Fra grasrota

Helsefaginstruktør: Det er for store forskjeller på å være instruktør for lærlinger i Norge

2019032609530720190410203756
INGEN SPØK: - Å være instruktør er ingen spøk. Du skal være en rollemodell, en veileder og en ekspert. Noen ganger er du til og med som en forelder for lærlingen, skriver grasrotstemme Hilde Lende Aune.

INGEN SPØK: - Å være instruktør er ingen spøk. Du skal være en rollemodell, en veileder og en ekspert. Noen ganger er du til og med som en forelder for lærlingen, skriver grasrotstemme Hilde Lende Aune.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Som instruktør skal du sette deg inn i opplæringsloven, fagets læreplan, lærlingens utdanningsløp, du skal veilede i praksis, du skal veilede oppgaver og du skal være en rollemodell. Hvor skal vi finne tiden til dette når vi også skal gjøre jobben vi er ansatt til å gjøre?

Hjelpepleier og yrkesseksjonsleder Helse og sosial, Fagforbundet Askøy

Året er 2000, og jeg skal velge studieretning for de neste årene. Jeg vet verken hva jeg vil bli eller hva jeg skal velge av utdanning. Ta studiekompetanse, sier rådgiveren på ungdomsskolen der jeg går.

Nå er det ti år siden jeg ble ferdig som hjelpepleier med studiekompetanse. Jeg gjorde som rådgiveren min sa. Nå, etter flere år i yrket, har jeg vært så heldig å bli spurt om å være instruktør i mitt eget fag. Jeg sa det ville være en ære å få lov å veilede helsefaglærlinger.

Ønsket meg samme oppfordring

Jeg har nettopp deltatt på mitt første instruktørkurs i regi av min fylkeskommune. Jeg ble glad da innlederen fortalte at dagens ungdom blir oppfordret til å søke yrkesfag istedenfor studiekompetanse. Spesielt glad er jeg for det fordi vi vil ha stor mangel på fagkompetanse om noen år. Jeg skulle ønske jeg ble oppfordret til det samme da jeg skulle velge fag.

Innlederen sa også at fag må veilede fag. I skolen går ofte lærlingen i barne- og ungdomsarbeiderfaget sammen med læreren, og lærlingen i helsefag går sammen med sykepleieren. Det kan være hensiktsmessig i noen tilfeller, men jeg mener det bør stilles større krav til at fag skal veilede fag, altså at en hjelpepleier som meg skal veilede en lærling i helsefag.

Lar vi useriøse arbeidsgivere ta inn lærlinger?

Forskjellig praksis

Etter å ha fått mer innsikt i instruktøroppgaven har jeg innsett hvor lite det tilrettelegges for dem. Jeg har for eksempel forstått at det er forskjell på å være instruktør i en kommune sammenlignet med en annen.

I noen kommuner får instruktører ett lønnstillegg, mens instruktøren i andre kommuner blir belønnet med en fridag hver annen måned. Det betyr at hvis lærlingen er på et arbeidssted i fem måneder, får instruktøren bare to fridager.

Det er også noen kommuner som krever at instruktøren skal ha kurs i veiledningsmetodikk, mens andre kommuner ikke krever dette. Og så er det forskjell på hvor mye veiledning i uka lærlingen har krav på. I min kommune har lærlingen krav på 30 minutter. Spør du meg, trenger vi lengre tid enn 30 minutter til å reflektere og å stille spørsmål. Til sammenligning, vet jeg om andre kommuner hvor instruktør og lærling har én hel time sammen.

Endelig kan du søke om å ta fagbrev på jobb med full lønn

Hvor skal vi finne tiden?

Å være instruktør er ingen spøk. Du skal være en rollemodell, en veileder og en ekspert. Noen ganger er du til og med som en forelder for lærlingen.

Du skal også sette deg inn i opplæringsloven, fagets læreplan og lærlingens løp. Du skal følge opp oppgavene lærlingen skriver, du skal skrive vurderinger på han eller hun og du skal veilede lærlingen i praksis.

Hvor skal vi finne tiden til dette når vi også skal gjøre den jobben vi er ansatt til å gjøre?

Vi må forhandle

Vi instruktører trenger gode retningslinjer og maler for å gjøre det som trengs i møte med lærlingen. Derfor bør Utdanningsdirektoratet lage sentrale forskrifter på hvor mange timer veiledning i uka instruktøren skal få til rådighet.

I tillegg bør partene i arbeidslivet forhandle frem eventuelle lønnstillegg for instruktører. Lønningen din bør ikke vurderes ut fra hvor du bor i landet.

Ikke nok tid

Jeg foreslår også at hver kommune og hvert fylke oppretter egne faggrupper med instruktører. I min kommune finnes det ikke noe sted hvor instruktørene i mitt fag møtes. I dag er det bare satt opp et møte per år, og det er med alle instruktørene i alle fag. Når du er ny som instruktør, er ikke det nok.

Med egne faggrupper vil vi kunne få et konkret forum der vi kan fremme gode forhold både for lærlingen og for instruktøren.

Vi må bli kjent

Ellers mener jeg instruktøren bør få tilstrekkelig med tid utenfor arbeidsplassen til å ta imot en ny lærling, gi han eller hun den informasjonen som trengs, avklare forventninger og gi lærlingen omvisning der han eller hun skal jobbe. Ja, rett og slett bli kjent.

Slik det er i dag, må ofte lærlingen følge etter instruktøren når han eller hun for eksempel gjør morgenstellet. Selve introduksjonen og omvisningen blir satt på vent fordi man ikke har tid.

Må ha klare retningslinjer

Den første dagen er den viktigste for lærlingen og instruktøren. Og som instruktør ønsker vi vel alle å skape dyktige, nye fagarbeidere?

Dette må det legges til rette for, og da må vi ha klare retningslinjer som gjelder over hele Norge.

Vi instruktører trenger gode retningslinjer og maler for å gjøre det som trengs i møte med lærlingen