Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) ønsker å finne ut om endringer i regelverket kan gjøre at det blir mer lønnsomt for uføre å jobbe. Dette er også noe AAP-aksjonen og leder Elisabeth Thoresen tok opp i et møte med Ap-statsråden like før jul.

– Vi må få et system der uføre kan tjene noen ekstra kroner i måneden uten å måtte tenke på om beløpet er for høyt. Det er et stressmoment av de sjeldne. Det er dette vi må vekk fra. Vi må gjøre det enkelt, sier Elisabeth Thoresen. 

{f1}

Kan tjene 48.000 kroner

I dag kan uføre som har kapasitet til å jobbe litt, tjene inntil 0,4 G uten at trygden blir redusert. Det tilsvarer nærmere 48.000 kroner.

Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser og justeres hvert år.

Hvis arbeidsinntekten er mer enn 0,4 G, blir trygdeutbetalingen mindre, men det vil fremdeles lønne seg å jobbe ut over dette fribeløpet, ifølge regjeringen. Årsaken er at arbeidsinntekt og uføretrygd bestandig vil være høyere enn bare uføretrygd.

– Av meldingene vi har fått inn fra våre medlemmer, er dagens fribeløp et tapsprosjekt. Man kan gå 2.000 kroner eller mer i pluss, men da er ikke reiseutgiftene tatt med, hevder Thoresen.

• 77.000 rammet av Nav-feil – har fått for lite utbetalt

Dette vil regjeringen gjøre

Regjeringen skal nå skaffe seg mer kunnskap om hvorvidt dagens fribeløp bør økes, settes ned eller være på samme nivå som i dag. Utredningen skal legges fram for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i mai. 

Om det blir aktuelt å endre reglene for å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt, vil de bli vurdert av regjeringen i forslaget til statsbudsjettet for 2025.

Utredningen er en del av regjeringens avtale med SV i fjorårets reviderte statsbudsjett. Når spørsmålet om fribeløpet nå skal vurderes på nytt, innebærer det blant annet å se nærmere på muligheten for å øke fribeløpet til 1 G, altså 118.620 kroner.

– Vi har et mål om at flere uføre skal kombinere jobb og uføretrygd, og at det som allerede gjør det, skal gjøre det i større grad, sier arbeidsminister Tonje Brenna.  

– Dersom reglene hindrer de i å jobbe, må det gjøres noe. Med ny kunnskap kan vi vurdere hva som skal til for at flere kan jobbe litt, jobbe litt mer eller komme seg ut i en fulltidsjobb, sier Ap-statsråden.

Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen har et håp om at fribeløpet for uføretrygdede øker i neste års statsbudsjett.

Jan-Erik Østlie

Vil være en seier

Elisabeth Thoresen har et håp om at fribeløpet for uføretrygdede øker fra snaut 48.000 kroner til 118.620 kroner i neste års statsbudsjett.

– Å øke fribeløpet til 1 G betyr at uføre kan senke skuldrene og stå friere fra Nav-systemet. De kan da for eksempel ta på seg et politisk verv og ha en liten jobb som støttekontakt ved siden av, sier hun.

• De viktigste endringene: Nå får arbeidslivet nye regler

Thoresen og AAP-aksjonen har vært en klar og tydelig stemme for de uføretrygdede.

– Formidlingsevnen vi har, kan ha skapt et ekstra trykk, men det er mange som har presset på for samme sak. Et fribeløp på 1 G vil være en seier for de uføretrygdede, mener Thoresen.

Hun synes også at det er viktig å se på hvordan ytelsene påvirker hverandre.

– Hvis man er enslig og verken har barnetillegg eller bostøtte, kan man tjene på å jobbe ved siden av. Regnestykket blir derimot vanskelig hvis man har ektefelle og barnetillegg, påpeker hun.

Flere partier på glid

Flere partier på Stortinget, deriblant Rødt, ønsker også å øke grensen for hvor mye uføre kan tjene uten at det får konsekvenser for trygdeutbetalingen.

– I dag lønner det seg ikke å jobbe samtidig som du mottar uføretrygd. Vi ønsker å motivere uføre til å jobbe så mye de kan og orker. Da må vi sørge for at de sitter igjen med litt for arbeidet også, sier Mímir Kristjánsson til FriFagbevegelse.

Våren 2023 stilte Frp et representantforslag om temaet i Stortinget og foreslo å øke fribeløpet.

I Høyres alternative budsjett for 2024 beholder partiet fribeløpet på dagens nivå. Men partiet foreslår også en halvert avkorting opp til 1,2 G. Det betyr at uføretrygdede vil kunne beholde mer av inntekten dersom de har lønnet arbeid ved siden av.

Aps Torbjørn Vereide sier at det nesten er umulig for folk å jobbe deltid med en grense på 0,4 G.

– Det er viktig at vi kan få insentiver til at folk kan jobbe litt deltid i perioder, mener Vereide. 

• Syk i ferien? Dette kreves for at du får ny ferie med lønn