Karin E. Svendsen, Fagbladet

karin.svendsen@fagforbundet.no

Pål Holden (36), miljøarbeider i rehabiliteringsseksjonen i Stavanger, er en av deltakerne i Realkompetanseprosjektet. Han syns han får mye fra fylkeskommunen og kommunen nå som han både kan ta fagbrev og attpåtil skaffe seg studiekompetanse etterpå. Holdens motytelse er en kveld i uka på Ryggjabø videregående skole sammen med de andre prosjektdeltakerne.

– Vi har fått en unik mulighet, mener han.

– Helsefag er framtida

Den unike muligheten består i et lønnshopp fra assistent- til fagarbeiderlønn. Større forståelse for faget teller også.

– Helsefag er framtida. Med fagbrev blir jeg mer attraktiv på arbeidsmarkedet, sier han.

En annen fordel er at han med tida også kan ta høyere utdanning.

Etter kartlegging i kommunen ble han godkjent som deltaker i prosjektet. Etter en realkompetansevurdering i fylkeskommunal regi ble det klart at Holden ikke trengte å ta programfaget kommunikasjon og samhandling. Før sommeren tar han de to andre programfagene, helsefremmende arbeid og yrkesutøvelse. Og for å få bredere praksis, skal han arbeide på helsestasjonen for rusmisbrukere.

Nytt verdisyn

Etter noen år i oljebransjen, valgte Pål Holden å skaffe seg en jobb uten lange perioder med fravær da han fikk barn.

– De er bare små én gang, og den høye lønna kostet for mye, mener han.

Som miljøarbeider møter han mange voksne mennesker som ikke fikk det de trengte som barn.

– Mine egne små problemer stresser meg ikke lenger, sier 36-åringen.

Holden sier han har fått et nytt verdisyn de siste årene. Nå kan han ikke tenke seg annet enn å arbeide med mennesker.

Nye utfordringer

Grete Lill Berge (38) er en av Holdens 15 klassekamerater. Hun grudde seg litt til den første realkompetansevurderingen, hun følte nesten hun skulle opp til muntlig eksamen.

– Men vi pratet jo bare om det jeg jobber med, så jeg ble fort trygg, og det gikk helt greit, forteller hun.

Berge har bak seg sju år på Vågedalen dagsenter hvor hun har hatt en fast 50 prosent stilling. Siden januar har hun arbeidet på en ordinær avdeling på sykehjemmet samme sted, og vil gjerne fortsette der.

Berge er ikke en såkalt rettighetselev, for hun tok fagbrev i kontor og administrasjon for mange år siden. Men det er først nå hun har havnet på rett hylle, så hun setter pris på å få en ny sjanse.

Ny mulighet

Stavanger har som mål at alle ansatte skal ha minst 80 prosent stilling. Samtidig får ingen lenger fast ansettelse uten fagbrev. De får heller ikke økt stilling.

– Assistenter i små stillinger beveger seg i en ond sirkel, sier Wenche Sunde Gilje, leder for rekruttering og kompetanse ved Opplæringskontoret. Hun er derfor glad for at noen av dem nå har fått en reell mulighet til å skaffe seg fagbrev gjennom Realkompetanseprosjektet.

Lærlingordningen med to år på skole og to år på lærlinglønn er ingen god vei til fagbrev for mange voksne.

– Voksne mennesker har som regel økonomiske forpliktelser som gjør det vanskelig å begynne på en utdanning som innebærer reduserte inntekter i flere år framover, sier Siri Eidissen, fagleder for voksenopplæringen i Rogaland fylkeskommune. Dessuten kvier mange seg for å ta fellesfagene matematikk, norsk, engelsk, samfunnsfag og naturfag.

Noe som passer for voksne

Siri Eidissen mener at heller ikke praksiskandidatordningen med fem timers skriftlig eksamen og krav om fem års dokumentert praksis omregnet til hundre prosent stilling passer for alle ansatte uten formell kompetanse. Mange ufaglærte har deltidsstillinger, og det vil derfor kunne ta mange år før de opparbeider seg nok praksis til å dekke praksiskravet.

– Noen voksne uten videregående skole har et godt forhold til skole. Andre har dårlige minner og erfaringer. Mange har et spesielt dårlig forhold til fellesfagene, sier hun.

Realkompetansemodellen som nå prøves ut i Rogaland (se side 32), sikrer deltakerne lønn under utdanning, og de slipper den skriftlige eksamenen.

– Blir du en bedre fagarbeider av å sitte og skrive i fem timer? spør Eidissen. Selv er hun overbevist om at skriftlig eksamen er unødvendig for mennesker som skal fortsette i praktisk pleie og omsorg.

Variert praksis

Faglederen for voksenopplæring i Rogaland tror det er mulig å sikre at ufaglærte blir gode nok fagarbeidere gjennom Realkompetansemodellen hvor deltakernes realkompetanse blir grundig vurdert både før inntak, underveis og i ettertid. Alle hull i teori og praksis skal tettes, enten på skolen eller ute i praksis.

– Det er sluttresultatet som teller. Derfor har vi utviklet en modell som heller ikke stiller krav om at deltakerne må ha fem års praksis fra helsesektoren. Vi tror også annen yrkeserfaring kan være med og bygge opp kompetansen, sier Siri Eidissen.