Renholder Eldrun: – Hadde jeg visst at jeg ville bli skvist ut av jobben, hadde jeg valgt et annet yrke

Eldrun Dragest (67), renholdsoperatør.

Eldrun Dragest (67), renholdsoperatør.

Privat

– Jeg er veldig frustrert, og jeg føler meg utgått på dato i Stryn kommune, sier 67 år gamle Eldrun Drageset. Hun vil jobbe som renholder i tre år til, men særaldersgrensen gjør det vanskelig.

2019080910282120190812143240

Drageset står i en skvis fordi hun ikke har full opptjening

Elsa Benjaminsen, rådgiver i Fagforbundets kompetansesenter i Bergen

hanna.skotheim@fagbladet.no

Avtalen er en av flere som skal forhandles før ny offentlig tjenestepensjon trer i kraft 1. januar 2020.

– Jeg er veldig frustrert, og jeg føler meg utgått på dato i Stryn kommune, sier Eldrun Drageset.

Etter at Eldrun Drageset tok fagbrev for 20 år siden, har hun jobbet som renholdsoperatør ved en skole i Stryn. Nå er hun 67 år og har fått beskjed om at hun må slutte. Hun har nemlig et av de såkalte «sliteryrkene» som havner inn under særaldersgrenseavtalen når det gjelder pensjon.

Artikkelen fortsetter under bildet

SLITERYRKE: Renholdsyrket er et såkalt sliteryrke. Det betyr at du havner inn under særaldersgrenseavtalen når det kommer til pensjon. Renholder Eldrun Dragest (67) mener det må være valgfritt når man ønsker å slutte i jobben.

SLITERYRKE: Renholdsyrket er et såkalt sliteryrke. Det betyr at du havner inn under særaldersgrenseavtalen når det kommer til pensjon. Renholder Eldrun Dragest (67) mener det må være valgfritt når man ønsker å slutte i jobben.

Colourbox

Det betyr at hun kan jobbe til hun er 67 år hvis hun ikke har full opptjening av pensjon, men ikke lenger. Har du full opptjening, kan du derimot bare jobbe til du er 65 år, ifølge Hovedtariffavtalen (HTA) til Kommunenes Sentralforbund (KS).

I Norge ligger vanlig pensjonsalder på 67 år, mens den alminnelige aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ligger på 72 år. Det vil si at arbeidsgiver kan avslutte arbeidsforholdet til en arbeidstaker som fyller 72 år uten krav til særlig grunn.

{f1}

Særaldersgrensen gjelder for yrker som medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at du normalt ikke makter å jobbe forsvarlig til fylte 70 år. Aldersgrensen gjelder også for yrker som stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper som normalt blir sterkt svekket før fylte 70 år. Disse reglene gjelder blant annet for renholdere, helsefagarbeidere og sykepleiere.

{f2}

– Jeg forstår at regelen om særaldersgrense er gunstig for de som har full opptjening. Men siden jeg kom sent i gang med fagbrevet og dermed også sent i gang med jobben som renholder, har ikke jeg full opptjening. Denne regelen tar hensyn til de som har stått i yrket og blitt utslitt, men siden jeg startet såpass sent, er ikke jeg utslitt, sier Drageset og legger til:

– De som er utslitt, kan jo velge å slutte uansett. Når man ønsker å slutte i jobben, bør være valgfritt for alle.

Unge yrkesaktive prioriteres

Renhold betegnes altså som et sliteryrke og har av den grunn en særaldersgrense når det gjelder pensjon. Yrket betegnes som så tøft at renholdere har fått en fordel som gjør at de kan gå tidligere av med pensjon, altså som 65-åring. Men har du ikke full opptjening, noe Drageset ikke har, kan du jobbe to år til. Du kan fortsette å jobbe etter det også, men da med pensjonistlønn som ligger på 207 kroner per faktisk arbeidet time.

Hensikten med pensonistavlønning er å dekke opp behov over kortere eller lengre tid. I loven omtales paragrafen som «engasjement på pensjonistvilkår».

– Det er opp til arbeidsgiver hvilke avtaler man inngår med de som har pensjonistlønn, men du som arbeidstaker med pensjonistlønn kan ikke kreve en fast stilling, sier rådgiver ved Fagforbundets kompetansesenter i Bergen, Elsa Benjaminsen.

På den ene siden skal Benjaminsen og de andre på kompetansesenteret ivareta de på pensjonistlønn. På den andre siden skal de ivareta de yngre arbeidstakerne som skal ut i arbeidslivet og få fast jobb.

– Men pensjonister skal altså ha mulighet til å ta vakter innimellom, og det vil også Drageset ha mulighet til. Samtidig må vi ta hensyn til de store massene da de aller fleste har full pensjonsopptjening og ønsker å gå av med pensjon i henhold til særaldersgrensen fordi de er slitne, sier Benjaminsen.

På arbeidsplassen til Drageset har de sagt at de skal prøve det de kan for å legge til rette for at 67-åringen kan fortsette å jobbe på samme sted. Samtidig kan de ikke gi henne noe fast. Det er fordi unge yrkesaktive må bli prioritert og fordi det kan variere med tanke på vikarbehovet. Men det hun vil kunne få er en avtale som ringevikar med pensjonistlønn. Dette synes Drageset virker stressende fordi det gir henne liten forutsigbarhet i hverdagen.

– Drageset står i en skvis fordi hun ikke har full opptjening. Jeg forstår at hun ønsker forutsigbarhet, og jeg forstår at hun vil jobbe lenger for å få mer pensjon, men systemet er slik at hun havner mellom to stoler, sier Benjaminsen.

Fagforbundets pensjonsekspert elsker jobben sin fordi han møter så mange damer

– Et viktig gode

I mai 2018 sa 89 prosent av LOs medlemmer som deltok i uravstemningen sa ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. Mange av de ytre rammene er på plass i ordningen som trer i kraft 1. januar 2020, men det er fortsatt en del detaljer som må forhandles. Særaldersgrense er en slik detalj. Det er bestemt at den skal bestå, men hvem som får særaldersgrense og utformingen av nye regler skal det forhandles om.

Pensjonskrangelen: Nå har fagbevegelsen skværet opp med regjeringen

– Arbeidsgiver og departement ønsker gå gjennom hvilke yrker som har særaldersgrense og om det i det hele tatt er nødvendig med en slik aldersgrense. Vi i Fagforbundet mener særaldersgrense er et gode som er viktig for enkelte yrkesgrupper, og vi mener kanskje flere yrker bør ha en særaldersgrense slik at du ikke er helt utslitt når pensjonisttilværelsen starter, sier Benjaminsen og legger til:

– Det viktigste vi må gjøre er å sikre at ansatte i yrker med særaldersgrense ikke taper på den nye ordningen.

{f3}

Pensjonseksperten: – 20-prosenstregelen er diskriminering av unge kvinner

– Harmonerer ikke med regjeringens intensjoner

I utgangspunktet er reglene like for blant annet renholdere, helsefagarbeidere og sykepleiere. De har alle en særaldersgrense fordi de er sliteryrker. Men så kan hver enkelt kommune lage sin egen avtale, og det er blitt gjort i Stryn. Der får de som jobber innenfor helse, et tilbud om å jobbe 20 prosent i helger og få vanlig helgetillegg i tillegg til pensjonistlønn. Slik er det ikke for renholderne. Eldrun Drageset reagerer på forskjellsbehandlingen.

– Det sies at regler skal være like for alle, men så kan kommunen lage egne regler. Det skurrer for meg. Den ene gruppen med arbeidstakere får tilrettelagt mer jobb, mens den andre gruppen med arbeidstakere ikke får det fordi de må gi plass til yngre arbeidstakere med små stillinger, sier Drageset.

Hun har fått beskjed om at de innenfor renhold må prioritere de unge og jobbe for å gi de høyere stilling. Drageset forstår at de unge må få slippe til. Samtidig synes hun det er rart at reglene går imot det regjeringen og arbeids- og sosialdepartementet sier, nemlig at vi trenger flere seniorer i arbeidslivet.

– Det at andre kommer før oss eldre i køen, harmonerer ikke med regjeringens intensjoner om at vi skal stå lenger i arbeid.

Sykehusansatte Heidi visste ikke at så mange kolleger ikke tjener opp pensjon. Nå streiker hun for kravet

Arbeidsgiver har styringsrett

Leder i Fagforbundet Stryn, Lone Frøholm Kvamme, forklarer forskjellen på renholdere og helsepersonell i Stryn kommune på følgende måte:

– Helsepersonell har fått en særavtale fordi sektoren mangler ansatte i helger. Renholdere jobber ikke helg. De jobber mandag til fredag. Derfor er det en forskjell på disse to yrkesgruppene, sier Kvamme.

Hun har forståelse for at Drageset er skuffa, men hun sier at hun må følge lovverket og når det gjelder å jobbe på pensjonistlønn, har arbeidsgiver styringsrett.

– Vi har fått til en avtale der hun får fortsette å jobbe som vikar og håper hun vil ta imot den, sier Kvamme og legger til:

– Jeg vil gjerne støtte henne. Samtidig kan jeg ikke overkjøre unge yrkesaktive som ønsker større stillinger. Jeg står i en klinsj, sier lederen i Fagforbundet Stryn.

Therese har ingenting å leve av etter at støtten fra Nav er stanset

Hadde valgt et annet yrke

Før Eldrun Drageset tok fagbrev og ble renholder, jobbet hun i hotellbransjen i 30 år. Men der tjente hun ikke opp til pensjon. Som hun selv sier: «Det var hun for ung og dum til å tenke over». Men ettersom hun ble eldre, ønsket hun seg en jobb med bedre arbeidsvilkår.

– Men hadde jeg visst at jeg ville bli skvist ut av min neste jobb, hadde jeg funnet meg noe annet å drive med. Da ville jeg kanskje tatt meg jobb som sekretær, et yrke uten særaldersgrense.

Nå håper Drageset at forhandlingene om særaldersgrensen vil føre til at det blir en endring i avtalen. Hun håper også at hennes historie vil kunne bidra til å rette mer oppmerksomhet mot særaldersgrensen.

– Hvis ingen snakker om denne ordningen, skjer det ingenting. Det er flere enn meg som er berørt av den, sier hun.

– Reiser en viktig debatt

Ordfører i Stryn kommune, Svein Flo, har vært i kontakt med Eldrun Drageset og er kjent med saken. Han sier til Fagbladet at han ikke kan gå inn i enkeltsaker, men at han vil ta saken opp politisk når det gjelder generell tilnærming til seniorpolitikken i kommunen.

– I dette tilfelle er partene i arbeidslivet, altså Fagforbundet Stryn og Stryn kommune, enige om tolkningen av bestemmelsen, skriver Flo i en SMS til Fagbladet.

Ordføreren har forståelse for Dragesets ønsker og behov.

– Dragesets situasjon reiser en viktig debatt om å kunne stå lenger i jobb også for de som havner inn under særaldersgrensen, skriver han videre.

Pensjonsalder

Den alminnelige "aldersgrensen" i arbeidsmiljøloven hevet er 72 år. Aldergrense er satt i hermetegn fordi det ikke dreier seg om noen egentlig aldersgrense, men en grense for når stillingsvernet opphører på grunn av arbeidstakers alder. Regelen innebærer at arbeidsgiver kan bringe ansettelsesforholdet til opphør når arbeidstaker fyller 72 år, uten krav til særlig grunn.

Aldersgrensen må ikke forveksles med pensjonsalder, som er det tidspunkt den ansatte tidligst kan gå av med pensjon. Vanlig pensjonsalder i Norge er i dag 67 år.

Særaldersgense

I enkelte yrker har de ansatte såkalte særaldersgrenser.

Dette innebærer at man kan ta ut alderspensjon ved en bestemt alder før man fyller 67 år, som er vanlig pensjonslader i Norge.

Det kan fastsettes lavere aldersgrense for stillinger hvor:

1. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på tjenestemennene slik at de normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år.

2. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper, som normalt blir sterkere svekket før fylte 70 år enn det en forsvarlig utføring av tjenesten tilsier.

Noen yrker med særaldersgrense er renholdsoperatør, helsefagarbeider, hjelpepleier og sykepleier. Disse kan jobbe til de er 65 år, men så kan man jobbe to år lenger enn det.

(arbeidslivet.no)

Pensjonistlønn

Pensjonistlønnen er fra og med 1. januar 2019 kr 207,- pr. faktisk arbeidet time.

I timesatsen er det inkludert betaling for lørdag og søndag, men ikke for bevegelige helligdager og høytidsdager.

Det er forutsetningen at pensjonister som er tatt inn i tjenesten igjen på pensjonistvilkår, vanligvis ikke skal pålegges overtidsarbeid.

(Kilde: lovdata)

Offentlig tjenestepensjon

Dette er i korte trekk hovedpunktene i den nye pensjonsordningen som trer i kraft 1. januar 2020:

• De som er født i 1963 eller tidligere beholder dagens ordning.

• Ny offentlig tjenestepensjon er en påslagsordning med et innskudd på 5,7 prosent.

• Inbetalingene fra ansatte og arbeidsgivere utgjør en personlig pensjonskapital. Den deles på årene fra du slutter og jobb og til du statistisk sett kommer til å dø. Dette beløpet blir din pensjon hvert år så lenge du lever uansett hvor gammel du blir.

• Dagens unge slipper å jobbe til de er godt oppe i 70-årene for å få en pensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønn. De fleste må jobbe til de er mellom 66 og 69 år for å oppnå dette.

• AFP-ordningen blir en tilleggsytelse som kommer oppå pensjonsutbetalingene. Du kan velge å ta ut AFP fra 62 år og jobbe så mye du vil ved siden av. I tillegg inneholder avtalen en betinget tjenestepensjon for dem som ikke oppfyller kravene til ordinær AFP.

• De som er født mellom 1963 og 1970 får et «slitertillegg» hvis de må gå av tidlig. Dette fases gradvis ut og blir borte for dem som er født fra 1971 og senere.

• Ingen blir nullpensjonister. Siden påslagsordningen gir en tjenestepensjon som kommer i tillegg til folketrygden, vil ingen i framtida oppleve at de ikke får noe igjen for innbetalingen til tjenestepensjonen.

• Særaldersgrenser skal bestå. Men hvem som får særaldersgrenser og utformingen av nye regler skal det forhandles om.

• Uførepensjon har ikke vært tema i forhandlingene, men myndighetene har gått med på en formulering i avtalen om at de som blir uføre skal være sikret et godt samlet inntektsnivå sammenliknet med yrkesaktive.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy