Ny masteroppgave: Det er grasrota som best vet hvor skoen trykker, ikke ledelsen

MEDARBEIDERE: Erlend O. Nilsen mener man med dagens konkurranse- og teknologiorienterte samfunn i større grad har begynt å se på også medarbeiderne som en driver av innovasjon og ikke bare på ledelsen.

MEDARBEIDERE: Erlend O. Nilsen mener man med dagens konkurranse- og teknologiorienterte samfunn i større grad har begynt å se på også medarbeiderne som en driver av innovasjon og ikke bare på ledelsen.

Thomas Drouault/Unsplash

Som tillitsvalgt stilte Erlend O. Nilsen seg spørsmålet: «Er jeg bare til pynt?» Nå har han skrevet master og fått bekreftet at tillitsvalgte slettes ikke bare er til pynt.

2019072510252020190726094715

hanna.skotheim@fagbladet.no

«Et nyskapende og bærekraftig Norge». Slik lød Norges første stortingsmelding om innovasjon i 2008. Den gang var medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) så vidt nevnt. Etter nyttår skal en ny stortingsmelding om innovasjon etter planen bli sendt til Stortinget. Erlend O. Nilsen håper og tror medarbeiderdrevet innovasjon vil få større oppmerksomhet i den.

– Arbeidsformen er blitt mye forsket på siden den gang og man har satt positive ringvirkninger av det, sier Nilsen til Fagbladet.

INNOVASJON: Erlend O. Nilsen har skrevet en masteroppgave om hvilken betydning tillitsvalgte i kommunal sektor har for medarbeiderdrevet innovasjon.

INNOVASJON: Erlend O. Nilsen har skrevet en masteroppgave om hvilken betydning tillitsvalgte i kommunal sektor har for medarbeiderdrevet innovasjon.

Hanna Skotheim

MDI har for eksempel ført til en 15 prosent forbedring på områder som produktivitet, kvalitet og leveransepresisjon.

Nilsen har nettopp skrevet en master ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om hvilken betydning tillitsvalgte i kommunal sektor har for medarbeiderdrevet innovasjon (MDI).

MDI er en arbeidsform der medarbeidere på alle nivåer i bedriften deltar aktivt og systematisk i å utvikle nye løsninger, produkter og arbeidsprosesser. Målet er at ledelsen og de ansatte skal samarbeide for å styrke arbeidsplassens innovasjonsevne. Foreløpige resultater viser blant annet at sykefraværet har gått ned i tre av ti danske bedriftene som har involvert medarbeidere i innovasjonsarbeid. Det viser en rapport fra dansk LO.

{f1}

– MDI betyr at det er medarbeiderne som er driverne av innovasjonen. De undervurderes ofte som kilder. Se for eksempel på førstelinjearbeiderne, altså grasrota. Det er disse som har mest kjennskap til hvilke problemer som er knyttet til organiseringen på arbeidsplassen, sier Nilsen.

Han mener man med dagens konkurranse- og teknologiorienterte samfunn i større grad har begynt å se på også medarbeiderne som en driver av innovasjon og ikke bare på ledelsen.

Tillitsvalgte måtte samarbeide tettere med ledelsen – sykefraværet gikk ned og helsefagarbeidere fikk mer ansvar

Ikke bare til pynt

I håndboka til medarbeiderdrevet innovasjon laget av Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, et samarbeid mellom LO og NHO, står det at tillitsvalgte har en nøkkelrolle i måten bedriften praktiserer medarbeiderdrevet innovasjon på. Tillitsvalgte er også viktige med hensyn til å bygge den nødvendige tilliten mellom ansatte og ledelse, står det.

Dette har Nilsen fått bekreftet i arbeidet med sin masteroppgave. Han var i utgangspunktet skeptisk til hvor stor betydning tillitsvalgte faktisk har. For da han selv var tillitsvalgt i studietiden, følte han at studentene brydde seg lite om hva han og de andre tillitsvalgte faktisk gjorde. Han stilte seg ofte spørsmålene: «Hva gjør jeg her?» Og: «Er vi her bare til pynt?»

Det var da han hadde medarbeiderdrevet innovasjon i et fag på NTNU at han begynte å tenke at tillitsvalgte må da ha noe å si for om innovasjon skjer på arbeidsplassen.

– Jeg fikk meg en vekker da jeg intervjuet informantene til masteroppgaven. Jeg fikk bekreftet at de er ikke bare til pynt, men at de har mye å si for om alt fra små til store endringer skjer.

Helsefagarbeiderne Mia og Helge har tatt hver sin bachelor: Slik ble institusjonens dårlige arbeidsmiljø bedre

Arbeidsmiljøet ble bedre

I forbindelse med masteroppgaven snakket Nilsen med tillitsvalgte i både helse- og omsorgssektoren og i administrasjonen i én kommune. En av informantene ga han et konkret eksempel på hva slags innvirkning en tillitsvalgt kan ha:

På en avdeling i en kommune et sted i Norge endret de ansatte måten de arbeidet på. I utgangspunktet jobbet de i team, men da det medførte mye overlapping og uforutsigbarhet, valgte de heller å organisere det slik at enkeltansatte fulgte en bruker hele veien.

Det var den tillitsvalgte som på vegne av de ansatte, gikk til ledelsen og sa at dette var en bedre måte å organisere de ansatte på.

– Det var ikke en radikal endring, men arbeidsmiljøet og arbeidshverdagen ble bedre for de ansatte, sier Nilsen.

Han synes det er viktig å huske på at innovasjon ikke må bety store strukturelle endringer på en arbeidsplass. Det kan også bety små endringer i det daglige.

– Ordet innovasjon misbrukes omtrent like mye som «kompetanse». Innovasjon tolkes ofte som en toppstyrt prosess selv om det ikke nødvendigvis er det som menes med det.

Et av sitatene til informantene klaffet godt med den oppfatningen flere har av hva innovasjon er: «Vi bruker ikke ordet innovasjon mye, men vi bruker ordet medbestemmelse».

{f2}

En fallgruve

Tid er og blir sett på som essensielt for innovasjon ettersom tid gir rom til å tenke på blant annet nye arbeidsmetoder, skriver Nilsen i masteroppgaven. Tid blir av informantene derimot beskrevet som en fallgruve ettersom de mangler tid til å være innovative.

– Samtidig sa de tillitsvalgte at de må være innovative for å sikre liv og død. Setter du det på spissen, er tid bra for innovasjon. Siden de ansatte er presset på tid, motiveres de til å være innovative og effektive, sier Nilsen.

Han understreker hvor viktig det er at tillitsvalgte bruker tiden godt slik at de kan få til møter med alle på arbeidsplassen, også på arbeidsplasser hvor det jobbes turnus.

– Du skriver i masteroppgaven at hadde ikke de tillitsvalgte vært på plass i kommunal sektor, kan en tenke seg at detaljstyringen ville vært mer synlig. Kan du forklare det?

- Detaljstyring er noe man alltid vil oppleve, men de tillitsvalgte vil være med på å moderere omfanget. De tillitsvalgte er det nøytrale leddet som kan representere de ansatte i stedet for at de ansatte selv må gå til sjefen med et problem og risikere å få et dårlig forhold til ledelsen.

Se hvordan innovative løsninger i hjemmetjenesten påvirker pleiernes arbeidshverdag

Overflødig?

Selv om det virker som tillitsvalgte har en stor betydning i norsk arbeidsliv, synker andelen arbeidstakere som er fagorganisert.

Den aller høyeste organisasjonsgraden finner vi i Norden, men blant landene i Norden kom Norge verst ut i 2018. Fra 1992 og til 2018 sank andelen arbeidstakere i Norge som er medlem av en fagorganisasjon fra 57 prosent til under 50 prosent. Med den fallende organisasjonsgraden her til lands, står tillitsvalgte i fare for å bli overflødige, ifølge Erlend O. Nilsen.

– I norsk arbeidsliv har vi flat struktur. Det gjør det enkelt for mange arbeidstakere å ta opp noe problematisk med nærmeste leder på egenhånd. Dette kan gjøre at tillitsvalgte kan virke overflødige. De kan også framstå overflødige hvis arbeidsmiljøet er så bra at alle ansatte med og uten verv uansett blir sett og hørt, ifølge Nilsen.

Han mener det kan være bra at organisasjonsgraden er fallende fordi det kan tyde på at det er mindre problemer i arbeidslivet og at den enkelte arbeidstaker blir hørt uten at de må gå gjennom en tillitsvalgt. Men lavere organisasjonsgrad tyder også på en økende individualiseringsgrad i samfunnet, ifølge Nilsen.

Han beskriver de tillitsvalgte som motpoler til individualiseringen.

– Er du individualist vil du helst dra fram saker som er viktig for deg selv og ikke nødvendigvis for de rundt seg. De tillitsvalgte skal derimot sørge for at andre også skal bli sett og hørt og kanskje få viljen sin.

