Harald har forsket på bompenger. Han mener at politikerne har gjort én stor feil

Bommene settes opp i full fart og mange går fremdeles glipp av store rabatter, advarer Harald Minken. Han mener politikerne ikke har informert innbyggerne godt

Bommene settes opp i full fart og mange går fremdeles glipp av store rabatter, advarer Harald Minken. Han mener politikerne ikke har informert innbyggerne godt

Tori Aarseth

Bompengeekspert Harald Minken mener at politikerne burde ha tenkt mer på hvordan de skulle hjelpe folk som får uheldige utslag av de nye bommene.

2019071610020020190716101401

Folk har veldig overdrevne forestillinger om hvor dyrt det kommer til å bli

Harald Minken, bompengeekspert

tori@lomedia.no

FriFagbevegelse møter bompengeekspert Harald Minken ved en av de nye bommene som ble satt opp rundt om i Oslo 1. juni. Akkurat denne har delt av bydel Sagene fra indre by.

– Folk blir alltid ganske hissige når det gjelder vei og bompenger, sier Minken.

Han har forsket på temaet i flere tiår, så han vet hva han snakker om.

Fram til 2010 var Minken forskningsleder på Transportøkonomisk institutt. Nå er han pensjonert, men han jobber fremdeles på timesbasis for sin gamle arbeidsgiver.

– De fleste byene har hatt planer om å innføre køprising, og motstanden har vært stor. Men der de har klart å innføre det, har de ikke avskaffet det. Så folk skjønner mer av vitsen etter hvert, sier han.

LO: Rike bør betale mer enn fattige i bompenger

– Man må inngå noen kompromisser

Med årene har Minken lært seg at det er nødvendig med diplomati når man skal innføre bompenger.

– Man må være villige til å inngå noen kompromisser, sier han.

Gjør man ikke det, så kan resultatet fort bli bompengeopprør.

{s1}

Ifølge pollofpolls.no, som samler resultatet av publiserte partimålinger, har bompengepartiene 3,8 prosent oppslutning på landsbasis. I Oslo er Folkeaksjonen Nei til mer bompenger målt til 9,6 prosent.

– Da de satte opp bommene, så gikk det veldig fort. Det er ingen som har bevilget penger til noen informasjonskampanje, eller til å studere tiltak som kan avhjelpe folk som kommer i spesielle problemer, sier Minken.

– Dette er den store feilen som gjorde at bompengeopprøret kom nå. Politikerne hadde bestemt seg for hva de skulle gjøre i Nasjonal transportplan, og da var det ikke noe mer å snakke om, sier han.

– Jeg har forsket på dette, og der de har lyktes med å innføre rushtidsprising, er der de har tatt disse tingene alvorlig. Der de ikke har gjort det, så har det gått på trynet, fortsetter han.

Mange går glipp av rabatt

Minken tror likevel at bompengelista kommer til å tape seg før valget, når folk har fått tid til å se hvor mye det nye systemet faktisk koster dem.

– Folk har veldig overdrevne forestillinger om hvor dyrt det kommer til å bli. For flertallet vil det bli billigere, sier han.

Ifølge Fjellinjen, bompengeselskapet for Oslo og Akershus, var det over tre ganger så mange passeringer i juni etter at det nye systemet kom på plass, som det var på samme tid i fjor. Men gjennomsnittsprisen per passering, har samtidig falt til en tredjedel sammenlignet med før.

Hovedårsaken er timesregelen, som gjør at man kun betaler én gang per time. Derfor var én av tre bompasseringer gratis. For å nyte godt av dette, må man imidlertid ha bombrikke, og det er det ikke alle som har.

Rundt én av ti passeringer ble gjort med biler uten brikke.

– Min oppfordring er at alle må skaffe seg bombrikke. Hvis man ikke gjør det, så er det noen som kommer til å gå skoa av seg i de nye bommene. Dette skulle det vært informert skikkelig om. Det er en stor feil at det ikke ble gjort, sier Minken.

Først etter at det nye systemet ble innført, har Oslo kommune sendt ut informasjon til husstandene om de nye bommene.

KrF og Venstre vil ikke vike om bompenger

Flere negative enn før

Samarbeidet for en bedre trafikkprognose i Oslo (Prosam), gjør en årlig undersøkelse av folks holdninger til bompenger. Den viser at skepsisen er på stigende kurs.

I 2018 svarte 52 prosent at de syntes bompenger var meget eller ganske negativt, mot 43 prosent året før. Av de som er negative til bompenger, mente over halvparten av de betaler nok i skatt og avgifter fra før. En fjerdedel mener at bompengene er urettferdige.

Noe av årsaken kan ligge i at de aller fleste tror at pengene først og fremst skal gå til vei. Men slik er det ikke i byene. Her finansierer bompengene flere deler av bypakkene, også kollektivtrafikken.

– Hvorfor er det rettferdig at de som kjører bil skal betale for de som kjører kollektivt?

– En bil påfører miljøet kostnader i form av utslipp, og påfører andre trafikanter kostnader i form av kø og forsinkelser. Med kollektivt er det omvendt. Det er et godt etablert faktum at kollektivtransporten bør subsidieres, fordi det setter i gang en prosess som gir et bedre resultat for samfunnet, sier Minken.

– Kan man kalle bompenger en slags avgift for usosial transportatferd?

– Ja, det kan man godt si.

God eller dårlig spiral

Man kan altså velge mellom en god eller en dårlig spiral, forklarer Minken. Når man bruker bompenger til å bygge ut t-banen, så blir kollektivtilbudet bedre, og flere begynner å bruke det.

Hvis man ikke bruker disse pengene på kollektivtransport, så blir folk mer og mer misfornøyde med kollektivtilbudet. Da tar de bilen og blir sittende i stadig voksende køer i stedet.

– Det finnes ingen god vei ut av det. De ruller opp vinduet og setter på musikken, sier Minken.

– Vi kommer til å krangle i mange år om hvorvidt køprising er fornuftig eller ikke. Riktig køprising trenger ikke å være så dyrt, men det har en effekt.

– Er det sånn at folk slutter å kjøre på visse tidspunkter hvis det koster noen kroner mer?

– På alle avgiftsnivåer så er det noen som gir seg.

– Vil ikke det være de med aller dårligst råd som teller på kronene på den måten?

– Det kan det være, men det er ikke bare dem. Det er også de som ikke har noen god grunn til å ta den turen. De som godt kan vente til senere, eller egentlig kunne ha brukt nærbutikken.

Bompengepartiet vil effektivisere og rasjonalisere kommunen. Slik skal løftene betales.

– Vi må tilpasse oss

Prosam undersøker også hvilke grunner folk har til å krysse bommen. I 2018 var det 46 prosent som måtte passere bomringen når de skulle på jobb, og ni prosent som måtte passere for å hente eller levere barn i barnehagen. Denne andelen vil antakelig øke etter innføringen av den nye bomringen.

Foreløpig er det ingen gode løsninger for folk som rammes uforholdsmessig hardt.

– Det går ikke an å frita folk etter hvilken hensikt de har med å krysse bommen. Det eneste jeg kan si til dem er at det bomsystemet vi har nå, er ikke veldig mye dyrere enn å kjøpe en kollektivbillett, sier Minken.

Han mener at Frps forslag om skattefradrag på store bompengeutgifter kan være veien å gå. Dette fikk de inn i regjeringsplattformen tidligere i år.

– Vi har jo allerede et pendlerfradrag, så det må gå an å få dette til for de som har veldig mange bommer de må krysse.

I tillegg synes Minken at det burde vært lagt til rette for at barna kan gå på skole og i barnehage i nærområdet sitt.

– Løsninga på problemet er at vi må tilpasse oss, på individuelt eller politisk nivå, slik at vi ikke trenger å reise over hele byen for å levere unger.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy