Tariffoppgjøret 2018

Disse forhandler lønna di

LIKER TRØKKET: Fagforbundets ledelse på landsmøtet 2017. Odd-Haldgeir Larsen sitter mellom Sissel Skoghaug og Mette Nord.

LIKER TRØKKET: Fagforbundets ledelse på landsmøtet 2017. Odd-Haldgeir Larsen sitter mellom Sissel Skoghaug og Mette Nord.

Kathrine Geard

Det er den viktigste oppgaven de har, nemlig å sørge for at du og kollegaene dine skal få en lønn å leve av. Men hvem er de egentlig? Og hva skjer i kulissene?

2018041111182620180411095023

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Spekter-delegasjonen samlet seg tirsdag hos Spekter på Majorstua i Oslo. Her blir de sittende i sitt eget rom til det enten blir enighet og alle går fornøyd hver til sitt. Eller de sitter de til det blir brudd og møtes igjen hos Riksmeklingsmannen.

Når forhandlingsdelegasjonene fra Fagforbundet og motpartene i KS og Spekter møtes, er det ikke mye som lekker ut til offentligheten om hva som skjer. Hvilke strategier som blir lagt, hvilke regnestykker som blir lagt frem eller forkastet, hva som gjør at partene kommer til enighet og hvordan det står til med personkjemien?

Vi har forsøkt å finne ut mer om hva som skjer i kulissene, og hvem det egentlig er som forhandler lønna di.

Drikker mye kaffe

Når forhandlingsdelegasjonene møtes til forhandlingsstart denne uken, så har de allerede møtt hverandre flere ganger gjennom året til både kaffe og lunsj.

Ifølge forhandlingsleder i Spekter-området Odd-Haldgeir Larsen, er det viktig å snakke uformelt med arbeidsgiversiden, bli kjente og trygge på hverandre.

– Vi må høre hvordan arbeidsgiver tenker, og så sier vi hva vi tenker. Eller så sier vi ikke noe, smiler Larsen lurt.

Han mener det ikke går an å få til et godt resultat hvis partene ikke vet noe om hverandre.

– Det er taktikk. Vi vil ikke få til et godt resultat hvis vi ikke vet hva motparten tenker eller hvor de vil. Det handler om tillit. Men vi dar ikke på hytta i påsken sammen, sier Larsen.

Han mener det er en myte at det er så høylytt under forhandlingene.

– Før var det kanskje et mer blomstrende språk. Men det handler om to parter som må ha respekt for hverandre og de må kjenne hverandre.

Hva er et nei?

Det er heller ikke slik at forhandlerne sitter og forhandler med hele delegasjonen slik vi ser på pressebilder fra forhandlingsbordet.

– Forhandlingslederne sitter fast, men så er det et engere utvalg som dannes avhengig av hva som diskuteres og forhandles. Tilbud utvikles og luftes, muntlig eller skriftlig for å sondere om dette bærer. Når det drar seg til, kommer det konkrete forslag på bordet

I mellomtiden jobber folkene i delegasjonene med å fange opp signaler, tolke, regne og lytte til motpartens innspill.

Odd-Haldgeir Larsen minnes en krangel med NHO om et tillegg på ti øre som var viktig for gruppen de forhandlet for.

– Det er viktig å kunne høre når noen sier nei, men med muligheter for å gå videre – eller om det er et absolutt nei.

– Til slutt fikk vi en gul lapp med NEI på. Da skjønte vi det, ler han.

Har gjort tabber

Larsen husker flere tabber. I sitt første oppgjør, satt han sammen med Arvid Tønnesen, rutinert ansatt som nå er pensjonist.

Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter spurte om det var greit å komme med et skriftlig tilbud.

– Jeg takket ja, for jeg tenkte at et tilbud var vel greit å se på. Men da jeg så på ansiktsuttrykket til Arvid, skjønte jeg at dette overhodet ikke var greit. Jeg hadde ikke skjønt at papiret var bindende. Etter en røykepause med Arvid måtte jeg tusle opp igjen og si at vi trengte nok litt lengre tid, mimrer han.

