PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Jeg har alltid trodd på at det vil lønne seg å jobbe framfor å bli uførepensjonist. Nå har jeg bittert fått erfare at virkeligheten ikke er helt slik, sier Therese Mæhre fra Horten.

Hun er en av mange som får store problemer etter at reglene for arbeidsavklaringspenger (AAP) ble strammet inn fra 1. januar 2018.

• Elisabeth langer ut mot nye Nav-regler: – Jeg skjønte allerede i 2016 at resultatet ville bli helt forferdelig

Nye og strengere regler

Mæhre hadde allerede fått forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger etter å ha brukt maksimaltiden på fire år etter de gamle reglene. Nå er maksimalperioden kuttet til tre år, og tiden du kan forlenge AAP ut over det, er kuttet ned til to ekstra år. Tidligere fantes det ikke noen øvre grense for hvor lenge du kunne forlenge AAP ut over maksimalperioden.

I tillegg er det innført en karantenetid på tolv måneder før du kan søke arbeidsavklaringspenger igjen etter at du har brukt maksimaltiden for slik stønad.

Ifølge tall fra Nav har regjeringens innstramming av AAP-reglene ført 3100 flere personer over på sosialhjelp.

Både Arbeiderpartiet og SV har foreslått å reversere endringene i reglene for arbeidsavklaringspenger. SV foreslår at perioden for arbeidsavklaringspenger settes tilbake til fire år med mulighet for forlengelse for de som har behov. Ap foreslår å gi mulighet til forlengelse av perioden. I tillegg vil SV sette inn strakstiltak for dem som har mistet støtten, mens begge partiene vil pålegge Nav å følge opp brukerne bedre.

Forslagene skal opp i Stortinget torsdag 23. mai.

• Aksjonsgruppe møtte opp på Stortinget for å protestere mot Nav-kutt: – Du skjønner ikke hvordan det er for oss, statsråd!

Ville være en ressurs for andre

Therese Mæhre (51) er utdannet kokk og har jobbet i Horten kommune siden 1984, først mange år i kjøkkentjenesten og senere som fagleder og førstesekretær på servicetorget. Hun har lenge hatt leddgikt og alvorlige helseproblemer.

I 2008 var immunforsvaret hennes helt ødelagt, og hun raste ned i vekt. På et tidspunkt veide den 1,73 meter høye kvinnen under 40 kilo.

– Det var da Nav mente jeg burde uførepensjoneres. Men jeg hadde et ønske om å fortsette i arbeidslivet. Noen sa til meg at jeg aldri kunne være en ressurs for andre med min dårlige helse. Det ville jeg motbevise, forteller hun.

Derfor ba hun om tid for å se om hun kunne komme sterkere tilbake. Hun jobbet seg opp og klarte i en periode full stilling ved servicetorget i kommunen før helsen sviktet igjen.

Store smerter

Vi hopper fram til mars 2019. Therese Mæhre har klart å gå opp i vekt. Hun har klart å ta deltidsutdanning som kostøkonom, og hatt enkelte utplasseringer for å avklare arbeidsevnen, blant annet i kriminalomsorgen.

Høyre håndledd er stivet av, i det venstre ble det i august 2017 foretatt en eksperimentell operasjon hvor store deler av håndleddet ble fjernet fordi skjelettet var i ferd med å smuldre opp.

På grunn av det ødelagte immunforsvaret tåler ikke kroppen hennes annet enn en biologisk medisin mot leddgikten. Når hun tar den biologiske medisinen, får hun helvetesild og må stoppe behandlingen. Hun trenger egentlig vaksinen Shingrix som kan stoppe helvetesilden, men den er ikke å få tak i Norge. Den fins i Danmark, men siden hun ikke er dansk statsborger kan hun ikke få den.

Derfor tar hun ikke medisin og har mange dårlige dager med store smerter. Legene har vurdert at hun trenger plastprotese i venstre håndledd, men dette er noe hun skyver foran seg.

ØNSKER Å JOBBE: Jeg ønsker meg tilbake i arbeid, og mener jeg kan klare en deltidsstilling. Men jeg trenger fortsatt tid og oppfølgingen for å klare det, sier Therese Mæhre

Per Flakstad

Nav omgjorde vedtak

11. mars i år fikk hun brev om at Nav stopper arbeidsavklaringspengene hennes med virkning fra 1. januar 2018. To uker etter fikk hun beskjed om at KLP stopper pensjonen fordi hun ikke lenger har rett til arbeidsavklaringspenger.

Siden Nav-vedtaket er gitt tilbakevirkende kraft, opplyser KLP at de vurderer å kreve tilbakebetalt det hun har fått i pensjon det siste året. Det utgjør 36.000 kroner.

– Jeg er i en fortvilet situasjon, sier Mæhre da Fagbladet møter henne i mars i år. I stua er hele bordet foran henne fylt av tjukke permer med brev og saksdokumenter.

• Advokater om nye Nav-regler: – Rammer en allerede sårbar gruppe svært hardt

Etter at Fagbladet tok kontakt med Nav, innrømmer de at arbeidsavklaringspengene hennes ikke skulle vært stanset med virkning fra 1. januar 2018.

– Vi har sett på saken på nytt og kommet fram til at vi ikke skulle opphørt arbeidsavklaringspengene tilbake i tid. Vi har derfor omgjort vedtaket.

Arbeidsavklaringspengene er stanset fra 4. mars 2019, og ikke fra 1. januar 2018. Det nye vedtaket er sendt til KLP, og de er orientert om at arbeidsavklaringspengene hun mottok fra 1. januar 2018 til 3. mars 2019 er utbetalt på riktig grunnlag.

– Vi beklager denne feilen, og vi er veldig lei oss for belastningen dette må ha vært for Therese Mæhre, skriver avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav Arbeid og ytelser Tønsberg.

Samtidig mener Nav at det er riktig å stanse arbeidsavklaringspengene hennes fra 4. mars.

• Lege om nye Nav-regler: – Det er helt krise for mine pasienter

Les hele svaret fra Nav her:

{u1}

Vant i arbeidsretten

De siste ti årene har hun hatt jevnlig kontakt med Nav, og siden 2011 har hun fått arbeidsavklaringspenger (AAP) mens hun har tatt tilleggsutdanning og fått arbeidsevnen utredet.

I juni 2017 endret Nav de ordinære arbeidsavklaringspenger hennes slik at hun bare hadde rett til arbeidsavklaringspenger i tre måneder mens hun søkte jobber.

– Slik jeg forstår det mente Nav at jeg var frisk og klar for arbeidslivet. Men jeg er fortsatt syk. Jeg ønsker meg tilbake i arbeid og mener jeg kan klare en deltidsstilling. Men jeg trenger fortsatt tid og oppfølgingen for å klare det, sier Therese Mæhre.

Saken endte i trygderetten, der Mæhre i januar i år vant fram, og hennes rett til arbeidsavklaring ble forlenget fra 1. juni 2017.

I domspremissene skriver retten at det i denne saken var behov for å forlenge perioden med arbeidsavklaringspenger. Retten mener det var uheldig å frata Therese Mæhre støtten rett før operasjonen i august 2017 som ga håp om bedre helse og nye muligheter for å jobbe.

Stanset arbeidsavklaringspengene

Samtidig påpeker retten at eventuelle krav om forlengelse av stønadsperioden ut over den aktuelle, må avgjøres på grunnlag av reglene i folketrygdloven om vilkårene som gjør at du kan få forlenget arbeidsavklaringspenger ut over den normale perioden.

To måneder etter dommen i trygderetten stopper Nav arbeidsavklaringspengene hennes med virkning fra 1. januar 2018. Det er også datoen da de nye reglene for AAP ble satt i verk.

«Trygderetten har vurdert at du ikke kunne anses som ferdig avklart mot arbeid fra 1. juli 2017 og at du hadde rett til ordinære AAP fra denne dato. På bakgrunn av trygderettens vedtak er vedtak om sykepengeerstatning og ny periode med ordinær AAP feil… Fra 1. januar 2018 må vi vurdere hele din stønadsperiode med AAP under ett og ta stilling til om du fyller unntaksvilkårene i det nye regelverket med virkning fra 1. januar 2018. Dette påpekes i trygderettens vedtak.», heter det i brevet fra Nav.

– Her har Nav tolket en formulering i trygdedommen min og brukt den til å ta fra meg arbeidsavklaringspengene. Dermed får jeg heller ingen pensjon fra KLP. Jeg er fullstendig inntektsløs, fortviler Therese Mæhre.

Det er dette vedtaket Nav nå har omgjort, etter at Fagbladet tok kontakt. Støtten er likefullt stoppet fra 4. mars i år.

Therese Mæhre forstår ikke hvorfor hun, som har hatt en sak i Nav-systemet fra mange år tilbake, nå skal vurderes etter de nye reglene for arbeidsavklaringspenger.

De nye reglene for AAP

{f1}

På spørsmål om personer som har hatt arbeidsavklaringspenger i maksperioden, lettere ville fått godkjent forlenget periode med AAP med de gamle reglene før 1. januar 2018, svarer avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav?

– Vilkårene for forlengelse ble strammet inn da lovendringene trådte i kraft fra 1. januar 2018. Endringene innebærer at noen, som gjennom det gamle regelverket ville fått forlenget perioden, ikke lenger får. I den nye bestemmelsen er det et vilkår at sykdom, skade eller lyte er hovedårsak til at arbeidsevnen ikke er avklart. Muligheten for å forlenge arbeidsavklaringspengene er begrenset til tilfeller hvor personen først etter langvarig utredning har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak, eller at personen har vært forhindret fra å kombinere medisinsk behandling og arbeidsrettet tiltak. For å legge til rette for at opplæringstiltak fullføres kan stønadsperioden også forlenges i inntil to år dersom personen deltar på et opplæringstiltak.

Stoppet Nav-støtte fra 4. mars

Gravningen fortsetter:

– Personer som den 31. desember 2017 mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode hadde rettigheter etter gammelt regelverk ut vedtaksperioden. Men ved en ny søknad om forlengelse i slike saker, er det regelverket fra 1. januar 2018 som gjelder. Etter det nye regelverket må den som søker om forlengelse utover ordinær stønadsperiode, ha vært forhindret fra å kombinere tiltak og behandling på grunn av sykdom/skade, eller at langvarig utredning på grunn av sykdom/skade har hindret søkeren fra å delta i behandling eller tiltak. Vår vurdering er at disse kriteriene ikke gjelder i Therese Mærhes tilfelle.

– Svaret viser etter min mening at Nav ikke forvalter det regelverket de skal forvalte på riktig måte, mener Therese Mæhre.

– Resultatet er at jeg nå blir utsatt for 52 ukers karantenetid. Det betyr at jeg er så godt som uten inntekt, og jeg regner med at jeg vil miste KLP-pensjonen fordi KLP følger Nav.

Hun mener Nav har tolket trygderettens avgjørelse i hennes disfavør og brukt tolkningen som grunnlag som hindrer henne fra å få både arbeidsavklaringspenger, KLP-pensjon og muligheten for å få utredet arbeidsevnen ferdig slik at hun kunne søkt om gradert uførepensjon.

– Jeg fratas en rettighet på det jeg mener er feil grunnlag. Den eneste feilen jeg har gjort, er å prøve å være en så stor ressurs jeg evner. Selv om jeg er syk og har redusert arbeidsevne, trodde jeg det skulle lønne seg å arbeide, sier Therese Mæhre.

– Tror jeg kan klare en halv stilling

I en vurdering av arbeidsevnen hennes fra mars i år, skriver Nav Horten at sykdommen hennes påvirker funksjonsevnen i en slik grad at arbeidsevnen hennes er nedsatt. Hun har derfor rett til bistand og oppfølging fra Nav.

Mæhre står i kø for et arbeidsmarkedstiltak som kalles «Joblearn». Der vil hun forhåpentlig få et svar på hva hun har av arbeidsevne. Men ventetiden er cirka et halvt år.

– Alt jeg ønsker er å ha noe å leve av mens vi finner ut hvor mye det er forsvarlig for meg å jobbe. Jeg har også klart å ta en pedagogisk utdanning. En deltidsstilling som yrkesfaglærer, der jeg kan bruke kunnskapene mine som kokk og kostøkonom sammen med pedagogikken, hadde vært helt optimalt. I en slik jobb kan jeg også unngå løft og statiske bevegelser som kroppen min ikke tåler, sier hun.

– Jeg skulle ønske noen hadde rådet meg til å si ja til en gradert uførepensjon for drøyt ti år siden. Så kunne vi samarbeidet om å justere uføregraden i forhold til helsen min.

– Jeg er overbevist om at jeg skal klare å skaffe meg jobb, og jeg håper jeg kan klare opp mot en halv stilling. Hvis jeg samtidig hadde fått en gradert uførepensjon som sikret meg økonomisk, så hadde jeg hatt en reell sjanse til å motbevise at jeg ikke kan være en ressurs for andre, sier Therese Mæhre.

Her er hele svaret fra Nav

– At vi opphørte arbeidsavklaringspengene fra 1. januar 2018, var en feil fra vår side. Vi har sett på saken på nytt og kommet fram til at vi ikke skulle opphørt arbeidsavklaringspengene tilbake i tid. Vi har derfor omgjort vedtaket. Arbeidsavklaringspengene er stanset fra 4. mars 2019, og ikke fra 1. januar 2018. Det nye vedtaket er sendt til KLP, og de er orientert om at arbeidsavklaringspengene hun mottok fra 1. januar 2018 til 3. mars 2019 er utbetalt på riktig grunnlag. Vi beklager denne feilen, og vi er veldig lei oss for belastningen dette må ha vært for Therese Mæhre, skriver avdelingsdirektør Ole Petter Gravningen i Nav Arbeid og ytelser Tønsberg.

– Vår vurdering er likevel at hun per i dag ikke har rett til å få forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger. Fra 1. januar 2018 ble det innført en toårsgrense for hvor lenge en person kan få arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. Da denne loven trådte i kraft hadde hun allerede mottatt arbeidsavklaringspenger lenger enn den ordinære stønadsperioden. Dette er årsaken til at saken hennes er vurdert etter de nye reglene. Kjennelsen fra tingretten slo også fast også at en eventuell forlengelse skulle bli vurdert etter de nye reglene.

– Etter det nye regelverket må den som søker om forlengelse utover ordinær stønadsperiode ha vært forhindret fra å kombinere tiltak og behandling på grunn av sykdom/skade, eller at langvarig utredning på grunn av sykdom/skade har hindret søkeren fra å delta i behandling eller tiltak. Vår vurdering er at disse kriteriene ikke gjelder i Therese Mærhes tilfelle.

– Hvorfor skal saker fra før 1. januar 2018 nå vurderes etter de nye og strengere reglene for forlenget AAP ut over den ordinære perioden? Gjelder dette alle som har arbeidsavklaringspenger og har hatt det før 1. januar 2018?

– Personer som den 31. desember 2017 mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode hadde rettigheter etter gammelt regelverk ut vedtaksperioden. Men ved en ny søknad om forlengelse i slike saker, er det regelverket fra 1. januar 2018 som gjelder. Dette gjelder alle som mottok arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode. Tidspunktet hvor nytt regelverk benyttes kan dermed variere ut fra om personen hadde vedtak om ordinære arbeidsavklaringspenger, eller var innvilget arbeidsavklaringspenger utover ordinær stønadsperiode per 31. desember 2017.

– Hvilke muligheter har en person som har «brukt opp» perioden med AAP til å få andre typer støtte/oppfølging fra Nav?

– En person som ikke har rett til arbeidsavklaringspenger, har likevel rett til oppfølging fra NAV-kontoret, mulighet til å søke om andre ytelser, og kan få råd og veiledning om ulike ordninger for inntektssikring. Oppfølgingen som gis skal basere seg på den enkeltes behov for å få avklart sine jobbmuligheter, og er uavhengig av eventuelle ytelser.

– En person som har mottatt arbeidsavklaringspenger i maksimal stønadsperiode og som ikke oppfyller kriteriene for forlengelse, kan i visse tilfeller få arbeidsavklaringspenger etter en karensperiode på 52 uker. En person som deltar på arbeidsrettede tiltak, vil kunne motta tiltakspenger. En person som ikke har krav på ytelser etter folketrygdloven og heller ikke kan forsørge seg gjennom deltidsjobb eller andre ordninger, kan ha krav på økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV.

– Hvilke muligheter har en person som har gått på AAP og er vurdert med nedsatt arbeidsevne, men som ønsker å jobbe, til å få gradert uførepensjon?

– Mulighetene til å få uføretrygd avhenger av om man oppfyller inngangsvilkårene for uføretrygd, og er ikke begrenset av at man ønsker å jobbe. Graderingen av uføretrygden fastsettes ut fra hvor mye inntektsevnen er nedsatt, og gjøres som en del av prosessen når vedtaket fattes. For å ha rett til uføretrygd må den som søker ha gjennomført all hensiktsmessig behandling og arbeidsrettede tiltak. I svært mange tilfeller vil det å ha gjennomgått en arbeidsavklaringsperiode derfor være nødvendig for å få innvilget uføretrygd. For de aller fleste som mottar uføretrygd vil det alltid lønne seg å jobbe, fordi uføretrygd kombinert med inntekt er høyere enn uføretrygd alene.

– Dersom vi vurderer at en person ikke har behov for eller nytte av ytterligere behandling, tiltak eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid, skal denne personens arbeidsevne anses som ferdig avklart. Dette kan innebære at personen har kommet ut i jobb, eller skal vurderes mot uføretrygd.