Foreldre må kreve penger tilbake selv
Foreldre kan ha krav på tilbakebetaling etter barnehageaksjonen. Kunnskapsministeren kaller det et avtalebrudd
TRYGGHET: Gode barnehager og skolefritidsordninger er viktig for barn og foreldre, mener LO. Illustrasjonsfoto: Colourbox com.
Colourbox.com
Da private barnehager stengte i forrige uke, kan det sammenlagt ha kostet foreldre og kommuner et tjuetalls millioner kroner. – Et avtalebrudd, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.
ola.tommeras@fagbladet.no
Stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt (Rødt) krevde svar fra kunnskapsminister Tonje Brenna om barnehageaksjonen i private barnehager i forrige uke. Hun vil vite om statsråden sørger for at foreldrene får dekt inntektstap eller får refundert foreldrebetaling for de 2,5 timene barnehagene holdt stengt.
Nå har hun fått svar.
• Derfor hentet Ola prinsessen sin kl 14
Brøt avtalen med foreldrene
Kunnskapsminister Tonje Brenna anser aksjonen som et klart avtalebrudd med foreldrene og viser til barnehagelovens paragraf 8, som pålegger vedtekter der det barnehagens åpningstid framgår. Brenna kommer likevel ikke til å be kommunene kreve tilbakebetaling på vegne av foreldrene. Det kan hun ikke.
«Dette er et avtalerettslig forhold mellom foreldrene og den enkelte barnehage. Kommunen har ikke hjemmel til å ilegge reaksjoner på bakgrunn av en midlertidig redusert åpningstid en dag. Jeg kan derfor ikke be kommunen om å følge opp alle private barnehager som deltok i aksjonen.», skriver statsråden i sitt svar til Hege Bae Nyholt.
• Derfor nektet Øystein å hente sin prins
Utgjør flere millioner kroner
Ifølge beregninger fra KS (Kommunenes sentrale interesseorganisasjon) utgjorde de 2,5 timene med stengte barnehager anslagsvis 4,4 millioner kroner i foreldrebetaling og 15 til 20 millioner kroner av kommunenes tilskudd.
Hege Bae Nyholt (Rødt) er leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun er opprørt over PBL-aksjonen. Da stengte om lag halvparten av de private barnehagene organisert i PBL (Private barnehagers landsforbund) klokka 14:00, 2,5 timer tidligere enn vanlig. Aksjonen var en protest mot regjeringens kutt i pensjonstilskuddet.
• Prislapp for timene med barnehage-stengning: 20–25 millioner kroner
– Ulovlig aksjon
– Dette var historiens første lockout mot barnehagebarn og foreldre. Ifølge barnehageloven skal pengene, offentlige midler og foreldrebetaling, komme barna til gode. Pengene har åpenbart ikke kommet barna til gode ved denne urettmessige stenginga. Lockouten har i tillegg fått økonomiske konsekvenser for foreldre, som har måtte ta ut ulønnet permisjon, avspasert eller ordnet seg fri på andre måter for å hente i barnehagen tidligere. Vi ønsker at foreldrene krever å få sine tap dekket, sier Hege Bae Nyholt.
Hun mener PBL har brukt både foreldrene og ungene for å protestere mot mulig nedgang i profitt.
– Det er bare når inntekter og overskudd trues at PBL bruker slike virkemidler, påpeker hun. Sist gang PBL gjorde en tilsvarende aksjon var i mai 2009. Da var det i protest mot endringer i tilskuddsordningene.
– PBL har aldri tatt slike virkemidler i bruk når det handler om bemanning eller kvalitet, sier Nyholt.
• Barnehagen har hatt 3,74 millioner i gjennomsnittlig årlig overskudd – hevder kutt på 650.000 kroner betyr at barna må få færre leker
– Trenger nytt regelverk
– Tilskuddet de private barnehagene mottar, er basert på at de gir et pedagogisk heldagstilbud til barna. Jeg kan ikke se at en åpningstid til klokken 14 legger til rette for dette. Jeg synes derfor at det er svært uheldig at Private Barnehagers Landsforbund arrangerer en aksjon som setter mange foreldre i en vanskelig situasjon i en presset hverdag, sier statsråd Tonje Brenna i sitt svar.
• Her kan du se hva din barnehage bruker pengene på
Kommer nytt regelverk
Brenna opplyser at regjeringen jobber med å få på plass et regelverk som i enda større sørger for at skattebetalernes og foreldrenes penger kommer barna til gode, slik at alle barn får et godt barnehagetilbud.
– Det er en stor utfordring at det i dag ikke er en god nok demokratisk styring av barnehagesektoren, sier Nyholt.
Hun har selv 17 års fartstid fra barnehage før hun ble politiker og godtar ikke PBLs argument om at drift må finansieres med pensjonspenger fordi andre deler er underfinansiert.
– Samlet mottar private barnehager rundt én milliard kroner mer i året til pensjon enn hva de bruker til ansattes pensjon. Dersom pensjonspengene går til annen drift, tåkelegger det bemanningsproblemene i barnehagen. Men vi ser at spesielt konsernbarnehagene tar ut store profitter. Da går ikke pengene til barnas beste, slik loven pålegger, sier hun.
– Svar som forventet
– Statsråd Tonje Brenna svarer i all hovedsak som vi forventet, sier kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i PBL. Han viser til informasjonen PBL la ut i forkant av aksjonen. Der medgir forbundet at de ikke har juridisk grunnlag for aksjonen.
«Barnehagene kan ha en veldig god grunn til å gjennomføre en kraftfull politisk markering mot et kuttforslag. Men i rettslig forstand vil ikke dette holde som en veldig god grunn til at barnehagen ikke oppfyller sin avtale med foreldrene.
Historisk har slike krav fra foreldre i realiteten ikke vært noe omfattende problem for barnehagene. Men PBL oppfordrer barnehagene uansett til å være imøtekommende overfor foreldre som eventuelt fremsetter krav om en forholdsmessig kompensasjon.», opplyser PBL på sine nettsider.