BERIT BAUMBERGER

berit.baumberger@fagbladet.no

Beredskapsforeldrene har saksøkt egen arbeidsgiver – Oslo kommune.

I dag har de kontrakter som oppdragstakere.

Men Fagforbundet og saksøkerne selv mener at de egentlig er arbeidstakere, i tråd med arbeidsmiljølovens definisjon.

– Ingen tvil

I fjor tapte de i tingretten, men der var dommerne uenige. Flertallet støttet kommunens syn, men også de var i tvil om resultatet.

Nå har Borgarting lagmannsrett konkludert, og her etterlates ingen tvil: Oslo kommune har rett.

– Vi er skuffet over dommen. Det er overraskende at lagmannsretten egentlig ikke gir uttrykk for noe som helst tvil, sier advokat Morten Mønnich.

Beredskapsforeldrene er også dømt til å betale arbeidsgiverens saksomkostninger, en regning Fagforbundet – som førte saken på deres vegne – tar.

– Det vil bli vurdert anke, sier Mønnich.

Beredskapsforelder Bente Øiestad har frontet denne kampen.

– Vi er utrolig skuffet. Vi blir ikke sett. I årevis er vi blitt lovet rettigheter, men alt vi får, er en klapp på skulderen, sier Øiestad.

Hun og samboeren har til sammen hatt 72 plasseringer i hjemmet siden 2003.

• Les bakgrunn: Saksøker Oslo kommune: Krever fast ansettelse, penger og pensjon

Er oppdragstakere

Lagmannsretten la vekt på en høyesterettsdom fra 2013, den såkalte beredskapshjem-dommen:

«Etter lagmannsrettens samlede vurdering har det ikke skjedd rettslige eller faktiske endringer av slik betydning at det er grunnlag for å fravike vurderingen [der].»

Dette er Fagforbundets advokater ikke enige i.

I fjor trådte nemlig en lovendring i kraft: Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljølovens paragraf 1–8 er blitt presisert.

• Les også: Arbeidstaker eller oppdragstaker – dette er forskjellen

Uenige om styringsrett

I den nye lovteksten nevnes hva det skal legges vekt på, blant annet om man «løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll».

– Vi mener de mest sentrale momentene taler for at de er arbeidstakere. Vi vurderer blant annet styringsretten, og betydningen av denne, annerledes enn lagmannsretten, sier Mønnich. 

Lagmannsretten legger vekt på at det ikke har vært meningen at ny lovtekst skal føre til en endring av det rettslige innhold av arbeidstakerbegrepet. KS har imidlertid tidligere konkludert med at lovendringen trolig medfører at flere kan få arbeidstakerstatus.

Mindretallet i tingretten – som altså ikke vant fram – mente mye talte for ansettelsesforhold: At Oslo kommune er eneste arbeidsgiver, at de utøver styringsrett i perioden mellom plasseringer og at kommunen styrer vaktlisten.

SKUFFET: Morten Mønnich.

Kristin Svorte

Uenige om EØS-rett

EØS-rett var også en del av rettssaken.

– EU-domstolen har skrevet rett ut at noen rumenske fosterhjem er arbeidstakere innenfor flere EU-direktiver, som Norge også er bundet av. Vi mener dette er relevant for vår sak, sier Mønnich.

Utviklingen i EU-retten tilsier i denne saken at det norske arbeidstakerbegrepet skal tolkes annerledes enn i 2013, mente Mønnich. Men altså: Uten å bli hørt på det.

Si opp?

Bente Øiestad er utrolig frustrert. Hun tror Oslo kommune vil slite med å rekruttere beredskapshjem nå.

– Det er også en overhengende fare for at vi som har jobben i dag, slutter. Vi får jo ikke de rettighetene vi ber om.

– Vil du fortsette å jobbe for Oslo kommune?

– Jeg har lært ufattelig mye siden jeg startet i 2003, og jeg har lyst til å bruke det på å hjelpe andre. Jeg er utdannet sykepleier i bunn, og det mest fornuftige hadde vært å si opp jobben i dag og begynne å jobbe som det. Men jeg vet også at det er et skrikende behov for oss, så jeg tenker fortsatt: Jeg nekter å gi opp, sier Øiestad.

LANG PROSESS: Bildet er tatt da saken ble ført i tingretten i fjor.

Kristin Svorte

• Les også: Lang kamp endte i rettssak: – Vi er ikke i mål før vi får fast jobb

«Vant» om pensjon – men ikke i retten

Beredskapsforeldrene har i årevis kjempet for å få Oslo kommunes pensjonsordning.

I desember i fjor, kort tid før ankeforhandlingen i lagmannsretten, vedtok Stortinget en lovendring som trer i kraft 1. juli i år.

Endringen innebærer at den statlige pensjonsordningen også skal gjelde for beredskapshjemmene i Oslo kommune.

– Den lovendringen utjevner bare den urimeligheten som lå i at de statlige hadde slik pensjon, mens de kommunale ikke hadde det, sier Mønnich.

Heller ikke Øiestad vil kalle pensjonsløsningen en seier:

– Det skjer 15 år på overtid, siden de statlige beredskapshjemmene har hatt dette siden 2010. Vi ønsket tilbakevirkende kraft til 1. januar i fjor, men ble ikke hørt, sier Øiestad.

KOMMUNENS ADVOKAT: Helene Wegner representerte arbeidsgiver i denne saken.

Kristin Svorte

– Riktig av retten

Advokat Helene Wegner skriver i en sms:

– Oslo kommune har ingen kommentarer til dommen utover at vi registrerer at lagmannsretten har gitt kommunen medhold på alle punkter, skriver Wegner.

Etter kommunens syn har lagmannsretten anvendt ny paragraf 1–8 i arbeidsmiljøloven på riktig måte. 

• Les også: Nå blir mange kommuner til «konsern». Det styrker dine rettigheter