Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Varsel om tvangsmulkt i en skolemiljøsak er veldig alvorlig. Skolen har et ekstremt stort ansvar for å ivareta elever, sier Lasse Knutsen, mobbeombud i Nordland.

Fontene har skrevet saken om «Peder». Han er elev ved en skole i Mo i Rana. I fjor høst tilkalte skolen politiet fordi han og en annen ti år gammel gutt fektet med pinner fra et ringspill, og truet en lærer og assistent.

For Peder ble en allerede vanskelig skolehverdag helt umulig etter den dagen politiet kom, med blålys og skjold. Gutten sitter nå hjemme på gården utenfor Mo i Rana i stedet for å gå på skolen.

• Skolen tilkalte politiet da de ikke klarte å roe Peder (10). Nå må han holdes hjemme

For å sikre fremdrift

Familien klaget saken til Fylkesmannen i Nordland. Det endte med at skolen ble pålagt 18 punkter å rydde opp i for at Peder kunne komme tilbake til skolen. Da det ikke var nok fremdrift i saken, ble det før sommeren varslet tvangsmulkt på 50.000 kroner og dagbøter på 3.000 kroner per dag tiltakene ikke var på plass.

Tvangsmulkt er fylkesmannens virkemiddel for å håndheve at elevens skolesituasjon endres når det er nødvendig, forklarer mobbeombudet i Nordland. Det er en ordning som kom på plass i 2017.

– Det er ikke overraskende at vi er kommet dit hen at skoleeier blir varslet om mulkt. Jeg ser at det ofte er for dårlig kvalitet på tiltaksplaner som presenteres fra skolen og for foreldre. Det blir tillitsbrudd, som gjør den videre kommunikasjonen vanskelig. Mange saker tar lang tid å løse, sier Knutsen. Han understreker at saksbehandlingen også hos Fylkesmannen tar for lang tid.

• Peder (10) ble vettskremt da politiet kom til skolen med blålys og skjold for å roe han ned. Slik svarer politiet

Skal ikke brukes som straff

Nordland er eneste fylke hvor det i 2019 både er blitt varslet og iverksatt tvangsmulkt. I saken til Peder konkluderte Fylkesmannen til slutt med at det ikke var nødvendig å straffe skoleeier i Rana med mulkt. De mente skolen gjorde tilstrekkelige forsøk på å forbedre elevens skolemiljø. Foreldrene er uenige.

– Vi er mildt sagt ikke fornøyd med at det er dette vi har å forholde oss til per dags dato, sier de.

Saken er ikke enestående i fylket. I første halvår i 2019 fikk Fylkesmannen i Nordland inn 35 klagesaker om skolemiljø. Så langt er det konkludert med brudd på aktivitetsplikten i opplæringsloven i 17 av sakene. Noen av disse sakene havner også på mobbeombudets bord.

Knutsen har vært mobbeombud i ett år, og kan så langt se at mye handler om den gode lærer-rollen.

– Den autoritative læreren er flink til å skape relasjoner og vektlegger sosialkompetanse også elevene imellom. De er gode på grenser, ros og klasseromstruktur. Konsekvenser er det de skal bruke minst. Dette er viktig, spesielt for barn med diagnoser som ADHD. Autoritære lærere vil trigge slike elever.

– Er flere faggrupper inn i skolen nødvendig?

– Det å jobbe tverrfaglig er helt nødvendig. For mange elever skal det ikke bare tilrettelegges faglig, men også sosialt. I dag er det mange skoler som ikke har riktig kunnskap til å takle alle slags elever, sier han.

Tvangsmulkt

Tvangsmulkt kan brukes for å sikre fremdrift i skolemiljøsaker, men skal ikke brukes som straff.

Nordland er eneste fylke som i 2019 har iverksatt tvangsmulkt. I tillegg ble det i første halvår 2019 varslet tvangsmulkt i fylkene Nordland og Troms og Finnmark, viser rapport fra Utdanningsdirektoratet.

Hvis en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldrene melde saken til Fylkesmannen.

Dersom Fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre. Hvis skoleeier ikke gjennomfører det fylkesmannen fastsetter i sitt enkeltvedtak, kan fylkesmannen pålegge skolen/skoleeier tvangsmulkt. Håndhevingsordningen skal være brukerorientert, lett tilgjengelig og føre til reell endring for eleven, sier Hilde Austad, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.