Stolt av apparatet

Foruten forhandlingsledelsen, består delegasjonen til Fagforbundet av tallknusere, eksperter på hovedavtalen og hovedtariffavtalen, jurister og kommunikatører og folk som kan alt om mekling.

Hver forhandling skiller seg fra en annen. I KS-området er det systematisk dokumenter. Mens i Spekter-området er det litt løsere med kort tekstlinjer eller muntlig løsninger.

– Vår styrke er folkene våre – selve apparatet vårt, sier Larsen.

Dette er folkene i Fagforbundet-delegasjonene for KS- og Spekter-området:

Fagforbundets leder, Mette Nord

Fagforbundets leder, Mette Nord

Øystein Windstad

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

Navn: Mette Nord

Alder: 59 år

Tittel: leder i Fagforbundet

Rolle i forhandlingene: forhandlingsleder KS-delegasjonen

Mette Nord kommer fra sykehjemssektoren. I åtte år arbeidet hun som hjelpepleier ved St. Hansåsen sykehjem i hjembyen Porsgrunn. Her ble hun tillitsvalgt i 1983, 24 år gammel. Nå har hun bak seg over 30 år som fagforeningsmenneske og i 2013 ble hun uten store kontroverser Fagforbundets første kvinnelige leder.

Den travle fagforeningsbestemoren forsøker å få sett barnebarna minst en gang i uka, noe som rent geografisk er lett å få til, ettersom de bor i Oslo. Hun er ukependler, og oppholder seg i Oslo hele arbeidsuka. Når helga kommer, drar hun hjem til ektemannen hjemme i Porsgrunn.

Per Flakstad

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

Navn: Pål Skarsbak

Alder: 53 år

Tittel: daglig leder LO-kommune

Rolle i forhandlingene: medlem KS-delegasjonen

Født og oppvokst i Trondheim.

Han har ikke oversikt over antall forhandlinger bak seg, men det er mange. Har vært med i forhandlinger siden oppgjøret i 1994. Har vært i de fleste situasjoner som er mulig innenfor kollektive forhandlinger.

På fritiden er han glad i å drive med jakt og fiske og kaller seg en habil snekker. Han kan det meste ca 80 prosent. Det bærer resultatet preg av. I tillegg er han glad i å lage mat og litt bokorm.

Navn: Anne Green Nilsen

Alder: 60 år

Tittel: sitter i arbeidsutvalget i fagforbundet

Rolle i forhandlingene: medlem KS-delegasjonen

Hun kalles for Tariff-Anne. Stødig, ryddig og ordentlig er omkvedet.

I tillegg sitter også nestlederne i Fagforbundet Odd-Haldgeir Larsen og Sissel Skoghaug fast i KS-delegasjonen.

KS-området er det største området til Fagforbundet med flest medlemmer, over 160 000. I tillegg til de faste forhandlerne er det flust av rådgivere.

Det er Hilde Løkholm fra forhandlingsenheten, Hanne Nordby fra kompetansesenteret i Trondheim, representanter fra kompetansesenteret i Oslo er med og Helge Sørli og Kristin Bakker fra forhandlingsenheten er med som beregnere. Hans Christian Monsen og Børge Benum kommer fra juridisk avdeling i tillegg til ansatte i informasjonsavdelingen.

Odd-Haldgeir Larsen har blitt flink til å sove fem minutter sittende i stolen. Mer trenger han ikke.  – Det er heldigvis lite døgning, men det er en del venting underveis.

Odd-Haldgeir Larsen har blitt flink til å sove fem minutter sittende i stolen. Mer trenger han ikke. – Det er heldigvis lite døgning, men det er en del venting underveis.

Per Flakstad

Navn: Odd-Haldgeir Larsen

Alder: 57 år

Tittel: nestleder i Fagforbundet

Rolle i forhandlingene: Forhandlingsleder Spekter-området

Spennende somre på gården hos bestemoren inspirerte ham til å bli agronom. Sitt første tillitsverv fikk han i 1984. Tillitsvalgt på heltid har han vært siden 1998, i daværende Norsk Kommuneforbund. Fagbevegelsen er hans store politiske prosjekt. Han har aldri likt bokser med forskjellige –ismer. Velferdsstaten er målet og middelet, og akkurat nå er det ingen andre land som kan måle seg med Norge med trepartssamarbeid, en sterk fagbevegelse og gode skatteordninger.

