Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

I disse dager avgjøres pensjonen til over 800.000 ansatte i offentlig sektor. Av tillitsvalgte i fagforbundene i denne sektoren er pensjonsforhandlingene utpekt som noe av det viktigste som skjer i år.

De store arbeidstakerorganisasjonene sitter i hele februar sammen med Arbeids- og sosialdepartementet for å bli enige om hvilke prinsipper som skal gjelde for framtidens offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Målsettingen er å bli enige om en avtale innen 2. mars.

Arbeidsministeren spår tøffe tak om offentlig tjenestepensjon

Partene er allerede enige om noen av hovedlinjene, men det er fortsatt mye de er uenige om. Uansett lurer mange på hvordan de ulike modellene slår du for seg. Er du blant vinnerne eller er du en taper? Det er lett å gå seg vill i jungelen av spørsmål og begreper. Pensjonssystemet er rett og slett komplisert stoff.

Derfor har Fagbladet ved hjelp av rapporten som et partssammensatt utvalg har laget som grunnlag for forhandlingene og pensjonseksperter i Fagforbundet og LO, forsøkt å rydde opp i kaoset slik at du lettere skal forstå hva som står på spill. Her er ti punkter du bør kjenne til om offentlig tjenestepensjon.

1. Hva er egentlig offentlig tjenestepensjon og hvorfor forhandles den nå?

Offentlig tjenestepensjon er pensjonsordninger som kommer i tillegg til folketrygden. Den er opprettet for ansatte i staten, kommunene, helseforetak eller bedrifter med tilknytning til det offentlige.

Bakgrunnen for departementets forslag er at dagens offentlige tjenestepensjon ikke harmonerer med folketrygden etter pensjonsreformen fra 2011. Systemene snakker rett og slett ikke sammen lenger. Det gjelder spesielt årskullene fra 1954 til 1963, som har gradvis overgang til ny opptjeningsordning i folketrygden.

2. Gjelder dette for meg?

Den nye offentlige tjenestepensjonen vil gjelde fullt ut for dem som går av med pensjon om mange år, tidligst langt ut på 2040-tallet.

Hvis du er født i 1962 eller før, vil du få offentlig tjenestepensjon og avtalefestet pensjon (AFP) etter dagens modell. Det vil si den du kjenner som garanterer minst 66 prosent av sluttlønna hvis du har 30 års opptjening eller mer. Det er en kombinasjon av folketrygd og tjenestepensjon som skal oppfylle denne garantien som ikke vil gjelde fullt ut for dem som er født etter 1958, siden pensjonen deres vil bli delvis levealdersjustert som følge av pensjonsreformen i 2011.

Hvis du er født i 1963 eller seinere, er det grunn til å følge med på resultatet av pensjonsforhandlingene som foregår nå. Tjenestepensjonen din vil bli beregnet delvis etter dagens ordning og delvis etter den nye. Her vil det komme overgangsordninger fordi disse ansatte har opptjening i begge ordningene.

Dette mener medlemmene i Norges største fagforbund er de viktigste kravene i årets tariffoppgjør

3. Hva er en påslagsmodell, som partene nå er enige om?

Den nye offentlige tjenestepensjonen blir en påslagsmodell. Det er partene allerede enige om. En påslagsmodell er bygd opp omtrent som folketrygden. Det vil si at en viss prosent av det du tjener, blir spart i en pensjonsbeholdning. Som arbeidstaker bidrar du med noen prosent av bruttoinntekten din hver måned, det samme gjør arbeidsgiveren din.

Dagens tjenestepensjonsordning, som er en såkalt ytelsesbasert modell, beregnes ut fra dine beste 30 år i jobb . Den innebærer at du skal være garantert 66 prosent av sluttlønnen når du går av med pensjon. Hvis du jobber deltid, blir pensjonsgrunnlaget regnet ut fra hva du ville tjent hvis du hadde hatt full stilling, ganget med gjennomsnittlig deltid.

Den nye påslagsmodellen blir annerledes. Her bygges pensjonsbeholdningen din opp år for år. Alle år i jobb teller med i pensjonsgrunnlaget.

Påslagsmodellen skal reguleres i tråd med lønnsveksten. Det vil si at den er tryggere og mer forutsigbar enn innskuddspensjon, som blir forvaltet i aksjefond og der det er du som arbeidstaker som blir sittende med risikoen.

Nå skal 800.000 ansatte få ny offentlig tjenestepensjon

4. Hvem vinner og hvem taper på påslagsmodellen?

For noen vil den nye påslagsmodellen være bedre enn den gamle, for andre blir den dårligere.

Siden du i den nye modellen bygger opp pensjonene din i alle årene du jobber, vil den være gunstig for dem som har en lang yrkeskarriere. Enten fordi de har startet karrieren tidlig, eller at de kan stå lenge i jobb når de blir eldre.

De som har en jevn inntekt gjennom hele yrkeskarrieren, vil også komme godt ut av den nye modellen. Motsatt vil den være mindre gunstig for dem som har en mye høyere inntekt når de går av med pensjon sammenlignet med gjennomsnittsinntekten gjennom karrieren.

De med lang utdanning og tilsvarende korte yrkeskarriere, samt de som av helsemessige grunner ikke kan fortsette å jobbe samtidig som de tar ut pensjon fra de er 62 år, blir taperne av den nye ordningen. De ville heller ikke kommet bedre ut med dagens ordning, på grunn av levealdersjusteringen som ble vedtatt med pensjonsforliket i 2011.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FORUTSETTER ENIGHET: Arbeidsgivere og arbeidstakere i offentlig sektor forhandler nå om ny offentlig tjenestepensjon. De må bli enige om en avtale før arbeids og sosialministeren tar saken videre til Stortinget. Fra venstre: forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS, Mette Nord fra Fagforbundet, Ragnhild Lied fra Unio og Kari Sollien fra Akademikerne.

