IKKE VIRKELIGHETEN: - De fleste som jobber hver tredje helg kommer ikke over 289 timer i året. Personlig opplever jeg at de nye helgetilleggene er vedtatt uten rot i virkeligheten, skriver Hilde Lende Aune.
Øivind Hovland
Hjelpepleier og yrkesseksjonsleder Helse og sosial, Fagforbundet Askøy
Natt til 1. mai ble partene enige om et anbefalt forhandlingsresultat for kommunene, og vi unngikk brudd i forhandlingene med KS. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sa i etterkant av forhandlingene at hun var fornøyd med at vi skal få økt kjøpekraft. Jeg jubler derimot ikke over de nye helgetilleggene.
Selv er jeg hjelpepleier, og jeg er av den oppfatning at det ikke vil bli flere som vil si ja til mer helgejobbing etter de nye satsene. Mange har barn og familie og ønsker å prioritere dem i helgen, og det har de all rett til.
Uten rot i virkeligheten
Jeg jobber hver tredje helg, og så tar jeg noen ekstra vakter på lørdager eller søndager av og til. Til sammen jobber jeg omtrent 220 helgetimer i året. Det vil si at jeg mangler omtrent 80 helgetimer før jeg blir omfattet av de nye helgetilleggene på 100 kroner hvis jeg jobber mer enn 289 timer. Skal jeg dra nytte av det, må jeg jobbe rundt seks helger ekstra i året.
De fleste som jobber hver tredje helg, kommer ikke over 289 timer i året. Personlig opplever jeg at de nye helgetilleggene er vedtatt uten rot i virkeligheten.
Slik blir lønnstilleggene etter kommuneoppgjøret
Korte vakter
Vi kan risikere at arbeidstakere sier ja til å jobbe hver lørdag og søndag for å komme opp i det timeantallet som gir mest uttelling. Hva med arbeidstakere som har korte vakter? En kollega av meg jobber for eksempel 11 timer i løpet av en helg. Hun jobber til sammen 170 helgetimer i året.
For at hun skal komme oppi 289 timer i året, må hun jobbe mer enn hver tredje helg. Da har hun ikke engang begynt å tjene få noe særlig ekstra tillegg annet enn 53 kroner i timen.
Frykter at ansatte blir utslitt
For at vi skal ville jobbe mer helg, må vi få belønning fra første time. Slitne kropper orker i utgangspunktet ikke å jobbe mer helg. Spesielt ikke når bemanningen i helgene er lavere enn resten av uka. Kanskje blir man likevel fristet til å jobbe flere timer for å få mer penger.
Da frykter jeg i så fall at de som allerede har vondter i kroppen, sliter seg helt ut. Vi jobber tross alt døgnet rundt allerede.
Presiserer dårligere
Det er feil at belønningssystemet skal fungere slik at man skal jobbe lengre vakter å få bedre betalt uten å jobbe mer helg. Vi trenger ikke flere uforsvarlige lange vakter. Forskning viser dessuten at man presiserer dårligere mot slutten av vakten hvis man jobber lange vakter.
Se for deg et sykehjem med ti demente som er urolige både fysisk og psykisk. Hvis de ansatte jobber lange vakter er det begrenset hvor god omsorg de vil kunne gi pasientene mot slutten av en lang vakt.
Til syvende og sist tror jeg det vil ende opp med at arbeidstakere blir for utslitt og må gå ned i stillingsprosent. Da ender vi ikke opp med å løse problematikken rundt deltid, slik Mette Nord påpekte etter forhandlingene var i havn. I stedet vil flere ansatte komme til å jobbe deltid.
Vil nye helgetillegg gi mindre deltid?
Økt grunnbemanning
For å gjøre situasjonen bedre for alle ansatte må grunnbemanningen opp. Man må se vekk fra helgebemanningen. Det er like mange beboere som skal ha hjelp uavhengig av om det er en lørdag eller en tirsdag.
Ikke i nærheten
Jeg visste hva jeg gikk til da jeg utdannet meg til hjelpepleier, og jeg tar gjerne to helger ekstra i året for å få 100 prosent fast stilling. Men hvis man ikke er i nærheten av å oppnå timeantallet på 289 ved å ta på seg to ekstra helger et år, hvorfor skal man gjøre det da?
Det finnes noen som kan komme godt ut av dette, og det er de som har fulle vakter og jobber annenhver helg. Alle vi andre er ikke i nærheten av å komme godt ut av de nye helgetilleggene.
For at vi skal ville jobbe mer helg, må vi få belønning fra første time
OMSKOLERT: Rune Lundquist gikk fra bruker til medarbeider på Sagatun. – Jeg ble bedre av å hjelpe andre, sier han.
Werner Juvik
MISNØYE: Sammen med sine kolleger står Inger Marie Hagen ved OsloMet bak Medbestemmelsesbarometeret. Den viser at mer enn hver femte arbeidstaker gir uttrykk for misnøye med ledelsen.
Kasper Holgersen
SKÅL: 43 prosent av norske arbeidstakere må selv betale for julebordet selv.
Colourbox
– Vi er overrasket over den sterke økningen ettersom svakere kronekurs har ført til høyere levekostnader i utlandet, sier Nav-direktør Hans Christian Holte.
Hanna Skotheim
Offentlig ansatte renholdere er en gruppe som har særaldersgrense. For å få særalderspåslaget som regjeringen foreslår i nye pensjonsregler må de kunne dokumentere stillingsprosent og at de faktisk hadde stilling med særaldersgrense 30 år tilbake i tid.
Werner Juvik
NAV-ANSATT: Fardowsa Qambi har jobbet som veileder ved Nav i bydel Sagene i Oslo i to år.
Jo Straube
Hilde Lende Aune
Eivind Senneset
IKKE VIRKELIGHETEN: - De fleste som jobber hver tredje helg kommer ikke over 289 timer i året. Personlig opplever jeg at de nye helgetilleggene er vedtatt uten rot i virkeligheten, skriver Hilde Lende Aune.
Øivind Hovland
Hilde Lende Aune
Eivind Senneset