Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no

Hvert år går nesten 800 offentlig ansatte i samme felle, viser tall Fagbladet har hentet inn.

Alf Rune Dahl begynte å jobbe i Posten da han var 16 år. Som hundre prosent ufør, etter 46 år i jobb, sitter han igjen med en månedsinntekt etter skatt på under 20 000 kroner.

En utvekst under foten gjorde det vanskelig å stå i full jobb som postbud. Det ble vanskelig å gå, og skjevheten i ganglaget førte med seg skjevheter i hele kroppen.

{f1}

16 dager for seint

I 2008 fikk Dahl derfor innvilget 40 prosent uførepensjon fra Statens pensjonskasse (SPK). Han reduserte stillingen sin tilsvarende, til 60 prosent.

Mens man minst må være 50 prosent ufør for å få innvilget uføretrygd fra Nav, kan man få 20–40 prosent uføreytelse fra offentlige pensjonskasser.

Men etter hvert ble det umulig å fortsette i jobben som postbud.

– Jeg slet med å gå ute, så på slutten fikk jeg innejobb, sier Dahl til Fagbladet.

Etter en lang periode på arbeidsavklaringspenger søkte han Nav om 80 prosent uføretrygd. Søknaden ble sendt til Nav i september 2014, noen måneder før uførereformen trådte i kraft 1. januar 2015.

16. januar 2015 kom vedtaket fra Nav. Han var innvilget 80 prosent uføretrygd, men siden vedtaket ble gjort 16 dager inn i det nye året, ble uføretrygden beregnet ut fra de nye reglene som ble innført med uførereformen. Det innebar at beregningsgrunnlaget for uføretrygden ble inntekten hans de beste tre av de fem siste årene før helsetilstanden hans gjorde at inntektsevnen ble redusert med mer enn 50 prosent. Ett av de årene hadde han 60 prosent stilling, i tillegg til 40 prosent uføreytelse fra SPK, som ikke ble regnet med.

• Vidar (62) har parkinson: Nå frykter han at uførefella vil gjøre ham sykere

Hadde Nav fattet vedtaket 16 dager tidligere, ville han fått uføretrygden beregnet etter gamle regler. Da ville uføretrygden blitt beregnet ut fra inntekten gjennom hele yrkeslivet. Dahl har selv regnet på at de 16 dagene med behandlingstid koster ham 60.000 –70.000 kroner i året.

– Dette har jeg gått og tenkte på i sju år – at jeg kom ut i ulykka der. Jeg har hatt vondt i magen flere ganger, og føler meg rett og slett urettferdig behandla, sier Dahl.

Han har klaget på vedtaket i flere omganger, men ikke nådd fram.

{s1}

Over 5000 i uførefella

Fagbladet har tidligere skrevet om Anne Kallset, som havnet i pensjonskassens uførefelle. Etter 40 år i arbeidslivet sitter hun igjen med minstesats for uføre, fordi uføretrygden hennes beregnes som 66 prosent av hennes 60 prosent stilling, fordi hun i flere år har mottat 40 prosent uførepensjon fra KLP.

Flere politikere har reagert på reglene, og SV har fremmet forslag på Stortinget for å endre reglene. Senterpartiet mener også reglene bør endres.

Alf Rune Dahl var blant de første som ble rammet av den såkalte uførefella, som altså oppstod ved innføringen av uførereformen i 2015. Den rammer offentlig ansatte som etter mange år med 20-40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen må over på over 50 prosent uføretrygd fra Nav.

Hvert år havner nesten 800 personer i den samme fella, basert på tall Fagbladet har innhentet fra KLP og SPK. KLP oppgir at dette gjelder rundt 400 av deres medlemmer hvert år, mens Statens pensjonskasse anslår at det gjelder rundt 300 av deres medlemmer. I tillegg kommer en rekke mindre pensjonskasser som Oslo pensjonsforsikring, Bergen kommunale pensjonskasse og Trondheim kommunale pensjonskasse.

På de sju årene som har gått siden de nye reglene trådte i kraft, har Alf Rune Dahl fått følge av over 5000 andre som har havnet i samme felle.

Det er ingen grunn til å tro at det vil bli færre i årene framover. Rett før årsskiftet mottok over 11 000 av KLPs medlemmer en gradert uføreytelse under 50 prosent. De av disse som mottar denne ytelsen i mer enn to år, før de må over på over 50 prosent uføretrygd fra Nav, vil rammes av uførefella.

Fagforbundet og Sykepleierforbundet har tidligere påpekt dette problemet overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet, uten at det har blitt fulgt opp fra departementet.

Håper på endring

Mens samarbeidspartnerne SV og Sp er tydelige på at de ønsker å gjøre noe med dette, har Arbeiderpartiet ennå ikke gitt noen klare svar om hva de vil gjøre i saken.

– Det er flere ulike problemstillinger for uføre som vi må finne løsninger på. Både for helt og delvis uføre. Dette vil vi komme tilbake til, og blant annet se i sammenheng med evalueringen av pensjonsreformen, skrev Arbeiderpartiets Tuva Moflag i en sms til Fagbladet før påske.

Da SVs Kirsti Bergstø stilte daværende arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) spørsmål om «uførefella» i Stortingets spørretime, fikk hun følgende svar:

– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket.

Men statsråden tok også en rekke forbehold.

– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skrev hun i svaret.

• Les svaret fra Hadia Tajik om «uførefella»

Alf Rune Dahl håper Arbeiderpartiet og arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen nå vil komme på banen.

– Hadde det vært noen store folk som hadde blitt behandla sånn, hadde vel pipa fått en annen lyd, sier han.