Oscar Aaslund Hovin

Helsefagarbeider

Dette er og blir en bootcamp i solidaritet, skrev jeg i Fagbladet da jeg prøvde å se inn i spåkula for 2023. For folk flest, ble det et forferdelig år. Hva nå?

– Ingen fet fest, akkurat

Etter flere år hvor prisene steg mer enn lønningene, hadde mange håp om at det ville bli bedre etter lønnsoppgjøret som i vår endte opp med ei ramme på 5,2 prosent. Det ble ingen fet fest akkurat, selv om jeg ved første øyekast beskrev det som en lønnsfest for kommunal sektor. Skal vi fokusere på det positive, må det nesten bli at arbeidsgivernes lomme er dypere enn hva man tidligere kanskje har fått inntrykk av.

Prisene har gått opp mer enn lønna i både 2021 og 2022, noe som har bidratt til at mange av oss har litt over en månedslønn mindre å rutte med i året, ifølge denne artikkelen i Fagbladet.

De som påvirkes mest av dette, er nok de som allerede tjener minst. Langt flere enn før har blitt stilt overfor valg de tidligere har sluppet. Mat, strømregning eller sovepose til 9-åringens overnattingstur?

Assistenter og fagarbeidere står også i matkø

Matkøene øker, og mange reagerte kraftig da arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna spurte om folk sto i matkø fordi de kunne, eller fordi de måtte. Det gikk ikke upåaktet hen, og skapte en debatt som stortingspolitiker Mímir Kristjánsson kastet seg inn i. Alt Brenna gjorde, var å sitere funnene fra en Fafo-rapport, som viste at det var forskjell på de som benyttet seg av mattilbud. Mens noen ikke hadde råd til mat, var det andre som sto i kø for å spare inn på matbudsjettet.

I de stadig økende matkøene finner vi ikke bare arbeidsløse og folk som lever på trygd, men også arbeidende fattige. Om jeg skal gjette, er flere av disse assistenter og fagarbeidere.

Det er liten tvil om hvem som har hatt størst økning i grunnlønna om vi sammenligner lønnsoppgjørene de siste 19 årene i kommunal sektor for de med ti års ansiennitet. De som har mest i grunnlønn fra før, har økt 103.400 kroner mer enn de med lavest grunnlønn i løpet av disse årene. Prosentvise oppgjør har nok en del av skylda for dette. Samtidig, lønn er komplisert, og grunnlønn viser ikke hele bildet. Det er en av mange indikatorer, i likhet med for eksempel ulike tillegg og pensjon.

Eva Ler Nilsen

Jeg er iallfall ikke i tvil om hva som er riktig prioritering – det vil være vanskelig å løfte de som har minst med prosentoppgjør. Løfte fra bunn, vedtok Fagforbundets landsstyre som sitt mål inn mot neste års lønnsoppgjør.

– Perverst og skammelig

Det var knyttet mye spenning til mellomoppgjøret i vår. Først ut var frontfaget, altså privat konkurranseutsatt sektor. Enkelt forklart, så er resultatet fra forhandlingene i frontfaget styrende for lønnsutviklingen til resten.

Allerede i mars spådde NHO-sjef Stein Lier-Hansen at arbeidsfolk ville bli lønnstapere i 2023. Han var tidlig ute med å yppe til munnhoggeri med LO-toppene da han ba fagbevegelsen belage seg på reallønnsnedgang.

– Perverst og skammelig, kom det kontant fra Jørn Eggum i Fellesforbundet, som reagerte kraftig på NHO-toppens uttalelser. Med tanke på at flere toppledere i privat sektor hadde en lønnsvekst på 21,3 prosent, er det enkelt å forstå Eggums harme.

Forhandlingene i frontfaget endte på 5,2 prosent lønnsøkning, men forhandlingsleder for LO-kommune Mette Nord og LO-leder Peggy Hessen Følsvik krevde mer til de om lag 500.000 ansatte i kommunene og fylkeskommunene. Resultatet for vår del ble 5,4 prosent.

Ingen god stemning

En del av kritikken på frontfagsmodellen som retningsgiver i lønnsoppgjør, går på hvordan den påvirker lønnsutviklingen til yrkesgrupper utenfor frontfaget. Norsk Sykepleierforbund har flere ganger tatt til orde for å praktisere frontfagsmodellen annerledes.

Det vil de nok gjøre i 2024 også. Da blir spørsmålet hvem som skal få mindre for at jeg som helsefagarbeider og mine sykepleierkollegaer skal få mer? Barnehageassistentene og renholdsoperatørene? Det vil neppe føre til særlig god stemning.

Kanskje er det vår tur nå?

Jeg er redd for at ekstraordinære løft til enkelte yrkesgrupper vil få negative konsekvenser. Lavere organisasjonsgrad er en av konsekvensene. Hvor mange gidder å være organisert om man ikke blir prioritert, liksom? Det er ingen farbar vei å gå. Det kan ende opp med å bli tidenes sureste lønnsoppgjør, hvor alle sitter igjen som tapere. Vi vil ikke få i både pose og sekk.

Når Fellesforbundet varsler at de er klare for streik og har ei streikekasse på én milliard, er det duket for en thriller i de kommende lønnsforhandlingene. Resultatet av en eventuell streik vil påvirke langt flere enn bare medlemmene i Fellesforbundet. Fjorårets lønnsforhandlinger er et synlig bevis på det.

La oss håpe at 2024 blir året hvor lønningene øker mer enn prisene. Fasiten sitter vi med om ett år. Kanskje blir det vår tur nå?

Alle gode tanker fra meg – jeg ønsker deg et godt nytt år.

I tillegg til å være grasrotskribent i Fagbladet, har Oscar ulike roller i Fagforbundet. Hans meningsinnlegg i Fagbladet uttrykker hans egne meninger.