INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

20.000 samiske velgere skal stemme inn 39 representanter i Sametinget denne høsten.

Blant de håpefulle er Hartvik Hansen, tidligere samisk språkkonsulent i Tana kommune, nå frittalende pensjonist. Hansen har tidligere sittet i to perioder, for to forskjellige partier – Samedemokratene og Árja. I tillegg har han stilt til valg for det sosialdemokratiske partiet Šiella.

Denne gangen står han på tredjeplass i østre valgkrets for nok et parti: Arbeiderpartiet. En kampplass, som han selv kaller det.

Han mener det var mer blest om valget før.

– Mediedekningen til Sametingsvalget var nok større tidligere, mener han.

Han mener det kan komme av at Sametinget ikke bestemmer alt i sitt dekningsområde. De kommer med forslag til sentrale myndigheter, men myndighetene kjører sitt eget løp, ifølge Hansen.

{f1}

Reguleres bort

Det gjelder blant annet i spørsmålet om bruk av motorkjøretøy i utmarka. Selv om Hansen har sine hjertesaker som helse og språk, er det å sørge for å kunne høste av naturens ressurser på et effektivt vis viktig for ham.

– Nå er det en ny revidering på gang, og det bryr jeg meg mye om, sier Hansen.

Stortinget har bedt regjeringen fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.

{s1}

Hansen kan ikke se at det er mulig å drive innlandsfiske med båt på ryggen, eller multebærtur hvor du putter opptil 100 kilo av viddas gull i ryggsekken.

– Reindrifta er beskyttet av loven, slik sett, men fastboende må søke dispensasjon.

LES OGSÅ: Her får barna se reindrifta på nært hold

Fritt leide for pukkellaksen

En annen ting som bekymrer Hansen, er den nye fiskearten pukkellaks, som han opplever har overtatt i stor grad for laksen i Tanaelva. På grunn av redusert laksebestand i Tanaelva ble alt av fiske etter laks stanset og det medførte minimalt med fangst av pukkellaks gjennom ordinært fiske.

– I vår elv i Tanavassdraget har pukkellaksen fått fritt leide. Det samme med bielver som Utsjokelva. Det er en katastrofe. Nå ligger de strødd langs bredden.

En språkmann som Hansen kan ikke unngå å engasjere seg om språk. Og han har meninger som ikke alle deler med ham. Hansen vil styrke det nordsamiske språket.

Så lenge myndighetene ikke vil gi nok bevilgninger etter Hansens syn, til å styrke samisk språk, mener han all samisk ungdom må lære seg nordsamisk. Kan de nordsamisk godt, kan de også forstå sørsamisk og lulesamisk, mener Hansen. Han er redd for at sørsamisk har forsvunnet om 50 år, og at nordsamisk også ser ut til å kunne forsvinne.

– Det er demokrati å kunne mene mange ting. Også dette.

LES OGSÅ: I denne barnehagen leser de Bukkene Bruse på sørsamisk

Flere urbane velgere

Boka «Sametingsvalg. Tilhørighet, deltakelse og partipolitikk» analyserer forrige sametingsvalg og identifiserer sentrale utfordringer for det samiske demokratiet.

Etter at Sametinget ble etablert i 1989, har antallet personer som har registrert seg i Sametingets valgmanntall, og som dermed har stemmerett ved sametingsvalg, økt fra rundt 5500 til over 20 000. Mer enn tre av fire valgmanntallsregistrerte samer i Norge bor i Sápmi, det tradisjonelle samiske bosettingsområdet, men andelen som bor i valgkretsen Sør-Norge blir stadig større. Det blir også stadig flere sametingsvelgere i urbane strøk, både i og utenfor Sápmi.