Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Både Fagforbundet og YS-forbundet Parat har støttet Sykepleierforbundet i denne saken.

Da Grefsenhjemmet skiftet arbeidsgiverforening fra Virke til NHO i 2014, mistet ti sykepleiere det personlige tillegget.

Grefsenhjemmet mente at siden dette tillegget hadde sin bakgrunn i den forrige tariffavtalen, hadde ikke sykepleierne krav på det.

Dette var sykepleierne svært uenige i, og de forsøkte å beholde tillegget. I 2017 engasjerte de fagforbundet sitt, Norsk Sykepleierforbund.

• Helsefagarbeider Claudia aktivitør Beth hadde tre ulike arbeidsgivere uten å bytte jobb

Nå har Arbeidsretten avgjort saken, og sykepleierne får beholde tillegget.

– Dette er en viktig seier for arbeidstakerne og for våre rettigheter, skriver leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen i en e-post.

Dommen har stor prinsipiell betydning for å gi ansatte trygghet for lønna si, mener leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen. (Arkivfoto)

Tri Nguyen Dinh

Hun viser til at dommen har stor prinsipiell betydning for å gi ansatte trygghet for lønna si.

– Endelig får vi slått fast at arbeidsgivere ikke kan sette ned folk i lønn ved å bytte arbeidsgiverorganisasjon og tariffavtale med minstelønn, skriver hun.

Sverresdatter Larsen framhever innsatsen som tillitsvalgt på Grefsenhjemmet, Marianne Carolin, har gjort for å sikre sine medlemmers opparbeidede rettigheter.

I en kommentar sier leder i Fagforbundet, Mette Nord, at norsk fagbevegelse med dette har slått tilbake et overraskende angrep fra NHO på grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv, nemlig beskyttelsen av arbeidsfolks opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår.

– Norsk fagbevegelse, med Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Parat i spissen, har slått tilbake et overraskende angrep fra NHO på grunnleggende prinsipper i norsk arbeidsliv, nemlig beskyttelsen av arbeidsfolks opparbeidede lønns- og arbeidsvilkår, sier Mette Nord til Fagforbundets nettside.

Ikke endelig punktum

Med avgjørelsen i Arbeidsretten skulle en tro at det er satt endelig punktum for saken, som har blitt behandlet i nesten alle rettsinstanser i løpet av de siste fire årene.

I 2019 tapte sykepleierne i tingretten og deretter i lagmannsretten i 2020. Men da Høyesterett behandlet saken i juni 2021, fikk sykepleierne medhold.

Høyesterett mente at selv om tillegget hadde sin bakgrunn i tariffavtalen med Virke, måtte det ses på som et individuelt lønnstillegg som sykepleierne hadde krav på – også når Grefsenhjemmet byttet tariffavtale.

• Derfor tjener dyrepleiere og andre i det private så dårlig

Misfornøyd med Høyesterett

Høyesterett mente at hvis en ny tariffavtale «utsletter alle tidligere lønns- og arbeidsvilkår vil (det) […] utfordre tariffavtalen som instrument for regulering av lønns- og arbeidsvilkår.»

NHO var ikke fornøyd med Høyesteretts dom og tok saken inn for Arbeidsretten. De mente at NHO-overenskomsten er en helhetlig regulering av lønns- og arbeidsvilkår.

Det vil derfor bryte med denne tariffavtalen hvis sykepleierne får med seg de tilleggene som er gitt i den tidligere tariffavtalen.

Dette fikk ikke arbeidsgiverne medhold i. Arbeidsretten er enstemmig i sin konklusjon.

Retten viser til at NHO-overenskomsten er en minstelønnsavtale. Her blir det satt et gulv for hvor lavt arbeidsgiveren kan betale lønn.

• Yahya fikk lønnshopp på 100.000 kroner da kommunen overtok sykehjemmet

Ett spørsmål står igjen

I Arbeidsretten forklarte forhandlingsdirektør i NHO, Jon F. Claudi, at de lokale partene har stor frihet ved fastsettelse av lønn utover minstelønn.

Dette ble avgjørende for Arbeidsretten som enstemmig slo fast at de ti sykepleierne på Grefsenhjemmet hadde krav på å få utbetalt tillegget, som arbeidsgiveren ville ta fra dem.

Når en dom i arbeidsretten er enstemmig, betyr det at også arbeidsgivernes representant er enig.

Men ett spørsmål står fortsatt igjen: etterbetaling.

Hvis ikke partene blir enige gjennom forhandlinger, vil spørsmålet om hvor mye sykepleierne skal ha i etterbetaling bli en ny sak i lagmannsretten.

• Han får ansvaret for Høyres sykehjemsprivatisering: – Gleder meg til å sette i gang

NHO: Tar dommen til etterretning

Arbeidsretten har slått fast at arbeidsgiver ikke ensidig skal kunne sette arbeidstakerne ned i lønn, slik som NHO har argumentert for.

– Dette er en viktig presisering, særlig etter høstens kommunevalg, da vi fikk en rekke Høyre-styrte kommuner som ønsker å privatisere og konkurranseutsette våre medlemmers arbeidsplasser i eldreomsorgen og andre helsetjenester, sier Nord i en e-post.

Hun føyer til at vi nå vet at arbeidstakernes lønninger står fast, selv ved et skifte av overenskomst eller innføring av en minstelønnsoverenskomst i virksomheten.

– Vi tar dommen til etterretning, nå må vi bruke litt tid på å undersøke hvilke konsekvenser den vil få framover, sier Kurt Weltzien, avdelingsdirektør NHOs advokattjenester i en e-post.