Familien eier nesten ingenting etter at de flyktet til Norge og bodde åtte år i kirkeasyl. Staten krever nå nesten en halv million kroner for sakskostnader. Det får støttespillerne til å rase.

INGEBORG V. RANGUL

Ingeborg.rangul@fagbladet.no

Etter at familien Johnson fikk oppholdstillatelse og skulle stable et nytt liv på beina, kom gjeldskravet fra staten. I dag er det på nesten en halv million kroner.

– Jeg kan aldri drømme eller lage meg en framtid, sier Dilani.

I dag bor hun i en leilighet sentralt i sentrum av Finnsnes sammen med foreldrene. Etter over åtte år på et rom på seks ganger seks meter som fungerte som familiens soverom, stue og kjøkken, har hun fått sitt eget rom.

Hun trenger ikke lenger å dele bokhylle med kirkens barnesangbøker og klesskapet med kirkens legoklubb.

Slik bodde Dilani i kirkeasylet.

Staten krever omkostningene

Dilani satt i kirkeasyl i Finnsnes kirke i Senja kommune sammen med faren Antonipillai Johnson Collin og moren Mary Angela Johnson Collin. De kom til asylmottaket på Finnsnes høsten 2009, etter å ha flyktet fra Sri Lanka rett etter borgerkrigen som endte i en blodig massakre av titusener av tamiler.

Familien er tamilske katolikker og arbeidet for separatistbevegelsen tamiltigrene (LTTE).

Etter å ha fått avslag på asylsøknaden rømte familien i kirkeasyl den 18. september 2014.

En budsjettavtale mellom Ap, Sp og SV i 2022 sikret at familien fikk bli. Der ble de tre partiene enige om en «engangsløsning» som gir «opphold på humanitært grunnlag til utlendinger som per 29. november 2022 har sittet i kirkeasyl i minst fem år».

Familien har vært gjennom flere runder i rettsvesenet og staten krever nå saksomkostningene.

Dilani (34) får komme ut av kirka etter åtte år. Nå skal hun finne fram skøytene.

Engangsløsning

På spørsmål fra Vårt Land om kravet vil bli slettet, svarer statssekretær Even Eriksen (Ap) i Justisdepartementet at budsjettavtalen hvor familien fikk oppholdstillatelse var en «engangsløsning på en fastlåst situasjon for et lite antall personer, som ikke omhandlet eventuell ettergivelse av saksomkostninger. Løsningen vil ikke bli gjentatt».

På e-post skriver Eide videre:

– Parter som ønsker å få ettergitt et sakskostnadskrav, kan fremme en anmodning om ettergivelse. Statens innkrevingssentral skal normalt behandle anmodninger om ettergivelse.

– Justis- og beredskapsdepartementet har ikke mottatt noen anmodning om ettergivelse i denne saken. Vi har dermed ikke vurdert eller tatt stilling til saken. Eventuelle anmodninger om ettergivelse fra familien vil bli behandlet i tråd med vedtatte retningslinjer om ettergivelse av sakskostnadskrav.

Eier ingenting

Hilde Midthjell er støttespiller til familien. Hun synes det er frustrerende at Justisdepartementet svarer at familien må søke Justisdepartementet, uten at noen har informert familien om dette. De hadde allerede på dette tidspunktet sendt søknader om ettergivelse til Statens innkrevingssentral.

Der ble de møtt med at det etter Statens innkrevingssentrals vurdering ikke «foreligger en situasjon hvor skyldneren har særdeles dårlig økonomi» eller «andre særlige forhold av betydning». 

NEDGRAVD I SAKSPAPIRER: Hilde Midthjell i støttegruppa har gått gjennom alle sakspapirer og all dokumentasjon for å kartlegge hvor feilene oppstår, og sett på hvor i asylsystemet det svikter. Målet er å få politikerne til å innse at rettssikkerheten ikke er god nok slik at lovregler blir justert og asylsøkere får et bedre rettsvern.

Privat

– Familien eier ikke «nåla i veggen». De har flyktet fra krig uten noen eiendeler og foreldrene vil være minstepensjonister resten av livet. Fram til tidspunktet hvor de fikk oppholdstillatelse har de ikke hatt lov å ta lønnet arbeid slik at de kunne spare noe som helst.

– Hvordan kan de betale 450.000 i gjeld med 12,5 prosent rente og gebyrer som gjør gjelden stadig større?

Midthjell sier videre at familien likevel har forsøkt å klage igjen til Statens innkrevingssentral får å opplyse om situasjonen. Men de har bare fått krav, purringer, varsel om tvangspant og tvangsinndrivelse. Det førte til at det i sommer var mindre penger på kontoen til faren og datteren, enn det koster å klage.

Byråkratisk runddans

I dag jobber støttegruppa med å ferdigstille en søknad om ettergivelse som skal sendes til Justisdepartementet og regjeringen.

Hovedargumentene i søknaden er ikke bare familiens økonomiske situasjon, men at støttegruppa mener at staten har behandlet familien feil og i strid med loven. Familien burde dermed ha fått innvilget opphold på et langt tidligere tidspunkt.

Midthjell peker på at i løpet av prosessen for oppholdstillatelse, skaffet familien 25 vitner og annen dokumentasjon som viste at de hadde en kjent tilknytning til LTTE og at det ville være farlig for dem å returnere. Alt dette ble ikke tatt på alvor i saksgangen.

Grete Wold fra SV sier til både Klassekampen og Vårt Land at det ikke var intensjonen med amnestiordningen at familien skulle bli ilagt statens saksomkostninger, som de mener er uhørt. 

UHØRT: Grete Wold mener det er uhørt at familien blir ilagt statens saksomkostninger.

Håvard Sæbø

– Havner søknaden bare tilbake hos Statens innkrevingssentral frykter vi en ny byråkratisk runddans. Alt koster enda mer arbeid og advokathonorarer og er psykisk drenerende for familien som er svært nedkjørte nå.

– Støttegruppen og familien ber derfor om at dette ryddes opp politisk. Vi håper noen i regjeringen tar ansvar og viser at de virkelig bryr seg om de svakeste i samfunnet, sier Midthjell.

Videregående til høsten

Mens det jobbes i kulissene, forteller Dilani at hun sliter med konsentrasjonen og føler seg veldig sliten.

– Jeg tenker bare på hvordan vi skal klare å betale for oss. Jeg har ikke fast jobb, bare en tilkallingsjobb i kirken. Alle pengene jeg har tjent til nå, har forsvunnet for å betale gjelden.

Hun lovpriser hjelpen de får fra støttegruppen og venner som virkelig står på for familien. Akkurat nå er det stille, men hun stoler på Midthjell.

– Hun er en klok dame som kjemper for et rettferdig system. Takk og pris for henne.

Familien venter også på å få pass tilsendt fra Sri Lanka. Noe Dilani vet vil ta tid. Uten pass får de ikke tilgang på BankID, og hun kan ikke ta sertifikat. Oppholdstillatelsen i Norge må i tillegg fornyes hvert år.

Noen planer mens hun venter på hva som vil skje har Dilani laget. Til høsten skal hun ta siste året på videregående skole.

Da hun kom til Norge, var hun 21 år gammel. I dag er hun 36.

– Etter videregående håper jeg å starte på økonomi og administrasjon. Jeg jobbet i bank på Sri Lanka. Mest av alt trenger jeg fred i sinnet.

Kjempet for egen tamilstat

Tamiltigrene (LTTE) er en separatistorganisasjon på Sri Lanka som har kjempet for en selvstendig tamilstat. Konflikten mellom tamiler og singalesere (den største folkegruppen i landet) førte til borgerkrig på Sri Lanka i perioden 1983–2009. Da de ble nedkjempet på Sri Lanka i 2009, rømte den LTTE-tilknyttede Collin-familien til Norge. Her fikk de avslag på søknaden om opphold.

Familien klagde til Utlendingsnemnda (UNE) og trakk inn sitt sterke forholdet til LTTE. Norske utlendingsmyndigheter mente Antonipillai Johnsen Collin hadde holdt opplysninger tilbake under det første intervjuet, og familien ble pålagt å reise hjem til Sri Lanka.

Familien flyktet i kirkeasyl i Finnsnes kirke i september 2014, etter avslag på opphold.