OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Fagbladet skulle bare ha bilder av Mette Nord på hennes første arbeidsplass. Det for å gjøre nyttårsintervjuet om tørre tall, kommende tariff, penger og rettferdighet litt mer spenstig. Så skjer noe uventet.

En ansatt triller en pasient i rullestol gjennom korridoren på Frednes sykehjem i Porsgrunn. Da skjer noe ytterst sjeldent: Mette Nord blir satt ut, mister tråden fullstendig i praten om forestående tarifforhandlinger, forventninger og utfordringer.

– Randi? Det er deg? Er det virkelig deg?

LATTER: Korridoren blir fylt med latter og sterke minner. De var engang småbarnsmødre og unge pleiere på St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn.

Werner Juvik

35 år siden sist

Damen i rullestolen ser opp. Ansiktet eksploderer i et smil. Minnene fra gamle dager strømmer på for begge to. Tårene likeså. Fagbladets forsøk på en regi rundt tariffkrav og slikt, blir grundig parkert.

En gang jobbet nemlig de to damene sammen på St. Hansåsen sykehjem i Porsgrunn. Randi Bakke var en erfaren sykepleier, Mette Nord nyutdannet hjelpepleier. Det var for mer enn 35 år siden, før sistnevnte ble frikjøpt som tillitsvalgt og gikk til topps i fagbevegelsen. Den andre ble senere helsesykepleier i Porsgrunn kommune.

Første arbeidsplass

Siden har de ikke sett hverandre, ikke før nå i korridoren på Frednes sykehjem. 35 år blir visket vekk på et blunk, som om de var på samme vakt i går.

– Det var alltid så gøy på jobb, så godt å være på vakt med deg, sier Mette Nord.

Her, der de to møtes igjen på Frednes sykehjem, var Mette Nords aller første arbeidsplass innen eldreomsorg. Her var hun vikar før hun gikk sykepleierskolen og hjelpepleierutdanning. Deretter jobb på St. Hansåsen sykehjem der hun var kollega med Randi på 80-tallet.

• I de tyngste yrkene er 7 av 10 kvinner

Kjente på den virkelige verden

Tidligere i år gjorde Mette Nord et stunt. Hun tok ei vakt på nettopp dette sykehjemmet.

– Det var for å kjenne litt på den virkelige verdenen igjen, forteller Nord. Den virkelige verdenen har vært igjennom en god del endringer siden hun deltok i den som hjelpepleier på full tid. Det gjenspeiles også i mange av kravene som kommer til å settes fram i neste års tariffoppgjør. Vi skal snart inn på sporet igjen.

HELE LAGET: - Alle tjener på at gulvet heves, sier Mette Nord.

Werner Juvik

Årene gikk

Praten mellom de to damene dreier seg ganske raskt om barna. De var småbarnsforeldre sist de møttes på jobb sammen. Nå har Randis barn sørget for tre barnebarn.

– To som er i Garden. Og i tillegg en rabagast av en herlig unge, forteller hun stolt.

Mange år har gått forbi.

– Tenk at vi er i live, sier Randi.

– Men du, ikke brekk beina eller noe sånt og end opp på sykehjem. Det er ikke noe lurt, sier hun.

De bryter ut i latter begge to. Nettopp det skal det ha vært mye av den gangen de jobbet sammen.

Praten går videre om forskjellen på små og store sykehjem, om forskjellen fra den gangen de selv var pleiere og i dag.

Mer syke pasienter

– Jeg ble veldig imponert over de som jobber her, da jeg tok ei vakt før i år. De viser så stor omsorg og respekt. De har gode måter å jobbe på og tar individuelle hensyn til beboerne, forteller Mette.

– Hva har endret seg siden du og Randi var pleiere?

– Det er en annen type eldre enn før. I dag kommer de inn seinere og er ofte sykere enn i gamle dager. Dette er ikke noe aldershjem lenger, sier plasstillitsvalgt på Frednes sykehjem, Wenche Høen. Mette Nord nikker samtykkende.

Derfra er det kort vei til tariffkravene. Det er to ting de ansatte snakker om når Fagbladet møter dem under en egenfinansiert julelunsj. Det er penger og det er bemanning.

– Du merker det i kroppen etter ei vakt. Det hender jeg springer 12.000 skritt før arbeidsdagen er omme. Nesten daglig kutter vi ut spisepauser selv om pausen er ubetalt. Bemanningen må opp, og vi må sikre kompetanse og hele stillinger, sier Høen.

FORTJENER HONNØR: Tidligere i år tok Mette Nord ei vakt med Wenche Høen og kollegene på Frednes sykehjem. - Jeg ble imponert over jobben dem gjør, sier hun.

Werner Juvik

De rammes hardest av dyrtid

Høen og hennes kollegaer er plassert et godt stykke nede på lønnsstigene. Det er ingen som velger seg en karriere med å ivareta syke og eldre for å bli rik. Penger har aldri vært drivkraften i denne sektoren, men nå er det dyrtid. Det som før bare var lite, er i dag mindre enn det. Lønna strekker ikke lenger til.

– Det er de med lavest inntekt som merker prisvekst hardest. Det er de som får føle det på kroppen. Vi har eksempler på ansatte som jobber fulltid i kommunen, som må stille seg i matkø, sier Mette Nord.

Hun levner ingen tvil om at for Fagforbundet er det der slaget skal stå, for solide generelle kronetillegg og minst mulig prosentvise økninger. Et oppgjør som hever de lavest lønte.

{s1}

Alle tjener på det

– Vi kan ikke ha en situasjon der folk i lønna arbeid ikke har råd til å betale regningene sine. Vi må løfte gulvet. Det tjener alle i samfunnet på – også de høytlønte, sier hun.

Det har Mette Nord sagt mer enn én gang foran et tariffoppgjør. Men denne gangen er det spesielt. Hun gjør det klart at de på gulvet sliter mer enn noen gang.

– Når de med lavest inntekt prioriteres så må høytlønte godta mindre?

Det er et åpenbart spørsmål, men svaret er som oftest komplisert uansett hvilken forhandlingsleder du spør. Uenigheten har vært sterk de senere åra.

– Vi har hatt en situasjon der mange med høyere lønninger mener at de må ha mest. Deres organisasjoner går for prosentvise oppgjør. De vi ha pro-rata-beregninger (*1). Dynamikken i det vil gi høyskolegruppene mer. Det vil bli strekk i laget. Avstanden mellom fagarbeidere og de med bachelor vil øke, sier Nord.

• Konflikten mellom høyt- og lavtlønte vokser

– Får du høyskolegruppene med på det?

– I vår egen medlemsmasse opplever jeg stor forståelse for hele laget-tenkningen. Fagforbundet har alt fra kommunedirektører til ansatte uten utdanning. Jeg opplever at alle ser nødvendigheten av hverandre for å utføre samfunnsoppdraget sitt, sier Mette Nord.

Hva gjelder organisasjoner der medlemmer har ett utdanningsnivå, parerer Nord spørsmål om de siste årenes støy, med det diplomatiske svaret:

– Alle organisasjoner har et mandat fra sine medlemmer.

• Tariff 2022: Unio vil ha mer til sine

Kan bli dramatisk for lønna

– Vi går en tøff tid i møte, sier Mette Nord om den nye politiske retningen i de store byene og mange kommuner. Partier med medlemmers arbeidsplass på anbud i sine valgprogram har vunnet fram. I Oslo skal fire kommunale sykehjem ut i markedet på nytt. Det er bare så vidt det rødgrønne byrådet rakk å ta sykehjemmene tilbake i egenregi. Ansatte opplevde en vesentlig forskjell i lønnsutvikling på kroppen gjennom de ti åra da tolv av byens sykehjem var på anbud.

Det nye byrådet lover at anbudskonkurransen denne gangen ikke skal ramme lønnsutviklingen.

– Rein bløff og jug, parerer Mette Nord, provosert over at medlemmene skal oppleve dette igjen.

– Det er kun ved overdragelsen at lønn og pensjon blir ivaretatt. Deretter får det dramatiske konsekvenser for lønnsutviklingen til de ansatte, sier hun og viser til eksempler på kollegaer med tilsvarende bakgrunn, som endte med rundt 80.000 kroner i forskjell i lønn etter noen år med private driftere av enkelte sykehjem. På det meste gikk ansatte opp 150.000 kroner i lønn etter at kommunen tok arbeidsplassen tilbake i egenregi.

– Dette rammer lommeboka til våre medlemmer direkte. Nå skal de altså ut i samme runddans igjen.

– Hva gjør Fagforbundet for disse medlemmene, som nå blir ansatte i privat virksomhet?

– Vi skal ruste til kamp for dem det gjelder. Vi skal jobbe for dem, og vi skal jobbe for rødgrønn politikk. Det fordi vi ser at politikk virker i praksis.

• Tjener du nok? Se snittlønna i 350 yrker

REIN BLØFF: Mette Nord har ingen tro på løftene om at lønn og pensjon ikke vil bli rammet ved konkurranseutsetting. - Hvordan? Det vet selv at det ikke går, sier hun.

Werner Juvik

Må se dem i øya

På spørsmål om hvordan, trekker Mette Nord fram et verktøy fra 2014-oppgjøret, som hun regner med at det blir bruk for nå.

– I 2014 fikk vi et eget avsnitt i særavtalen. Den pålegger kommunene som vurderer å konkurranseutsette, å kalkulere både betydning for kommunen og konsekvenser for den enkelte ansatte individuelt, før de tar en beslutning.

– Det skal vi sørge for at blir gjort. Politikerne i kommunestyret skal vite hva de gjør, hva det betyr for de ansatte og de skal måtte se folka sine i øya når de tar valget, sier hun.

I samfunnsperspektiv beskriver hun det som absurd.

– Vi har mangel på arbeidskraft i alle sektorer, og så driver de og skal gamble med de ansatte! Det er ganske absurd.

• Ekspertutvalg: Frontfaget bør videreføres

Vant viktige rettssaker

Men alt er langt fra mørkt. De siste årene har Fagforbundet blant annet vunnet store rettssaker på vegne av medlemmene, rettssaker som har knesatt viktige prinsipper i arbeidslivet. Stendi-saken troner på topp av seire i rettsapparatet. Den medførte utbetalinger for flere hundre millioner kroner til ansatte, men ikke bare det:

– Den endret hele arbeidslivet med tanke på prinsippet om hva som er å betrakte som arbeidstaker, sier Mette Nord.

De prinsippene lover hun at skal følges opp. Hun varsler at de kommersielle aktørene må kjenne sin besøkelsestid, når de slippes inn i varmen igjen.

– Vi skal ha øyne og ører åpne for å se om folk faktisk får den lønna de skal ha og de tilleggene de skal ha. Det er en formidabel jobb som skal gjøres.

• Dette har tre år med dyrtid gjort for lommeboka di

Skal takle framtida godt

Et nyttårsintervju er ikke et nyttårsintervju uten en hilsen fra lederen til de som gjør jobben for forbundet. Mette Nord tar sats på slutten, for noe hun virkelig vil si:

– Vi har gode forutsetninger for å håndtere ting framover. Takket være at vi i Fagforbundet har sabla gode tillitsvalgte. Vi har et Kommune-Norge som gjør en vanvittig god jobb med alle dem som går på jobb hver eneste dag for innbyggerne. Vi har et tillitsvalgtapparat som i samarbeid med medlemmer – og arbeidsgivere – er vaktbikkjer og får til gode løsninger.

*1 Pro rata betyr bokstavelig «per hode» eller «per del». Hvis en gruppe har fått like stor prosentvis andel av potten som den samme gruppen utgjør av den lønnsmassen potten er beregnet fra, sier man ofte at de har fått pro rata.
Kilde: Statens arbeidsgiverportal