JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Valg til Sametinget

Hartvik (71) stiller til Sametinget for sitt fjerde parti: – Det er demokrati å mene mange ting

VIL HA ET ORD MED I LAGET: Veteranpolitikeren Hartvik Hansen prøver seg på en tredje periode i Sametinget.

VIL HA ET ORD MED I LAGET: Veteranpolitikeren Hartvik Hansen prøver seg på en tredje periode i Sametinget.

Karin Svendsen

I midten av september åpnes urnene på valgdagene. Ikke bare til Stortinget, men også til Sametinget. Ringreven Hartvik Hansen er en av flere Fagforbund-medlemmer som stiller til dette valget.

2021091012273620210910130449

ingeborg.rangul@fagbladet.no

20.000 samiske velgere skal stemme inn 39 representanter i Sametinget denne høsten.

Blant de håpefulle er Hartvik Hansen, tidligere samisk språkkonsulent i Tana kommune, nå frittalende pensjonist. Hansen har tidligere sittet i to perioder, for to forskjellige partier – Samedemokratene og Árja. I tillegg har han stilt til valg for det sosialdemokratiske partiet Šiella.

Denne gangen står han på tredjeplass i østre valgkrets for nok et parti: Arbeiderpartiet. En kampplass, som han selv kaller det.

Han mener det var mer blest om valget før.

– Mediedekningen til Sametingsvalget var nok større tidligere, mener han.

Han mener det kan komme av at Sametinget ikke bestemmer alt i sitt dekningsområde. De kommer med forslag til sentrale myndigheter, men myndighetene kjører sitt eget løp, ifølge Hansen.

{f1}

Reguleres bort

Det gjelder blant annet i spørsmålet om bruk av motorkjøretøy i utmarka. Selv om Hansen har sine hjertesaker som helse og språk, er det å sørge for å kunne høste av naturens ressurser på et effektivt vis viktig for ham.

– Nå er det en ny revidering på gang, og det bryr jeg meg mye om, sier Hansen.

Stortinget har bedt regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.

{s1}

Hansen kan ikke se at det er mulig å drive innlandsfiske med båt på ryggen, eller multebærtur hvor du putter opptil 100 kilo av viddas gull i ryggsekken.

– Reindrifta er beskyttet av loven, slik sett, men fastboende må søke dispensasjon.

LES OGSÅ: Her får barna se reindrifta på nært hold

Fritt leide for pukkellaksen

En annen ting som bekymrer Hansen, er den nye fiskearten pukkellaks, som han opplever har overtatt i stor grad for laksen i Tanaelva. På grunn av redusert laksebestand i Tanaelva ble alt av fiske etter laks stanset og det medførte minimalt med fangst av pukkellaks gjennom ordinært fiske.

– I vår elv i Tanavassdraget har pukkellaksen fått fritt leide. Det samme med bielver som Utsjokelva. Det er en katastrofe. Nå ligger de strødd langs bredden.

En språkmann som Hansen kan ikke unngå å engasjere seg om språk. Og han har meninger som ikke alle deler med ham. Hansen vil styrke det nordsamiske språket.

Så lenge myndighetene ikke vil gi nok bevilgninger etter Hansens syn, til å styrke samisk språk, mener han all samisk ungdom må lære seg nordsamisk. Kan de nordsamisk godt, kan de også forstå sørsamisk og lulesamisk, mener Hansen. Han er redd for at sørsamisk har forsvunnet om 50 år, og at nordsamisk også ser ut til å kunne forsvinne.

– Det er demokrati å kunne mene mange ting. Også dette.

LES OGSÅ: I denne barnehagen leser de Bukkene Bruse på sørsamisk

Flere urbane velgere

Boka «Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk» analyserer forrige sametingsvalg og identifiserer sentrale utfordringer for det samiske demokratiet.

Etter at Sametinget ble etablert i 1989, har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Mer enn tre av fire valgmanntallsregistrerte samer i Norge bor i Sápmi, det tradisjonelle samiske bosettingsområdet, men andelen som bor i valgkretsen Sør-Norge blir stadig større. Det blir også stadig flere sametingsvelgere i urbane strøk, både i og utenfor Sápmi.

Sametinget

Sametinget er det samiske folkets folkevalgte parlament i Norge og er et selvstendig folkevalgt organ.

Her sitter 39 valgte representanter og fremmer saker i norsk politikk som skal sikre rettferdig behandling av samene. De 20 000 i valgmanntallet hentes fra sju ulike valgdistrikt.

I år skal også ny sametingspresident velges. Presidenten velges ved flertallsvalg i Sametingets plenum.

Alle som er registrert i sametingets valgmanntall før 30. juni 2021 kan stemme ved årets valg.

Det første Sameting ble åpnet av Hans Majestet Kong Olav V den 9. oktober 1989.

Sametinget styres etter det parlamentariske prinsipp, hvor det sittende Sametinget baserer sin virksomhet på tillit i plenum.

Sametingsvalget holdes hvert fjerde år på samme dagen som stortingsvalget.

I 2017 var valgdeltakelsen ved sametingsvalget 72 prosent. Ved Stortingsvalget var den 78,2 prosent.

De største partiene ved valget i 2017 var Norske Samers Riksforbund med 16 direkte representanter (felleslista NSR og Samefolkets parti fikk i tillegg 2) og Arbeiderpartiet med 9.

Kilde: Sametinget

Vi har slitt med at sentrale myndigheter regulerer oss bort og bedt oss bruke ryggsekk når vi skal høste av naturen.

Hartvik Hansen, sametingskandidat

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Michael Brøndbo

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utviklingsredaktør:
Vidar Eriksen
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Telefon:
23 06 40 00
Adresse:
Møllergata 10, 0179 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy