Lønnsoppgjøret:
Lav lønn: – Frustrasjonen øker når man ikke selv får en del av kaka
Målet til fagforbundstopp Ingunn Reistad Jacobsen er å sikre at ingen medlemmer har lav lønn. Hun mener det er lett å forstå at en del føler seg glemt i lønnsoppgjørene.
Denne artikkelen er over to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«De med lavest lønn skal prioriteres.»
Det er et slags mantra foran de fleste lønnsoppgjør – så også i år.
Mette Nord i Fagforbundet fokuserte på det da hun slo fast kravene foran årets oppgjør. Å «motvirke lavlønn» er en av LOs hovedprioriteringer.
Natt til 1. mai ble det enighet i kommuneoppgjøret. Fagforbundsleder Nord er fornøyd med resultatet:
– Gjennom forhandlingene er vi blitt enige med arbeidsgiver om en avtale som sikrer medlemmene våre økt kjøpekraft, og som har en god fordeling mellom de ulike yrkesgruppene i kommunesektoren, sa hun til Fagbladet onsdag morgen.
• Kommuneoppgjøret: Så mye får du i lønnsøkning
– Vi har en jobb å gjøre
Men også etter årets oppgjør vil det være grupper som er lavtlønte. Fagforbundet fortalte nylig historien til Malin Sandvik Bergdal, som du kan lese her.
Ingunn Reistad Jacobsen sitter i Fagforbundets ledelse og er opptatt av hvor ødeleggende det er i hverdagen når du ikke har nok til å klare deg godt.
– Jeg har møtt en dyrepleier som gråt fordi hun følte at hun ikke hadde råd til å organisere seg. Vårt mål er å sikre at vi ikke har medlemmer på lav lønn, men det har vi fortsatt. Så vi har en jobb å gjøre, sier hun.
• Enighet i Norges største lønnsoppgjør
Deltid som fattigdomsfelle
Folk som jobber i barnehage, ansatte i kino og dyrepleiere har fått lavlønnstillegg. Men også i andre yrkesgrupper som Fagforbundet organiserer, finnes folk som tjener lite, som frisører, barne- og ungdomsarbeidere, helsesekretærer, kontormedarbeidere og ansatte ved asylmottak. Blant enkelte bussjåfører kan vi også finne noen av Norges lønnstapere.
– Frisørene har fått et bra tillegg de siste årene, men likevel er minstelønna svært lav. Vi har en lang vei å gå. Tariffavtaler i kommunene har bedret seg særlig i fjorårets oppgjør, da offentlig sektor ble prioritert. Den store utfordringen der er at mange jobber deltid. Det er en fattigdomsfelle, slår Jacobsen fast.
• LES OGSÅ: De er lavtlønte, men får ikke lavlønnstillegg
Kamp for ny modell
Fagbladet har skrevet flere saker om kampen for å endre modellen som LO bruker for å beregne lavlønn i samordna oppgjør. Uroen og misnøyen har økt i styrke, fordi en del lavtlønte faller utenfor.
– Det er lett å forstå at en del føler seg glemt. Frustrasjonen øker når det blir sagt at de lavtlønte løftes, uten at man selv får en del av kaka. Det kan skape mistillit fordi de ikke føler seg godt nok ivaretatt av oss. Med rette, kan man si. Systemet fungerer ikke godt nok, og det preger livene til de med lavest lønn, sier Jacobsen.
Hun frontet denne kampen under representantskapet til LO i februar. Fagforbundet mener lavlønnstillegg må legges til den enkeltes personlige lønn. Et utvalg med LO og NHO ser nå på ulike løsninger fram mot oppgjøret i 2025. I år forhandler hvert forbund for seg, så det generelle lavlønnstillegget er først aktuelt nettopp i oppgjøret om ett år.
• LES OGSÅ: Krever cash og bedre kår: – Et spetakkel å få kabalen til å gå opp
• LES OGSÅ: Her er «alt» du lurer på om lønnsoppgjøret
