OECD:

70 prosent av oss meiner dei rike bør betale meir i skatt, ifølge undersøking

Illustrasjon.

Illustrasjon.

Martin Guttormsen Slørdal

Berre éin av fem nordmenn meiner rike ikkje bør skatte meir, viser ny OECD-rapport.

2019032611230020190410203756

tormod@lomedia.no

På spørsmålet om norske styremakter bør skatte dei rike hardare for å støtte dei fattige, svarer heile 70 prosent «ja» eller «heilt klart ja». 18 prosent svarer «nei» eller «heilt klart nei».

Skattebetalere meldte seg med 6 milliarder i «glemte» formuer

Det kjem fram i OECD sin nye rapport Risks that Matter, som undersøker folks oppfatting av sosiale og økonomisk risiko og korleis dei meiner styresmaktene reagerer på desse. 22.000 personar i 21 land har svart på undersøkinga. Desse landa er industriland med økonomiar vi kan samanlikne vår eigen med.

Skatt dei rike

Resultatet av undersøkinga blant innbyggarane i alle OECD-landa er omtrent likt som blant nordmenn. 68 prosent vil at dei rike skal skatte meir, medan 17 prosent ikkje vil det.

I landa Hellas og Portugal, som vart hardt ramma av finanskrisa frå 2008, er det heile 80 prosent som meiner dei rike bør skattast hardare, medan berre 10 prosent er ueinig.

Delen er lågast i Polen og USA, der 54 og 62 prosent meiner dei rikaste bør skattast hardare. 30 og 20 prosent meiner dei ikkje bør det.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Urettferd er årsaka til fattigdom

Innbyggarane i Norge og OECD-landa meiner altså at velstanden bør omfordelast for å gi meir til dei fattige. Men kva meiner dei er årsaka til fattigdom?

I Norge meiner 59 prosent at folk er fattige på grunn av urettferd i samfunnet, 51 prosent at fattige har vore uheldige, medan 23 prosent meiner fattige er late eller manglar viljestyrke. 34 prosent meiner litt fattigdom er uunngåeleg.

Meiningane er ganske like for alle OECD-landa sett under eitt. 60 prosent meiner folk er fattige på grunn av urettferd i samfunnet. 34 prosent meiner fattige er late eller manglar viljestyrke, medan 35 prosent meiner fattige har vore uheldige. 32 prosent meiner litt fattigdom er uunngåeleg.

I Polen og USA meiner heile 55 og 44 prosent av befolkninga at folk er fattige fordi dei er late eller manglar viljestyrke.

ph

Dette er snittlønna i over 300 yrker

Bekymra for pensjon

Rapporten viser at det er pensjon som uroar nordmenn mest på lengre sikt. 64 prosent er bekymra for den økonomiske tryggleiken sin i alderdommen. Halvparten av oss meiner styresmaktene bør bruke meir pengar på pensjon, sjølv om skattane vil auke og ein må kutte i andre tenester.

På andreplass kjem bekymringa for at barna våre ikkje kjem til å gjere det like bra i livet som ein sjølv (38 prosent). På tredjeplass kjem bekymringa for å oppretthalde ein god nok bustad (35 prosent).

På kort sikt er nordmenn mest bekymra for å bli sjuk eller ufør. 55 prosent opplyser om at dette er blant dei største bekymringane. I tillegg kjem bekymringa for å takle daglege utgifter (39 prosent) og bekymringa for å ha råd til bra nok bustad (33 prosent).

Følg oss på Facebook

Meir nøgd med velferda

53 prosent av oss meiner styresmaktene bør gjere meir for å sikre den økonomiske og sosiale tryggleiken vår, medan 35 prosent meiner dei bør fortsette som før.

ph

Snart kan du sjekke hva skattepengene dine går til: Byrådet krever at private selskaper opplyser hva de tjener på velferd

Nordmenn er likevel meir nøgd med velferdstenestene enn innbyggarane i andre land. 43 prosent meiner ein får ein rettferdig del av velferdstenestene ut frå skatten ein betaler, medan gjennomsnittet er 19 prosent for alle land. Norge er også landet der flest meiner synet deira blir tatt omsyn til i utforminga av velferdstenester (30 prosent).

Mange nordmenn meiner også det er lett å bruke velferdstenester om ein treng dei (35 prosent). Talet er høgare berre i Nederland.

Dette er OECD:

• «OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) er et samarbeidsforum for økonomiske og sosiale spørsmål. I OECD analyseres og drøftes aktuelle økonomiske og sosiale problemstillinger. Slik får medlemslandene et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler som skal sikre økonomisk vekst og sosial trygghet for borgerne», skriver regjeringen.no.

• OECD består av 36 land: Australia, Belgia, Canada, Chile, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Israel, Irland, Italia, Japan, Latvia, Litauen, Luxembourg, Mexico, Nederland, New Zealand, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Sveits, Sør-Korea, Tsjekkia, Tyrkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.

Kilde: regjeringen.no

MEST LEST:
RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig.  – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

RO: Kos med Pus roer når det trykker innvendig. – Spesialisthelsetjenesten er så neddynga at de ikke klarer å møte fristene til Nav, sier Helene Spro, helsefagarbeider og mor til to døtre med spesielle behov. Hun har permisjon uten lønn for å ta vare på barnet sitt på skolen og sliter økonomisk. Spro får ikke engang søkt om pleiepenger grunnet lang ventetid i spesialisthelsetjenesten.

Yngvil Mortensen

Alenemor Helene (46) får ikke pleiepenger: – Faen ta dere hele gjengen!

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

BEDRE FØR: Før Eli Kristine Ekeren fikk jobb som nattevakt på sykehjemmet i 1989, hadde moren hennes den samme jobben. Den gang var tillegget en prosent av lønna, slik at tillegget økte i takt med lønnsutviklingen. Slik er det ikke nå lenger.

Frøydis Falch Urbye

Jobben kan påføre Eli både kreft og depresjoner

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

DÅRLIG SIGNAL: – Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak. Det er også et jævlig dårlig signal å sende til sine ansatte som har jobbet i vinkel, dag, kveld, helg og natt i tre år for å få til sammenslåingen, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet i Asker kommune.

Bjørn A. Grimstad

Skal lunsjpausen vare i 20 eller 30 minutter? Nå havner saken i retten

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

NÆR RELASJON: John Helge Engan og Anne Grethe har kjent hverandre i mange år. Den nære relasjonen er viktig hvis Anne Grethe en dag skulle bli syk og ikke klarer å fortelle hva som er i veien.

Frøydis Falch Urbye

Her er alle beboerne over 50 år. Hva skjer når de blir syke og skal dø?

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Fredrik Sandvik stilte på intervju i treningstøy og hadde med badebukse.

Helge Skodvin

Vernepleier Fredrik måtte ta baklengs salto på jobbintervju

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

FACEBOOK-ALARM: Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Therese Alice Sanne

Helselærling reddet livet til en fremmed via Facebook

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy