PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Forbundsleder Mette Nord var krystallklar overfor resten av landsstyret på at dette er en avtale som medlemmene bør si ja til.

– Jeg er overbevist om at vi denne gangen kom så langt som det er mulig å komme. Vi har fått en avtale som i noen grad kompenserer for de mest brutale utslagene av levealdersjusteringene, og som sikrer dagens unge i offentlig sektor en god pensjon, sier hun til Fagbladet.

– Det betyr ikke at avtalen er helt uten svakheter. I en forhandling må vi alltid gi og ta. Det er elementer som vi skulle ønske noe annerledes. Men det var det ikke mulig å få til nå.

– Samtidig har regjeringen strukket seg langt og gått med på en god del som jeg tror den i utgangspunktet ikke hadde tenkt å gi oss. Det må vi være fornøyd med.

– Totalresultatet og helheten gjør at jeg anbefaler avtalen, fortsetter hun.

Så mye må lønna opp for at du skal få mer å rutte med

– Lavere pensjon med dagens ordning

– Det eneste reelle alternativet til den nye avtalen er å fortsette dagens ordning. Den vil gi dem som er født i 1993 en pensjon på under 50 prosent av sluttlønnen, eller at de må jobbe til de er nesten 73 år for å oppnå to tredels lønn i pensjon, sier Nord.

– Den nye avtalen sikrer dem en langt bedre pensjon enn dette, og de får også utvidete muligheter til å påvirke sin egen pensjon og kompensere for levealdersjusteringene.

– Derfor mener jeg de som nå forsøker å få til en nei-kampanje mot den nye avtalen påtar seg et stort ansvar, spesielt overfor dagens unge som kommer til å få en langt lavere pensjon hvis vi ikke får på plass en ny offentlig tjenestepensjonsordning, sier Mette Nord.

Anbefaling fra skeptiker

En av dem som har vært skeptisk til en ny tjenestepensjonsordning er Ole Roger Berg, leder i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim. Han er skuffet over at fagbevegelsen ikke klarte å holde fast på prinsippet om to tredels sluttlønn i pensjon.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKEPTISK: OIe Roger Berg er en av dem som har vært skeptisk til ny offentlig tjenestepensjon. Selv om han er skuffet over at fagbevegelsen ikke holdt fast på prinsippet om pensjonsnivå på to tredels sluttlønn, mener han avtalen som er forhandlet fram vil gi dagens unge en bedre pensjon enn å videreføre dagens ordning. Derfor anbefaler han den.

Ole Morten Melgård

– Jeg mener fortsatt det beste ville ha vært en tilpasset bruttoordning. Men da LO-kongressen i fjor vår gikk inn for påslagsmodellen var det løpet kjørt. Når det gjelder å videreføre dagens ordning med levealdersjustering som vi ikke kommer unna, er jeg blitt overbevist om at den nye avtalen kommer til å sikre dagens unge en bedre pensjon.

– Derfor er jeg også kommet fram til at jeg vil anbefale medlemmene å stemme ja til avtalen, sier han til Fagbladet.

– Samtidig mener jeg vi må fortsette å snakke om det jeg karakteriserer som «elefanten i rommet», det vil si levealdersjusteringene i pensjonsreformen. Det er viktig at fagbevegelsen fortsetter å følge nøye med, og ikke er redd for å ta en omkamp på den hvis det viser seg at den slår så usosialt og brutalt ut som noen frykter, sier Berg.

– Vi skal følge godt med på utviklingen. Det kan jeg love, sier Mette Nord.

Pensjonsforhandlingene 2018: Ti ting du må vite om offentlig tjenestepensjon

– Norges beste pensjonsordning

Pensjonsekspert i Fagforbundet Steinar Fuglevaag sa til landsstyrets medlemmer at dette er Norges beste pensjonsordning.

– Er det noe du synes det er greit å bli sitert på?

– Du kan gjerne sitere meg på det, svarer han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

NORGES BESTE: Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener den nye offentlig tjenestepensjonsordningen er Norges beste.

Anette Karlsen

Samtidig sier også han at dette ikke betyr at fagbevegelsen og arbeidstakerorganisasjonene fikk alt slik de gjerne ville.

– Dette er jo forhandlinger. Vi fikk gjennomslag for flere viktige ting i avtalen, men vi skal også være så ærlige å si at noen elementer i pensjonsordningen godt kunne ha vært bedre.

– Men alt i alt mener jeg avtalen sikrer at dagens unge etter en normalt lang yrkeskarriere og innenfor en normal avgangstid kommer til å få en bedre pensjon enn de ville ha fått om dagens pensjonsordning hadde fortsatt å løpe.

