Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Da Vidar Smalås var 49 år, ble han diagnostisert med Parkinsons sykdom. Sykdommen ødelegger cellene i hjernen som produserer dopamin, som trengs for å overføre bestemte typer nervesignaler mellom hjerneceller. Det forårsaker stive bevegelser, skjelvinger i hender, fingre, kjeve og bein, vanskeligheter med å gjøre raske bevegelser og balanseproblemer. Sykdommen forverres gradvis, og det finnes ingen behandling, annet enn å medisinere symptomene og å forsøke å bremse sykdomsutviklingen.

– Virket som god ordning for meg og arbeidsgiver

Smalås fortsatte i full jobb i mange år i stillingen som teknisk sjef ved Helgelandssykehuset Mo i Rana. Da han innså at han ikke lenger kunne stå i full stilling, fikk han innvilget 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen KLP, og reduserte stillingen sin tilsvarende til 60 prosent.

– Å få uførepensjon fra KLP virket som en god ordning, både for meg og arbeidsgiver. Jeg fikk frigjort tid til å bremse degenereringen av kroppen, og arbeidsgiver fikk nytten av å ha meg mest mulig i arbeid, sier Smalås til Fagbladet.

• Anne (58) gikk i pensjonskassens uførefelle: Sitter igjen med minstesats etter 40 år i arbeidslivet

Er man medlem av en offentlig pensjonskasse, kan man få innvilget uførepensjon på 20 eller 40 prosent, mens man minst må være 50 prosent ufør for å få uføretrygd fra Nav.

Uførepensjonen fra KLP tillot altså Smalås å stå i større stilling enn han hadde kunnet dersom han hadde fått innvilget uføretrygd fra Nav, noe han med sin diagnose mener han ville fått.

{f1}

Frykter dårlig råd

Nå har han jobbet seks år i 60 prosent stilling. I løpet av de årene har sykdommen tatt stadig større kontroll over kroppen hans.

– Jeg er i en situasjon nå der jeg vurderer om jeg skal fortsette i en såpass høy stilling. Jeg bruker ganske mye tid og energi på å holde meg i høvelig form, og merker at jeg greier å yte gradvis mindre på jobb, sier Smalås.

Nå har han stillingstittelen rådgiver innen drift og eiendom, fordi den reduserte stillingen vanskelig lot seg kombinere med personalansvaret han hadde før.

Spørsmålet er om han har råd til å søke om høyere uføregrad. For på grunn av reglene som ble innført med uførereformen i 2015, vil uføretrygden beregnes som 66 prosent av hans 60 prosent stilling. Med en årslønn i full stilling på rundt 750.000 kroner, ville han fått en uføretrygd på rundt 420 000 kroner dersom uføretidspunktet ble satt til da han faktisk ble syk. Uføretrygden hadde da blitt regnet som 66 prosent av maksgrensa på 6G (grunnbeløpet i folketrygden), og er det høyeste man kan få i uføretrygd fra Nav. Men siden uføretidspunktet settes til tidspunktet der inntektsevnen hans blir nedsatt med minst 50 prosent, vil han antakelig i stedet få rundt 297 000 kroner. Uførefella kommer altså til å koste han over 120 000 kroner i året før skatt, dersom han må over på 100 prosent uføretrygd.

{s1}

Uføretrygden beregnes ut fra inntekten man har hatt i de tre beste av de siste fem årene før man blir femti prosent ufør. Regelverket gjør at Nav verken inkluderer uførepensjonen man har fått fra pensjonskassen, eller tar utgangspunkt i inntekten man hadde før man fikk den.

Kan framskynde sykdomsutviklingen

Smalås frykter inntektstapet kan forverre sykdommen.

– Det å ha dårlig råd kan nok påvirke helsa negativt for mange, men for parkinson-pasienter er denne koblingen veldig tydelig, sier han.

Han viser til at det er nettopp mangel på dopamin i hjernen som forverrer sykdommen. Dopamin kalles ofte «lykkehormonet», og skilles ut i hjernen når man har det bra.

Flere studier viser at stress kan forverre sykdommen, og økonomiske problemer er en kjent kilde til psykisk stress.

– Tror du du kommer til å greie å stå i 60 prosent fram til pensjonsalder, da?

– Jeg har en veldig grei arbeidsgiver som legger til rette for at jeg kan jobbe fleksibelt ut fra dagsformen min, som varierer. Men det er ikke veldig sannsynlig at jeg greier å stå i samme stillingsprosent til jeg blir 67 år, sier Smalås.

– Oser av forakt og mistro

Smalås har fulgt debatten om uførefella i Fagbladet i kjølvannet av saken om Anne Kallset, som endte med Navs minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet. SVs Kirsti Bergstø stilte spørsmål om uførefella til daværende arbeids- og sosialminister Hadia Tajik i februar, som blant annet svarte at «dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si» og «at enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølsagt vera uheldig».

• Les svaret fra Hadia Tajik om «uførefella»

– Utsagnet oser av forakt og mistro overfor mottakerne av uføretrygd, og påstanden om at man ikke taper økonomisk, er feil, sier Smalås.

Han mener uføregrad ikke er en absolutt konstant som er mulig å definere for hvert menneske på et gitt tidspunkt.

– I mitt tilfelle, med Parkinsons sykdom, vil graden av funksjonsevne variere. Mange faktorer spiller inn her. Aktuelle arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø, arbeidsgivers mulighet til å tilrettelegge, min fysiske og mentale dagsform, og så videre. Poenget er at «rett uføregrad» ikke kan fastsettes ut fra diagnoser og fysisk tilstand alene. Dersom jeg hadde valgt å kaste inn håndkleet for seks år siden, ville jeg trolig fått fastsatt 100 prosent uføregrad, uten at det ville vært mer rett eller feil enn 40 prosent, sier han.

Kan tape på å jobbe

Han har regnet på det, og kommet fram til at man faktisk kan tape økonomisk på å stå i 60 prosent stilling som han har gjort, framfor å bli 100 prosent uføretrygdet med en gang.

– La oss si at jeg tjente tilsvarende 6G (grunnbeløpet i folketrygden), gikk fem år i 60 prosent stilling og 40 prosent uførepensjon, for så å bli 100 prosent uføretrygdet. Samlet lønn og pensjon i de fem årene ville da vært rundt 2,75 millioner kroner. 100 prosent uføretrygd i samme periode ville blitt samlet 2,1 millioner kroner, altså 650 000 kroner mindre. Men med 60 prosent stilling som beregningsgrunnlag for uføretrygden, ville jeg tapt nesten 170 000 kroner i året sammenliknet med om jeg hadde blitt 100 prosent ufør med en gang. Differansen fra de fem første årene ville bli spist opp på under fire år. Så jo, da har man tapt på å jobbe, sier Smalås, som understreker at han selv har en inntekt på over 6G, slik at regnestykket ikke blir det samme for ham.

Han ble gjort oppmerksom på den såkalte uførefella tilfeldig, gjennom kollegaen Odd Gunnar Bjørstad, som også har parkinson.

Kan tape over en million

Odd Gunnar Bjørstad, som fikk parkinson-diagnosen da han var 39 år, jobbet 80 prosent med 20 prosent uførepensjon fra KLP fra 2015 til 2019, da han ble langtidssykmeldt. I oktober 2021 fikk han innvilget 100 prosent uføretrygd fra Nav.

Ut fra en beregning Nav gjorde for ham da han henvendte seg til dem om uføretrygd, ville han fått 354 561 kroner årlig i uføretrygd dersom uføretidspunktet hadde blitt satt til 2013, da han var i full jobb og fikk parkinson-diagnosen.

Men siden uføretidspunktet ifølge reglene defineres som når inntektsevnen er nedsatt med 50 prosent, er uføretidspunktet hans satt til 2019, da han ble langtidssykmeldt. Dermed er det inntekten hans de fem årene før som danner grunnlaget for uføretrygden, og to av de tre beste årene av dem er dermed år der han jobbet 80 prosent.

Basert på dette får han 302 230 kroner i årlig uføretrygd før skatt. Dermed taper han over 52 000 kroner hvert år på uførefella.

Siden Bjørstad har 20 år igjen til pensjonsalder, kan han til sammen tape over en million kroner, sammenliknet med om han hadde fått beregnet uføretrygden ut fra inntekten han hadde da han ble syk.

Han har to små barn, og får dermed barnetillegg både fra Nav og KLP i tillegg til dette. Fagbladet har ikke regnet på om dette ville vært det samme dersom han hadde hatt høyere uføretrygd.

Kona står for øyeblikket uten jobb, så reglene får store konsekvenser for familien på fire.

– Det oppleves som helt håpløst at det er sånn. Og jeg merker godt at stresset som de økonomiske bekymringene fører med seg, påvirker helsa negativt, sier Bjørstad til Fagbladet.

Han har klaget til Nav i mange runder, og har nå hyret advokat for å få satt uføretidspunktet tidligere enn 2019. Argumentet for det er at han på grunn av sykdommen har vært sykmeldt i lange perioder mens han jobbet 80 prosent, og at inntektsevnen derfor reelt sett var redusert med minst 50 prosent, som altså er lovens definisjon på uføretidspunktet.

Setter sin lit til Marte Mjøs Persen

Odd Gunnar Bjørstad håper imidlertid han slipper å gå til sak. Vidar Smalås på sin side håper han slipper dilemmaet han står overfor mellom å presse kroppen til å jobbe mer enn den tåler, eller å leve de siste årene fram til pensjonsalderen med dårlig råd.

Håpet deres er at Arbeiderpartiet og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen lytter til dem og til samarbeidspartiene SV og Sp, som begge ønsker å rydde opp i regelverket som skaper den såkalte uførefella.

– Her snakker vi ikke om naturlover, disse lovene og reglene er i høyeste grad menneskeskapt. Og det virker sabla enkelt å rette opp i det. Jeg kan ikke drømme om at dette kan ha vært intensjonen når man har laget reglene, når det gir så åpenbart ulogiske og urettferdige utslag. Når en uførereform som var ment å motivere til økt utnyttelse av restarbeidsevne, fører til det stikk motsatte, ja, da er scenen klar for en klarttenkende og handlekraftig minister, sier Smalås med en tydelig oppfordring til arbeids- og inkluderingsministeren.

SV har fremmet forslag i Stortinget om å løse problemet ved å inkludere uførepensjonen fra pensjonskassen i beregningsgrunnlaget for uføretrygden fra Nav. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen ønsker også å stenge uførefella, og mener man bør se på en løsning der uføretrygden beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk og søkte om uførepensjon fra pensjonskassen.

Vidar Smalås har mest sansen for Sps innfallsvinkel.

– Å ta utgangspunkt i inntekten man hadde før man ble syk mener jeg harmonerer bedre med det som burde være intensjonen, enn forslaget som ble fremmet av SV-representantene. Å få med pensjon fra for eksempel KLP i beregningsgrunnlaget hjelper jo, men jeg mener likevel det er prinsipielt feil, sier han.

Arbeiderpartiet har ennå ikke gitt noen klare svar om hva de vil gjøre i saken.

– Det er flere ulike problemstillinger for uføre som vi må finne løsninger på. Både for helt og delvis uføre. Dette vil vi komme tilbake til, og blant annet se i sammenheng med evalueringen av pensjonsreformen, skrev Arbeiderpartiets Tuva Moflag i en sms til Fagbladet før påske.

Da SVs Kirsti Bergstø stilte daværende arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) spørsmål om «uførefella» i Stortingets spørretime, fikk hun følgende svar:

– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket.

Men statsråden tok også en rekke forbehold.

– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skrev hun i svaret.

• Les svaret fra Hadia Tajik om «uførefella»