Per Flakstad

5. Hvorfor er påslagsmodellen gunstig for kvinner?

Påslagsmodellen skiller seg fra den mest vanlige modellen i privat sektor, nemlig innskuddsordningen. Innskuddsordningen utbetales som hovedregel bare i ti år (minst til 77 år). Etter det får arbeidstakeren kun folketrygd. Dette gjør den til en dårligere ordning for kvinner, siden de lever lenger enn menn. Påslagsordningen er imidlertid livsvarig og kjønnsnøytral. Det vil si at både kvinner og menn med lik opptjening og pensjonsbeholdning vil få nøyaktig det samme i pensjon, uavhengig av hvor lenge de statistisk sett kommer til å leve.

6. Blir også påslagsmodellen en levealdersjustert pensjonsordning?

Ja. Det betyr at beløpet du har tjent opp i tjenestepensjon, fordeles på årene fra du tar ut pensjon og fram til du statistisk sett kommer til å dø. Etter pensjonsreformen, der levealderjustering ble innført, beregner Statistisk sentralbyrå (SSB) levealder på alle årskull. Det er denne snittalderen som blir brukt i regnestykket for påslagsmodellen. Resultatet av regnestykket blir din årlige utbetaling av tjenestepensjon.

Tjenestepensjonen fungerer dermed på samme måte som folketrygden: Jo tidligere du tar ut pensjon, jo flere år må den deles på, og jo mindre blir de årlige beløpene du får utbetalt. Eller sagt på en annen måte: Jo lenger du står i jobb, jo høyere årlig tjenestepensjon vil du få.

7. Hva er egentlig partene uenige om?

Partene er altså enige om påslagsmodellen. Andre temaer det kommer til å bli dragkamper om, er hvor mye som skal betales inn i ordningen og om enkelte yrkesgrupper skal kunne gå av tidligere enn andre med såkalte særaldersgrenser.

Et av de vanskeligste temaene i forhandlingene dreier seg om hvordan avtalefestet pensjon (AFP) skal organiseres.

Fagforbundet slakter forslag til nye pensjonsregler

8. Hva står på spill i forhandlingene om AFP?

Det er ennå uklart. Men ut fra rapporten som er laget forut for forhandlingene, er partene – det vil si arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene og regjeringen – enige om at offentlig AFP skal legges om til en tilleggspensjon. Dagens tidligpensjonsordning får du bare hvis du tar den ut før du tar ut alderspensjon.

Når den nå blir en tilleggspensjon, betyr det at du kan ta ut pensjon fra du er 62 år, samtidig som du fortsetter å jobbe. Dette får ingen innvirkning på pensjonsutbetalingen.

Rapporten skisserer to måter dette kan gjøres på: Det ene går ut på at AFP enten kan legges om til å bli lik AFP i privat sektor, eller at den kan slås sammen med tjenestepensjonen som en høyere innbetaling fra arbeidsgiverne.

Arbeidstakerorganisasjonene er opptatt av at ansatte som av helsemessige grunner må slutte å jobbe tidlig, også skal være sikret en god pensjon. Dette kan gjøres gjennom et tidligpensjonstillegg. I tillegg ønsker arbeidstakerorganisasjonene en såkalt betinget AFP som sikrer at også de som ikke har rett på ordinær AFP, kan gå av tidlig uten å tape for mye i pensjonsutbetalinger.

Verken KS eller de andre arbeidsgiverne mener det er behov for det de kaller «kompliserende pensjonselement» og som dessuten vil svekke arbeidslinjen, det vil si et pensjonssystem som skal bidra til at folk står lenger i jobb.

9. Kommer særaldersgrensene til å bestå?

Ansatte som kan gå av med pensjon tidligere enn andre, har slike ordninger av to hensyn. Det ene er hensynet til den ansattes helse og gjelder de som har psykisk eller fysisk tunge jobber. Det andre er de som jobber i stillinger med spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir svekket med årene, for eksempel brannpersonell, patruljerende politi og liknende. Det er i samfunnets interesse at de ikke jobber lenger enn at de har fysikk og helse til å gjøre jobben hundre prosent.

Arbeidsgruppa som har utarbeidet pensjonsrapporten, er enige om at de som er pliktig til å slutte i jobbene sine tidlig, ikke skal komme dårlig ut i en ny tjenestepensjonsordning.

Men de er ikke enige om hvordan dette skal gjøres. Derfor blir også dette en hard nøtt i forhandlingene.

10. Blir pensjonsforhandlingene en del av tariffoppgjøret i år?

Ja. Først må arbeidstakerorganisasjonene bli enige med arbeidsgiverne om en avtale. Hvis de blir enige, vil arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie ta saken videre til Stortinget. Når vi kommer til tariffoppgjørene i offentlig sektor, vil det partene er blitt enige om bli skrevet inn som en del av en ny tariffavtale.

Hvis forhandlerne blir enige om et anbefalt resultat, enten via forhandlinger eller ved hjelp av en mekler, vil resultatet bli sendt ut til medlemmene som kan stemme enten ja eller nei til det.

Så langt Fagbladet kjenner til, er det ennå ikke tatt stilling til om pensjonsdelen, forutsatt at det blir en avtale, vil bli sendt ut som en egen del som medlemmene kan stemme over, eller som en del av hele tariffresultatet.

Lågtlønte har berre hatt 3 prosent lønsauke dei siste ti åra. Medan dei med høgast løn hadde lønsvekst på 25 prosent.