Nilsen mener tillitsvalgtrollen er en nobel rolle som i dagens individualiserte samfunn bør være mer ettertraktet ettersom flere i større grad fokuserer på andre enn seg selv.

Alvorlig utvikling

Fagforbundets leder, Mette Nord, mener det er alvorlig at organisasjonsgraden går ned, men at det ikke gjør de tillitsvalgte overflødige.

– Men de tillitsvalgtes representative rolle kan bli svekket som en følge av dette, sier Nord til Fagbladet.

Fagforbundets leder, Mette Nord.

Fagforbundets leder, Mette Nord.

Martin Guttormsen Slørdal

Hun mener graden av innovasjon på en arbeidsplass avhenger helt av de tillitsvalgte.

-Derfor er det viktig med høy organisasjonsgrad da det gir legitimitet til beslutninger og viser demokrati i praksis.

Forventer et tydeligere samarbeid

Selv om det ifølge Nord allerede foregår mye innovasjon i offentlig sektor, mener hun det er potensial for å få til et mer strukturert partsarbeid. Hun trekker fram utviklingsprogrammet «Sammen om en bedre kommune», som et eksempel.

Programmet foregikk mellom 2011 og 2015 og skulle ta tak i noen av de viktigste utfordringene i kommunesektoren, nemlig sykefravær, kompetanse, rekruttering, heltidskultur og omdømme.

Nå forventer Nord at den nye stortingsmeldingen tydeliggjør samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. Nord håper også den nye stortingsmeldingen vil bygge videre på den norske modellen som et viktig premiss for innovasjon.

-Det er denne modellen som har bidratt til høy sysselsetting og høy yrkesdeltakelse med god og riktig kompetanse, sier hun.

Hvorfor medarbeiderdrevet innovasjon?

Norske bedrifter kan og bør i enda større grad enn utenlandske bedrifter basere seg på at alle ansatte tar del i innovasjonsarbeidet. Det er flere grunner til dette:

• Norske bedrifter er i gjennomsnitt ganske små, og svært få har kapasitet til å holde seg med utviklingsavdelinger og liknende. Utviklingsprosesser må derfor støtte seg på å involvere alle ansatte.

• Det gjennomsnittlige norske lønnsnivået er svært høyt sammenliknet med andre land. Det er naturlig at høytlønte til en viss grad bidrar med tanker og ideer om innovasjon.

• Et høyt lønnsnivå bør også være et incitament til å bidra til å skape bedre arbeidsprosesser, slik at man får mer produksjon per lønnstime. Det gir økt konkurransekraft.

• Det norske kompetansenivået er høyt, og vi har høy produktivitet. Det ville være sløsing med ressurser å ikke bringe de ansatte inn i bedriftens innovasjonsarbeid.

• Den norske samarbeidsmodellen: går blant annet ut på at det er få nivåer, høy grad av tillit og tradisjon for medbestemmelse og medvirkning. Det er naturlig å si fra dersom man observerer en feil eller får en god idé. Samarbeidsmodellen er en viktig forutsetning for medarbeiderdrevet innovasjon.

(Kilde: «En håndbok til medarbeiderdrevet innovasjon» av Hovedorganisasjonenes fellestiltak)

Tall og fakta om medarbeiderdrevet innovasjon

• Studier viser at om lag 80 prosent av fornyelsen som skjer i bedriften, er et resultat av løpende aktiviteter – ikke av planlegging eller strategiarbeid.

• Om lag 7600 bedrifter omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO og har tariffavtale med LO. Formålet med Hovedavtalens del B er at partene gjennom samarbeid, medbestemmelse og medansvar skal utvikle og opprettholde et godt arbeidsmiljø mellom arbeidstaker og arbeidsgiver

• Norge ligger på 17. plass i EUs innovasjonsmåling for 2013. Det er litt under gjennomsnittet. Sverige og Danmark ligger på topp i målingene, og Norge kommer blant annet bak land som Tsjekkia og Portugal.

• Prisen «Investors in People» hedrer bedrifter som har innført MDI-praksis i England. En undersøkelse viser at disse i gjennomsnitt mottar 21 ideer fra hver ansatt i året.

• Mer enn 70 prosent av norske arbeidstakere synes de får ta i bruk egne ideer på jobben

(Kilde: «En håndbok til medarbeiderdrevet innovasjon» av Hovedorganisasjonenes fellestiltak)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy