen (Frp)

Colourbox.com

Michalsen mener det er opp til kommunen å prioritere riktig bruk av midlene for å styrke tjenestene til de eldre.

– Jeg forventer at de tar dette ansvaret på alvor og prioriterer å gi en god pleie og omsorg i kommunene.

Ikke viktig om det er privat eller offentlig

Privatisering av helse- og omsorgstjenester er også en av grunnene til at flere er misfornøyde med regjeringens helsepolitikk, ifølge Helsepolitisk barometer 2019. Eldreministeren mener ikke det er viktig om tjenestene er private eller offentlige. Det viktige er at de eldre som mottar tjenestene, har det best mulig.

– I Oslo ser vi for eksempel at de private sykehjemmene scorer svært høyt på tilfredshet både blant beboere og pårørende. Ved å åpne for at flere kan tilby gode velferdstjenester, skaper det økt valgfrihet for den enkelte. Regjeringen mener det er viktig å sikre denne valgfriheten og gi økt mangfold i tjenestene som tilbys. Dette kan gjøres ved å åpne for flere aktører, sier hun.

Michalsen viser her til resultatene fra beboer- og pårørendeundersøkelsen i 2016 ved sykehjem i Oslo.

Nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug, mener derimot regjeringen må legge forholdene bedre til rette slik at kommunene og sykehusene kan drive sine tjenester i offentlig regi.

– Regjeringens privatisering av omsorgs- og sykehustjenester bidrar ikke til å løse utfordringene, men skviser ut de ideelle aktørene og gir mindre handlingsrom for fellesskapets løsninger, sier Skoghaug til Fagbladet.

• Tillitsvalgte Bjørn fikk det som han ville i Bærum: Politikerne ga opp privatisering av tre sykehjem

Kjente problemstillinger

Skoghaug mener misnøyen som kommer fram i Helsepolitisk barometer, er kjente problemstillinger innen helse- og omsorgsområdet.

– Tilstrekkelig med bemanning er for eksempel helt avgjørende. Det vil føre til redusert sykefraværet som videre vil bidra til å redusere vikarbruken og vikarbudsjettene, sier hun.

Sissel Skoghaug, AU-medlem i Fagforbundet.

Vibeke Liane

Skohaug mener arbeidstakere yter tjenester av bedre kvalitet hvis de har tid til faglig og etisk refleksjon, samt pauser.

– For at det skal rekrutteres tilstrekkelig med folk til helsefagarbeideryrket og andre helse- og omsorgsyrker, må det tilbys hele og faste stillinger, sier nestlederen.

• Lene jobber ufrivillig deltid og ønsker seg fast stilling. Nå får hun støtte fra Arbeiderpartiet

Ikke overrasket

I årets Helsepolitisk barometer kom det også fram at de største utfordringene Norge står overfor ligger innen helse og omsorg. Det overrasker ikke Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet.

– Det er ikke uten grunn at statsministeren sier vi skal føde flere barn. Vi må bli flere i helse- og omsorgssektoren ettersom det bare blir flere eldre som trenger helsetjenester, sier Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, til Fagbladet.

Hun roser regjeringen for at de har etablert muligheten for å ta fagbrev på jobb. Samtidig mener hun regjeringen må legge til rette for at flere får faste og hele stillinger. Hun mener også helseyrkene må framsnakkes i større grad og så må arbeidstid diskuteres mer.

{s1}

Luther forteller at hun for eksempel har snakket med flere som sier at det aller tøffeste med turnusordningen er å gå fra senvakt til dagvakt. Hun kommer med et forslag til en mulig løsning:

– Alle som runder 50 år kunne for eksempel sluppet å gå fra senvakt til dagvakt når de jobber turnus.

• Med kortere arbeidsdag vil vi alle få et helt annet liv

Mer attraktiv med høyere lønn

Snart starter lønnsforhandlingene for helsefagarbeidere ansatt i kommunene. Lønnsøkning vil være med på å gjøre yrket mer attraktivt, mener Luther.

– Det gjelder også for høgskolegruppene. Vi får ikke nok sykepleiere og vernepleiere ved at de får lav lønn. Flere kommuner har problemer med å rekruttere disse yrkesgruppene. For at det skal bli enklere, må de kunne gi dem høyere lønn.

Nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug, mener også lønn er et viktig virkemiddel.

– I årets forhandlinger med Spekter vil vi forhandle om å få inn et kompetansetillegg for fagarbeidere på sykehus med videreutdanning. Dette er innført i noen helseforetak, men en sentral bestemmelse vil føre til en forutsigbarhet for lønnsutvikling og kan virke stimulerende for at helsefagarbeidere vil ta videreutdanning, sier Skoghaug og legger til:

– Fagforbundet mener kompetanseheving og utdanning skal lønne seg, og dette vil vi vektlegge i forhandlinger for alle avtaleområder.