Han pendler til Moss så ofte han kan.

Sissel M. Skoghaug

Sissel M. Skoghaug

Werner Juvik

Bente ble beste student og fikk 20.000 kroner i lønnstillegg

Navn: Sissel M. Skoghaug

Alder: 46 år

Tittel: nestleder i Fagforbundet

Rolle i forhandlingene: oppnevnt medlem til LO stats forhandlingsutvalg for Spekter

Utdannet hjelpepleier og sykepleier fra Troms. Hun har vært hovedtillitsvalgt i Tromsø og sittet i landsstyret og i styret for Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Hun har også vært leder i forbundets nettverk for sykepleiere.

Nestlederen i Fagforbundet liker å holde seg i form. Hun løper mest. Som barn og ungdom brukte hun «all» fritid på idrett, spesielt langrenn. Spesielt i perioder med mye jobbing er det befriende å ta en joggetur. Da tømmer hun hodet og får overskudd.

Hun er et konkurransemenneske og liker ikke å tape, men i voksen alder handler idrettsprestasjoner mer om «å slå egen tid» enn å vinne løp eller skirenn. På jobb er hun opptatt av samarbeid, om teamarbeid og om at alle er like mye verdt på en arbeidsplass, enten de er hjelpepleiere, sykepleiere eller leger.

Tone Faugli

Tone Faugli

Ole Palmstrøm

Navn: Tone Faugli

Alder: 39 år

Tittel: leder forhandlingsenheten i Fagforbundet

Rolle i forhandlingene: sitter i delegasjonen i Spekter del A og Spekter helse, er med i KS-delegasjonen, men sitter ikke formelt i delegasjonen.

Har vært aktiv i fagbevegelsen gjennom hele sitt voksne liv og bakgrunnen for engasjementet har vært kampen for et solidarisk og rettferdig samfunn med like muligheter for alle uavhengig av sosial bakgrunn og kjønn.

Hun ble ferdig utdannet vernepleier i 2000. Hun har utdanning både som klinisk vernepleier og har mastergrad i helse- og sosialfaglig arbeid med barn og unge. Faugli arbeidet i en bolig som student, og har seinere arbeidet i akuttpsykiatrien for barn og unge ved Akershus Universitetssykehus.

Hun har sittet i styret for FO Akershus siden 2001. Fram til landsstyret valgte henne som nytt AU-medlem var hun fylkesleder i FO Akershus. Hun sitter dessuten i styret i LO stat for Oslo og Akershus, og har drevet tillitsvalgtskolering både for LO stat og FO

Hun trakk seg som nestleder i FO, Fellesorganisasjonen, og kom til Fagforbundet.

Navn: Bernth-Harry Eliassen

Alder: 60 år

Tittel: Leder kompetansesenteret Stavanger

Rolle i forhandlingene: oppnevnt medlem av forbundsstyret i helsedelen

Kommer fra Finnmark.

Han er godt kjent fra landsmøtene hvor han spiller gitar til allsangen. Sist landsmøte var hans åttende hvor han sto foran på podiet og kjente trøkket fra salen.

Navn: Anne Bondevik

Alder: 58 år

Tittel: Leder kompetansesenteret Østlandet

Rolle i forhandlingene: oppnevnt medlem av arbeidsutvalget i Spekter A-delen

Navn: Kai Nygård

Alder: 42 år

Tittel: Rådgiver forhandlingsenheten

Rolle i forhandlingene: oppnevnt medlem i Spekterdelegasjonen

Det er mange forbund som forhandler innen dette området. Fagforbundet er størst og har fem plasser.

Kilder: frifagbevegelse.no, dagsavisen.no, fagforbundet.no

Over 4000 statsansatte tjener mer enn stortingsrepresentantene

Syv økonomer: Så stor lønnsøkning får du i år

Dannet oppførsel preger lønnsoppgjørene

Tillit preger i veldig stor grad dagens lønnsoppgjør i Norge. Men det har vært tider da ønsket om å forhandle ikke var tilstede, eller en uregjerlig fløy innad skulle settes på plass.

Nå som partene i Spekter-oppgjøret og KS-oppgjøret er inne til forhandlinger foregår en del i offentligheten. Medlemmene vil høre hva som foregår og mediene vil fortelle offentlig.

– Lønnsoppgjørene er gjentagende. Partene møtes år etter år, og er avhengige av tillit slik at forhandlingsklima er godt, sier Åsmund Arup Seip, seniorforsker ved forskningsstiftelsen Fafo.

Det fargerike og blomstrende språket tilhører i stor grad fortiden.

– Det er likevel ikke uvanlig med forskjellig språk innad og utad. Partene kan ha én måte å snakke på utad til medlemmene, og en annen mer disiplinert tale innad i forhandlingene, mener Arup Seip.

Taktikker og spill

Partene gransker hverandre for å se hva motparten ønsker og ikke. Partene vil legge opp krav etter hvor langt de tror de kan nå, og prøve å få aksept for det.

Spillet har sine sider og sine taktikker. Arup Seip forklarer at det kan ligge mye taktikk i hvordan plassoppsigelsene kommer hvis det blir brudd. Er det for å skremme? Tas mange ut, er det kanskje hele bransjer? Satser de på kort eller lang streik?

– Dette er en del av forhandlingsopplegget.

Hvis forhandlingene går så langt at det blir brudd, havner partene hos Riksmeklingsmannen. Da er de lovpålagt taushetsplikt, og det er det bare riksmekleren som har lov til å uttale seg.

– Spillet da er til en viss grad hemmelig. Partene skal føle seg trygge på at ingen ting kommer ut, og hvordan de opptrer innad skal ikke kunne brukes mot dem etterpå.

Tilbake til russiske revolusjon

For å finne eksempler på situasjoner hvor partene ikke var avhengige av den gjensidige tilliten som preger dagens oppgjør, må vi tilbake i historien.

– I tiden før og etter den russiske revolusjonen var det mange som ikke ville samarbeide med arbeidsgiverne. Den som venter på revolusjon er ikke avhengig av å etablere tillit.

Arbeidstakersiden kunne følge en aksjonistisk linje hvor de presset på og tok alle midler i bruk. I en slik setting er ikke tillit så viktig. På 70-tallet kunne medlemmer av ML-bevegelsen gjøre noe tilsvarende, da gjaldt den harde linje og aksjoner.

Arup Seip kan også tenke seg situasjoner hvor det er interne konflikter innad i et forbund.

– Da kan det være ønskelig med en streik nærmest uansett. og En slik situasjon vil påvirke settingen og forhandlingene blir fiktive. En kan tenke seg situasjoner hvor en gruppe har behov for å lufte misnøyen som finnes i et forbund.

Arbeidskamp i helsevesenet

Arbeidstakerorganisasjoner kan også ha et ønske om å markere seg ovenfor politikerne mer enn arbeidsgiverne. Dette gjelder kanskje særlig i offentlig sektor, der organisasjonen kan håpe å få politikernes aksept for kravet til en gruppe.

Åsmund Arup Seip viser til rapporten Streik ved norske sykehus som han skrev sammen med Torgeir Aarvaag Stokke. Denne handler om arbeidskamp i helsevesenet.

Rapporten viser at inntil begynnelsen av 1980-tallet var det vanlig at slike streikeplaner ble møtt med tvungen lønnsnemnd før de ble iverksatt. Siden 1982 har streik for ansatte i norske sykehus vært et reelt virkemiddel i forbindelse med tariffrevisjonene. I dag gjennomføres streiker ved norske sykehus ved at bare et begrenset antall medlemmer tas ut.

Løsning er likevel normen

Atter andre ganger er det verken aksjoner eller misnøye som påvirker tilliten. Noen ganger kan det være vanskelig å komme til enighet fordi det er flere organisasjoner inne på samme tariffområde. Arup Seip viser til en tre uker lang streik i Oljeservice i 2016. Her hadde arbeidsgiver inngått en avtale med et YS-forbund først og var dermed bundet av den første avtalen. Da var det liten tillit mellom LO-forbundet og arbeidsgiverne i etterkant.

– Men de aller fleste forhandlinger tar sikte på å få til en løsning. Det er et veldig ordnet system i Norge.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy