Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

I statsministerens årlige nyttårstale la Erna Solberg vekt på de synkende fødselstallene i Norge. Hun oppfordret dermed nordmenn til å få flere barn slik at vi opprettholder velferdsstaten.

I 2017 ble det født 2.300 færre barn enn året før, ifølge SSB. Dette ga et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne, det laveste som er målt i Norge noen gang. Solberg har derfor rett i at fødselstallene har sunket.

Likevel er det mange som har reagert på oppfordringen hennes. En av dem er leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

– Det er spesielt å legge alt ansvaret på unge i starten av voksenlivet. Erna har rett i at vi trenger flere barn for å opprettholde fødselstallene, men da håper vi hun forstår at den politikken hun fører i regjeringen gjør det vanskeligere for unge voksne å få barn, sier Monsen.

• Landets fremste ungdomspolitikere samler seg om klimakrav

Leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

Martine Grymyr

Han mener det er Solberg som sammen med regjeringen bør se hvordan de kan legge til rette for at flere kan få barn.

– Det er ikke godt nok lagt til rette for når barnehageprisene øker, når en altfor stor andel må jobbe deltid og når det er en forventning om at unge må ta høyere utdanning for å få seg en greit betalt jobb, mener Monsen.

Å få bukt med deltidskulturen og å innføre 6-timersdag kan resultere i en hverdag som gjør det enklere å starte en familie, mener lederen i Fagforbundet Ung.

– Samtidig er boligpolitikken en viktig faktor. Ungdom i dag har nesten ikke mulighet til å kunne kjøpe seg egen bolig, sier Monsen og legger til:

– Det er lett å legge skylden på befolkningen og de lave fødselstallene, men at det fødes færre barn, er svaret på en villet politikk som gjør det vanskelig for «vanlige» folk å leve normale liv.

• Nestlederen i Fagforbundet Ung tok abort fordi fosteret var sykt. Det kunne hun ikke gjort hvis abortloven blir endret

Problematisk oppfordring

Anne Lise Ellingsæter, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO), mener Ernas oppfordring er basert på mangelfull kunnskap.

– Demografiske endringer er svært kompliserte, og det tar lang tid før vi ser resultatet av dem, sier Ellingsæter som er skeptisk til å bruke befolkningsframskrivinger for å oppfordre folk til å få flere barn.

– Framskrivinger er basert på mange usikre antagelser. Hvordan samfunnet ser ut om 30 år og hva arbeidskraftbehovet er da, blir gjetninger, legger professoren til.

Anne Lise Ellingsæter, professor i sosiologi ved UiO.

UiO

Ellingsæter synes Ernas nyttårsoppfordring er problematisk ettersom offentlig politikk aldri har styrt hvor mange barn folk skal få.

– Familiepolitikken har dreid seg om å legge til rette for at folk skal få de barna som de ønsker seg.

– Er forholdene godt nok lagt til rette for i dag, da?

– Den høyre fruktbarheten vi har hatt i Norge over lang tid, blir gjerne forklart med at vi har hatt gode ordninger for dem som har ønsket å etablere en familie. Vi vet ikke hvorfor fruktbarheten har gått ned nå. Derfor er det for tidlig å si noe om forholdene er lagt for dårlig til rette for i dag. Det er ikke sikkert det er familiepolitikken det er noe galt med. Forholdene på bolig- og arbeidsmarkedet kan spille inn. Det samme kan endrede forventninger til samlivspartner og til foreldreskapet.

Ellingsæter er ikke alene om å mene at Solbergs utspill i nyttårstalen baserer seg på mangelfull kunnskap. Til NTB sa SSB-forsker Erling Holmøy nylig at statsministeren tar feil om at flere barn er løsningen på velferdsstaten Norge. Han viser til tre viktige momenter: Flere barn gir flere å forsørge, oljefondet må deles på flere, og nordmenn er en offentlig utgiftspost.

Eget valg

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik har, som statsministeren, også sagt at Norge trenger flere barn. Samtidig understreker hun til Fagbladet at det å få barn er et dypt personlig valg.

– Det er personlig å velge å få det, og når i livet det eventuelt passer å få det.

Også Tajik trekker frem hvor viktig det er å legge til rette for at hver enkelt opplever at de har reelle valgmuligheter.

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik.

CC BY-ND 2.0 Arbeiderpartiet

Ettersom norske kvinner venter lenger med å få barn, får færre barn eller velger å ikke få barn, mener Tajik det er et tegn på at vi må undersøke årsakene til utviklingen.

– Økonomi er en årsak som blir gitt. Da er det viktig at vi organiserer det slik at kvinner for eksempel har hele, faste stillinger som gir dem økonomisk trygghet også i en svangerskaps- og småbarnsperiode. Vi vet også at gravide kvinner blir diskriminert når de søker arbeid, sier hun og legger til:

– De kan være mange forklaringer vi bør se nærmere på. Det viktigste er uansett at det må være lettere å kombinere familie- og arbeidsliv slik at alle kvinner kan ta de valgene som passer dem.

• Kronikk: Skal vi klare å opprettholde en solidarisk velferdsstat med små forskjeller, må vi ha et velorganisert arbeidsliv

– Må finne årsakene

Barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland (H), mener tilbudet til barnefamilier blir stadig bedre. Hun synes derfor det er et paradoks at det ikke gjenspeiler seg i utviklingen av fødselstallene de siste årene.

– Når vi har sett at fruktbarhetstallet har sunket så kraftig som det har gjort de siste årene, mener jeg regjeringen hadde gjort en dårlig jobb dersom vi ikke hadde forsøkt å finne ut av årsakene til nedgangen, sier Helleland.

Barne- og likestillingsminister, Linda Hofstad Helleland (H).

Sissel M. Rasmussen

Derfor har nå Folkehelseinstituttet i et av tildelingsbrevene for 2019, fått i oppdrag å gjennomføre en årsaks- og konsekvensutredning av nedgangen i fødselstallene.

– Til syvende og sist er det selvsagt en selv som må ta valget om å få barn. Mitt mål er å bidra til å gjøre valget enklere for den enkelte. Barn er fremtiden vår, så vi som politikere må være oppmerksomme på utviklingen, sier Helleland og understreker:

– Med en stadig aldrende befolkning trenger vi en tilvekst av unge som kan arbeide og som kan betale skatt.