Oscar Aaslund Hovin

Nattevakt i hjemmebaserte tjenester og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Melhus

Kjære kommunepolitiker,

Mennesker er mennesker. Ikke salgsobjekt.

Hvorfor skriver jeg dette? Vel, i dag legges flere tjenester ut på anbud. Flere av dem er omsorgstjenester til sårbare brukergrupper som trenger assistanse og helsehjelp stort sett hele tiden. Jeg har selv vært innom Doffin, som er en offentlig anskaffelsesportal som norske kommuner, fylker og andre offentlige organer bruker for anskaffelser av ulike produkter og tjenester. Det kan være alt fra brøyting av kommunale veier til rehabilitering av bygg og heldøgns bo- og omsorgstilbud til sårbare grupper i samfunnet.

Jeg har sett over flere av de offentlige tjenestene som legges ut på anbud, særlig de som omfatter heldøgns bo- og omsorgstilbud som legges ut på anbud. Eller, jeg leser det heller som at mennesker legges ut på anbud.

Betaler mye

Jeg har for eksempel sett at en norsk kommune har lagt ut en tjeneste som innebærer helsehjelp og praktisk bistand i hjemmet på anbud. Tjenesten skal gis til en ung person som utagerer og har psykiske lidelser. Vedkommende trenger bistand på de fleste livsområder fra å ivareta egen helse, til ivaretakelse av sosialt liv, til aktivisering og styring av atferd. Foruten helsetjenester i hjemmet ber også kommunen om at leverandøren skal stille med boligmasse som personen skal bo i.

Selv om kommunen skriver at det er tjenestene som omfattes av anbudet, er jo dette tjenester som går utover noens liv og bosted.

Da vil jeg gå så lang og si si at det er mennesket som legges ut på anbud. Og det er ikke lite penger som legges i anbudskonkurransen. Kommunen er nemlig villig til å betale 8,5 millioner kroner per år til dem som er villig til å ta denne unge personen under sine vinger.

Her kan de komme til å droppe framtidige bussanbud

Auksjon

La oss nå si at det faktisk er mennesker som legges ut på anbud og les følgende eksempel:

En annen norsk kommune har lagt ut et barn med Asperger syndrom og psykiske lidelser på anbud. Barnet kan være utagerende, så det er viktig at sikkerheten ivaretas. Barnet trenger egentlig støtte til det meste hen foretar seg i hverdagen. Og så her betaler kommunen godt. De som vil ha barnet, kan få rundt 6,9 millioner kroner per år.

Vernepleier Cato Brunvand Ellingsen har tidligere stilt spørsmål ved denne praksisen. Han mener slike anbudskonkurranser fører til at personer med bistandsbehov gjøres til objekter. Jeg er enig. Det minner mer om en auksjon, og det er ikke dødsbo som skal auksjoneres bort, det er mennesker.

– Nå må politikerne slutte å sette ut renovasjon på anbud

Stiller lite krav

Tenk deg at den unge personen som utagerer og har psykiske lidelser, er barnet ditt, din søster eller bror. Skal vi godta at våre mest sårbare brukergrupper blir lagt ut på anbud til offentlig beskuelse? For meg er ikke det et spørsmål engang. Selvfølgelig skal vi ikke det.

Det er mange kommuner som legger disse offentlige tjenestene eller menneskene, ut på anbud. Både store og små, rødgrønne og blå. Hittil har jeg foreløpig ikke sett noen kommuner som synes kvaliteten på selve tjenesten er viktigere enn prisen. I tillegg finner jeg få kommuner som stiller krav om arbeidsforholdene og anstendig lønn til de ansatte i underleverandørene.

Kjære kommunepolitiker, la mennesker være mennesker og krev gode og ryddige lønns- og arbeidsvilkår til kommunens underleverandører.