Ida Bing

ida.bing@lomedia.no

– Jeg trodde Kulturhuset lå ved det andre hjørnet av Youngstorget, ved postkontoret, jeg!

Tidligere leder av Fagforbundet Jan Davidsen småjogger nedover en isbelagt Youngs gate i Oslo. Vel innenfor dørene til et noe varmere Kulturhuset, som for så vidt flyttet til andre lokaler for en god stund siden, er det ellers lite Davidsen ikke har oversikt over.

Nå er Jan Davidsen leder for landets største eldreorganisasjon, og ivaretar interessene til en kvart million pensjonister. Tall fra fjoråret viser at det er nær én million alderspensjonister i Norge.

• Pensjonistleder Jan Davidsen: – Pensjonister og trygdede trenger egne tillitsvalgte som kan følge dem til Nav

Antall stemmeberettigede eldre i aldersspennet 67 til 79 år økte med 77.000 i løpet av 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Men det er allikevel fremtidens pensjonister Davidsen nå frir til. Og for å gjøre frieriet så forlokkende som mulig, har Pensjonistforbundet hentet inn eksperthjelp fra Natur og Ungdom for å verve flere medlemmer.

– Det er helt sikkert mange som river seg i håret av hva ungdommen sier, men det er allikevel ungdommer som Greta Thunberg som setter dagsorden, sier Jan Davidsen bestemt.

• Sjeføkonom: Regjeringen har spart 7,5 milliarder kroner på å underregulere pensjonene

Utformet egen policy

I høst utformet Natur og Ungdom egne policy-dokument i samarbeid med Pensjonistforbundet.

Dokumenter for områdene innen likestilling, klima og miljø, samt kultur, er allerede utformet. Et dokument om næringspolitikk og et om flerkulturellhet er i arbeid.

Dokumentene beskriver for eksempel hvordan Natur og Ungdom ser på dagens miljøpolitikk, og hva de mener Pensjonistforbundet bør ha fokus på i sin politikk. For Pensjonistforbundet vet at dette er tema som engasjerer dagens yngre yrkesaktive.

p

– Vi skal være attraktive for de vi ber melde seg inn. Og vi frir til alle, vi, sier Davidsen.

«Alle» vil si alt fra yrkesaktive som kan ta ut første pensjonskrone ved 62 år, til de som har flere år igjen som yrkesaktiv. Målet er å «få tak i» de yngre pensjonistene, slik Davidsen selv beskriver det. Mer spesifikk vil han ikke være.

– Nå har vi hatt fem år med underregulering av pensjon. Så hvis fremtidens pensjonister tror at man kan stole på at Stortinget til enhver tid ivaretar interessene dine, så kommer de fleste til å oppleve at det ikke er tilfellet.

– Så hvordan hjelper ungdommene dere til å verve flere medlemmer?

– For det er ungdommene som har kunnskapen og legitimiteten i debatten. Og vi vil ikke stå utenfor den debatten.

Derfor gjelder det å vise fremtidige medlemmer at forbundet er opptatt av fremtidens politikk, og de endringene som kommer, understreker Davidsen.

Brev på vei ut

– Fremtiden kommer til å dreie seg om forhandlingspolitikk, og det er forhandlinger vi allerede har vært gjennom.

Derfor må du selv være med å engasjere deg for å sikre at du får det du har krav på, sier pensjonsgeneralen. Og det kan ikke gjøres uten å få med seg mangfoldet av organiserte, slik det har vært i yrkeslivet, forklarer han.

Den oppfordringen har Davidsen fremmet lenge, først som forbundsleder i Norsk Kommuneforbund, deretter som leder av Fagforbundet.

Nå er brevene på vei ut i full fart. Allerede er Fellesforbundet, Handel og Kontor i Norge og NTL i gang med å sende ut frieriet fra Pensjonistforbundet til sine medlemmer. For de tre forbundene alene, utgjør det en medlemsgruppe på 280.000.

Videre er det opp til forbundene selv om de vil sende ut brevene til sin medlemsbase.

Målet er ikke at fremtidens pensjonister skal melde seg inn i forbundet nå, men at de skal fortsette å organisere seg den dagen de faktisk går av med pensjon, understreker Davidsen.

Vil vinne tilbake forhandlingsretten

På Davidsens venstre jakkelomme hviler en pin med Pensjonistforbundets logo. «Tydelig, sterk og synlig» er forbundets slagord.

Leder Davidsen er intet mindre, og slår håndflaten lett i bordet mens han snakker om AFP, forbundets kamp for å sikre tjenestepensjonsordning, og det faglige arbeidet forbundet har gjort gjennom de siste tiårene.