– Slik jeg ser det, har vi fått på plass en avtale som gir morgendagens pensjonister den tryggheten de behøver, og en avtale som gjør at de ikke trenger å løpe til de private finansinstitusjonene for å drive individuell pensjonssparing, sier Steinar Fuglevaag.

Mindre gunstig å gå av tidlig

Siden avtalen har pensjonsreformen fra 2011 og levealdersjusteringene som grunnlag, er det ikke til å komme unna at de som ikke har mulighet til å stå i jobb lenger enn 62 år er en gruppe som kommer dårligere ut enn de som kan stå lenger i jobb.

– Slik vi har regnet på det, vil de komme ut litt lavere enn de gjør med dagens AFP-ordning. Det må vi være ærlige på, sier Fuglevaag.

– Men heller ikke dagens AFP gir to tredels lønn i årene fra 63 til 65, så forskjellen er ikke så stor som det kan virke ut fra kritikken som er kommet. Det totale bildet er heller ikke så entydig. De som må gå av tidlig, ville kommet svært dårlig ut om noen år hvis vi bare hadde fortsatt med dagens ordning som jo er det eneste reelle alternativet til avtalen som nå er forhandlet fram, mener Fuglevaag.

– Mange viktige gjennomslag

Han er godt fornøyd med at fagbevegelsen klarte å få til en såpass høy innbetalingssats som 5,7 prosent.

– Dette er et nivå som svært få i privat sektor har. Når vi legger til AFP-ordningen og andre deler som finansierer hele den offentlig ordningen, kommer vi opp i mellom 15 og 20 prosent. Av dette betaler arbeidstakerne 2 prosent av sin bruttolønn.

– Det er blant annet dette som gjør den avtalte ordningen til Norges beste pensjonsordning, sier Fuglevaag.

I tillegg mener han det var viktig å få på plass overgangsordningen for dem som må gå av tidlig, og som er født mellom 1963 og 1970.

– Dette var et viktig politisk signal, selv om det ikke ligger veldig mye penger i dette elementet. Fordi det er snakk om et kronetillegg, og ikke et prosenttillegg, mener han også at det har en sosial og utjevnende effekt, siden det betyr mest for dem som tjener minst.

Pensjonsopptjening under videreutdanning

Han mener også at ordningen med betinget tjenestepensjon, en slags redningsplanke for dem som ikke oppfyller kravene til AFP, også var en viktig gjennomslag for fagbevegelsen. I tillegg er han godt fornøyd med at permisjoner uten lønn i framtida også kommer til å telle med i pensjonsopptjeningen.

– Dette er jo viktig med tanke på dem som ønsker å påvirke sin egen arbeidssituasjon og for eksempel videreutdanne seg eller omskolere seg for å ha mulighet til å ha en jobb det er mulig å stå lenger i slik at pensjonen blir høyere. Den nye avtalen gir en slik mulighet uten at du skal tape pensjonsopptjening mens du utdanner deg, sier Fuglevaag.

– Arbeidsmiljø og arbeidstid blir viktig

Helene H. Skeibrok er leder i Fagforbundet Hedmark. Før hun ble frikjøpt, jobbet hun som helsefagarbeider i en 75 prosent stilling. Hun er født i 1978, og er opptatt av at ny offentlig tjenestepensjon skal gi dagens unge en trygg alderdom når den tid kommer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

UTFORDRING: Helene H. Skeibrok mener fagbevegelsen kan se på pensjonsordningen og prinsippet om at den som står lenge i jobb også kommer best ut som en utfordring. - Vi må jobbe med arbeidsmiljø og arbeidstid slik at også de som har fysisk tunge eller psykisk krevende yrker får mulighet til å utnytte pensjonssystemets fordeler, mener hun.

Birgit Dannenberg

– Derfor håper jeg denne avtalen ikke blir stoppet. For oss som blir pensjonister om ganske mange år, er det ikke noe hyggelig å tenke på at vi i dag har en ordning som kan gi oss under halvparten av lønnen i pensjon. Da er den nye ordningen langt bedre, mener hun.

Samtidig forstår hun skepsisen mot en pensjonsordning der mennesker i fysisk tunge eller psykisk krevende yrker risikerer å komme dårlig ut fordi de er utslitt og må gå av tidlig.

– Men jeg mener at vi også kan se på det som en utfordring for fagbevegelsen. Vi kan bruke dette til å jobbe for bedre tilrettelagte arbeidsmiljøer, større mulighet for heltidsstillinger og ikke minst jobbe seriøst videre med arbeidstidsreformer som bidrar til at også folk som helsefagarbeidere, renholdere og andre med fysisk tunge eller psykisk krevende arbeid både kan ha større stillinger og kan stå lenger i jobb slik at også de kan utnytte pensjonssystemets fordeler, mener Skeibrok.