Jan-Erik Østlie
Leder i Fellesforbundet
Sara Bell og flere andre tillitsvalgte i Fagforbundet kommer i et innlegg 8. mars med kraftige salver mot det de kaller for «de mannsrike LO-forbundene» og herunder særlig oss i Fellesforbundet.
Vi blir beskyldt for å representere «den svake forståelsen for realiteten av kvinners vilkår i det norske arbeidslivet.» Jeg kjenner meg ikke igjen i denne kritikken.
Bell og de andre tar rett og slett feil når Fellesforbundet beskyldes for å være ute etter lavlønnede kvinner i offentlig sektor. Tvert imot – jeg mener de lavlønnede i kommune og stat fortjener hver krone de har fått i tillegg. Min bekymring er knyttet til den generelle lønnsutviklingen hvor vi ser at offentlig sektor i stort løper ifra lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri. Det er min plikt å påpeke dette, uten å bli beskyldt for å være kvinnefiendtlig.
En viktig årsak til denne utviklingen er lønnsfesten vi har sett eksempler på blant toppledere og toppbyråkrater innen stat, kommune og ikke minst i helseforetakene. Den må stoppes. Vi som ønsker en sterk oppslutning om offentlig sektor, og at velferdsoppgavene skal løses i fellesskap, må også ta et ansvar for at lønnsutviklingen i stat og kommune har legitimitet i befolkningen.
Fellesforbundet slåss for de lavtlønnte, og blant dem er det som kjent flest kvinner. I lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør har vi lagt vekt på heving av minstelønningene, egne lavlønnstillegg og styrking av lavlønnsgarantier. Vi har gått inn for egen likelønnspott knyttet til bedrifter der det kan dokumenteres manglende likelønn. Vår kamp mot sosial dumping, nulltimers kontrakter og for hele stillinger har også som mål å sikre mer likelønn.
Den viktigste årsaken til forskjell i lønn mellom menn og kvinner skyldes ulik rekruttering til yrker. Det får vi ikke endret bare gjennom lavlønnsprofil i oppgjørene. Det må også skje ved at kvinner i større grad enn i dag velger yrker med bedre avlønning. Derfor deltar vi for eksempel i arbeidet med å rekruttere flere kvinner til byggfagene.
Jeg blir helt oppgitt når skribentene antyder at Fellesforbundet planlegger å gå inn for en ekstra ferieuke for å hindre reform om reduksjon i daglig arbeidstid. Vi stod sammen med Fagforbundet da LO prioriterte den femte ferieuka. Vi stod sammen med Fagforbundet på LO-kongressen i 2017 da Kongressen enstemmig vedtok å se på mulige framtidige arbeidstidsforkortelser. Vi deltar nå sammen i dette arbeidet. Det arbeidet baserer seg blant annet på det Kongressen sa, nemlig at «hvor raskt og omfattende reduksjonene kan skje, er avhengig av hvor mye av veksten som ellers blir tatt ut i investeringer, i kjøpekraftsforbedringer eller andre velferdsgoder.» Vi har stått sammen om reformer i pensjonssystemet som å sikre at folk kan avslutte i arbeidslivet 62 år på en verdig måte, samtidig med reformer som legger til rette for at de som ønsker å jobbe lenger, kan det.
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
NY RAPPORT: Fagbladet har fått innsyn i en spørreundersøkelse som 221 av landets 260 Nav-kontorer har svart på.
Ørn E. Borgen / NTB
NY UTSIKT: – At jeg tar ting med humor, er bare en overlevelsesgreie, sier Berit Hafsmo, som ble kastet ut fra Skitbyen og nå bor her, i en lavblokk et annet sted i Trondheim.
Berit Baumberger
HTV: Erik Borgersrud er hovudtillitsvald for Fagforbundet på Nav Gamle Oslo. – Dyrtid i samfunnet fører til auka utgifter til sosialhjelp. Samtidig kjem det mange flyktninger som treng vår assistanse, dette utfordrar oss. Vi må jobbe effektivt og godt innan dei økonomiske rammene vi har.
Anita Arntzen
KUNNSKAP: Som pårørende visste Henriksen at morens atferd var svært avvikende.
Kathrine Geard
ENDRET ORGANISERING: – Vi har vært for dårlig organisert og for dårlig på å hevde oss, sier Julianne Schönen (t.h.), sammen med Christina Marie Andersen og papillonen Tussi.
Kristin Svorte