– Det er viktig å opprettholde «interessebevakningen», som svenskene sier. Pensjon er tross alt i beste fall to tredjedeler av lønnen din, og du blir mer avhengig av at tiltakene over statsbudsjettet har en innretning og et nivå som gjør at du kan leve noenlunde som før.

Derfor er det ikke kun for å speile mangfoldet i norsk arbeidsliv at Pensjonistforbundet nå ønsker seg flere medlemmer. Forhandlingsretten krever at forbundet har en bred representativitet.

Og forhandlingsretten er noe Jan Davidsen vil vinne tilbake. Den tapte nemlig Pensjonistforbundet for ni år siden.

– Nå blir pensjon regulert med en lik prosent, og da er det lett å se at alt LO slåss for i tariffoppgjøret forsvinner. Du skal ha jobbet lenge med en gjennomsnittlig høy inntekt for å unngå å havne som minstepensjonist, sier Davidsen.

Før pensjonsreformen kom i 2011, hadde interesseorganisasjonene drøftingsrett. LO var sammen med Pensjonistforbundet felles parter i drøftingen med regjeringen.

– Dette var en forutsetning for LO-kongressen i 2005. Om man innførte det nye regimet, skulle Pensjonistforbundet fortsatt ha forhandlingsrett.

Håndflaten treffer bordet igjen.

– Den retten vil vi ha tilbake, sier Davidsen.

Unge beslutningstakere på eldreproblematikk

Davidsen har mye på hjertet, og håndflaten bankes til stadighet lett i bordplaten inne på Kulturhuset.

Når avisene skriver om Jan Davidsen, blir «Den mektige» ofte stående foran navnet hans. Selv mener han det er pensjonistene som er mektige, men at det er de yngre som tar alle beslutningene.

– Vi har eldreråd i Norge i dag fordi eldre er underrepresentert i kommunestyrene og på Stortinget, understreker Davidsen.

Allikevel er det ungdommer som Greta Thunberg som bestemmer, konkluderer han. Derfor er brevet som sendes ut primært en påminnelse om at det er lurt å være organisert, slik at pensjonistene kan påvirke og sikre at generasjonen de representerer har noe å si.

Blant annet trekker Davidsen fram at forskjellene mellom pensjonister vokser, og at det er særlig de 65.000 enslige minstepensjonistene i Norge som blir stående igjen som tapere.

– De som har mindre får det kjøpekraftmessig mye verre. Kvinner har for eksempel ofte lavere pensjon. Kvinner lever lenger enn menn i Norge. Samtidig vil regjeringen avskaffe etterlattepensjon. Det er et paradoks, sier Davidsen.

– Da vi fikk AFP-en i sin tid var dette et begrep for å komme ut av økonomisk vanskeligere tider, og for å sikre konkurranseevnen. Men det har ført til lavere rammer for pensjonistene, og de yrkesaktive har fått kompensert gjennom reformen, legger han til.

Så hvorfor se til ungdommen?

At Davidsen engasjerer seg for de eldres fremtid, er det liten tvil om. Så hvorfor skal han snu seg til de som har flere år igjen som yrkesaktive?

– Skal vi klare det faglige arbeidet, så trenger vi mangfold. Folk som vet hvordan boliger skal bygges for å tilrettelegge for de eldre, folk som kjenner til helsesektoren, samferdselssektoren og næringspolitikken. Vi må ha med folk som vet hvordan tjenestetilbudet skal og bør være, sier Davidsen.

Et stadig mer digitalisert samfunn gjør også at samferdselen, tjenestetilbudet og boliger må tilpasses.

– I dag blir folk oppfordret til å bo lengst mulig hjemme. Det innebærer å bytte bolig for mange. Folk selger jo rekkehuset sitt for å komme på ett plan. For å klare det er du oppe i noen millioner i lån. Vi må ha forutsigbarhet til å klare det, sier pensjonistgeneralen og dunker igjen neven i bordet.

Så Davidsen er åpen om at Pensjonistforbundet trenger de yngre. Og at de vil vise fremtidens pensjonister at de tar tema som de unge er opptatt av, på alvor.

– Hovedproblemet i dag er at mange ikke tenker at de skal organisere seg senere i livet. De drar på det når vi nevner Pensjonistforbundet, fordi de ikke føler seg så gamle.

Han legger til:

– Hvis vi glipper på våre rettigheter, vil ungdommen heller aldri få dette igjen. Vi har hatt en materiell vekst, en god helse og gode boliger. Alt dette som ungdommen i dag begynner å bli nervøse for. Vi må se dette som generasjonsoverskridende, og vi må samarbeide.