Seher Aydar

Stortingsrepresentant for Rødt

Vi står i en priskrise som gjør økonomien trangere for flere. Renta spiser opp mer av den månedlige inntekten for folk som eier leilighet, mens de som leier må ut med større summer for et sted å bo. Det er ikke bare blitt dyrere å ha tak over hodet, men også å få mat på bordet. 

Hva gjør du hvis du må stramme ordentlig til hver måned på grunn av dyre priser på nesten «alt», og du er nødt til å gå til tannlegen? Da dropper mange helsehjelp på grunn av økonomi.

Samtidig som de rikeste på toppen har mer penger, er det mange som ikke har råd til tannlegen. Når folk må droppe tannlegebesøket, ta opp forbrukslån for å betale regninga, eller opprette spleis, viser det at vi har et stort hull i velferdsstaten.

Det har til og med vært tannleger som har behandla folk gratis, men det er ikke en byrde å legge på den enkelte tannlegen. Den regninga er det fellesskapet som må ta.

Hvorfor er ikke tannhelse en del av kroppen, ble politikerne spurt i den første partilederdebatten i TV2. Det er et veldig godt spørsmål. Tannhelse handler nemlig ikke bare om å ha et pent smil. Tannhelseproblemer gir smerter, ernæringsproblemer og kan føre til hjerte- og karsykdom. Det er all grunn til å regne tennene som en del av helsevesenet sitt ansvarsområde.  

«Jeg har råd til å betale tannlegen. Og det har mange andre også,» var Erna Solberg sitt svar. Så fulgte hun opp med å fortelle om spesielle ordninger for at utsatte grupper skulle få hjelp med tannlegeregninga. 

Sannheten er at disse ordningene har skrumpet inn hvert år, på Erna Solberg sin vakt. Vi synes ikke at folk skal måtte stå med lua i hånda og konkurrere om penger fra byråkratiske og underfinansierte støtteordninger. Tannhelse må bli en naturlig del av den offentlig finansierte helsetjenesten. 

Rødt kjemper for en velferdsstat der aleneforsørgere, lavtlønna, pensjonister og folk utenfor arbeidslivet skal kunne være like trygge som Erna Solberg på at økonomien ikke skal stå i veien for dem når de trenger å gå til tannlegen. 

Det er egentlig en bred politisk oppslutning om å gjøre endringer i hvordan tannhelsetjenestene våre er regulert og finansiert. Regjeringspartiene gikk til valg på at de ønsker en utvidelse av den offentlige tannhelsetjenesten, med mål om å likestille den med andre helsetjenester. I Stortinget er det nå flertall for å gjøre politiske endringer som sidestiller tennene med resten av kroppen og gjør tannhelsetjenester tilgjengelig for alle. Ikke bare for dem som har råd til det.

Dessverre er det ikke nok. De skrittene som så langt er tatt i retning en tannhelsereform gir bare smuler. Med tempoet regjeringen har lagt seg på er det lite sannsynlig at en reell tannhelsereform vil kunne realiseres. Tannlegen er ikke blitt én krone billigere for folk som er 30, 40, 50 eller 60 år.

Dette er ikke tid for forsiktige tilpasninger – det er tid for å våge å ha ambisjoner. Det er sånn vi får til endringene befolkninga trenger.

En tannhelsereform kan bli vår tids store reform for like helsetjenester for alle.