Slik sørger renholder Felicia for at alle kan varsle om trakassering på arbeidsplassen

SI IFRA: Renholder Felicia McGill Cephas oppfordrer flere til å snakke sammen og si ifra hvis de opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen.

SI IFRA: Renholder Felicia McGill Cephas oppfordrer flere til å snakke sammen og si ifra hvis de opplever seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Bjørn A. Grimstad

– Hele og faste stillinger kan forebygge metoo, sier renholder Felicia McGill Cephas.

2019031112284620190410203756

Det er pasienter og brukere som utgjør majoriteten av de som utfører seksuell trakassering i helse- og omsorgssektoren.

Randi Røvik, rådgiver i Fagforbundet

hanna.skotheim@fagbladet.no

Hun deltok på frokostmøte «Metoo for alle» på Nationaltheatert fredag 8. mars.

Ordstyrer og nestleder i Agenda, Kaia Storvik, innledet seminaret med å spørre om også kvinner på gulvet opplever at metoo kan skape endring for dem, eller om det bare er en kampanje for eliten.

Varslingsapp

For noen år siden etablerte renholder Cephas sitt eget renholdsfirma for å få flere kvinner i arbeid. I firmaet har hun nylig utarbeidet en egen varslingsapp som kan gjøre det enklere å si ifra hvis noen av de ansatte føler seg utrygge på arbeidsplassen.

– Vi må si ifra hvis det skjer trakassering på arbeidsplassen. Det er vi også blitt flinkere til etter metoo. Likevel er det fortsatt ansatte som føler seg utrygge, og det er flere som ikke er fagorganiserte. Appen kan gjøre det enklere å si ifra hvis du ikke tør å gjøre det ansikt til ansikt, sier hun.

Slik går du fram hvis du blir seksuelt trakassert på jobb

Faste og hele stillinger

Randi Røvik, rådgiver i Fagforbundet, er enig med renholder Cephas og mener faste og hele stillinger vil ha god innvirkning på kampanjen metoo. Røvik har arbeidet med tematikken i mange år før metoo-bevegelsen.

KAN FOREBYGGE: Tilkntningen til arbeidslivet som du får ved å ha en fast stilling, kan være med på å forebygge seksuell trakassering, mener rådgiver i Fagforbundet, Randi Røvik.

KAN FOREBYGGE: Tilkntningen til arbeidslivet som du får ved å ha en fast stilling, kan være med på å forebygge seksuell trakassering, mener rådgiver i Fagforbundet, Randi Røvik.

Hanna Skotheim

– Det at du er fast ansatt, er i seg selv en trygghet. Det gjør det også enklere å si ifra. Vi vet at ansatte finner seg i utrolig mye mer når det en risiko for at de ikke får mer arbeid. Det med fast ansettelse er i seg selv et sterkt virkemiddel, ja, nesten en garanti mot at vold og trakassering i arbeidslivet reduseres, sier Røvik til Fagbladet.

Rådgiveren mener også at den sterke tilknytningen til arbeidslivet som du får ved å ha fast stilling, kan være med på å forebygge seksuell trakassering og vold.

– Se for deg at du blir utsatt for en ubehagelig hendelse på jobb en dag. Siden du er ansatt i en brøkstilling, skal du ikke tilbake på jobb før om tre dager. Det vil skape en avstand til hendelsen, hvilket kan føre til at det du opplevde som ubehagelig, ikke blir fanget opp, sier Røvik.

Fersk rapport: Over halvparten av kirkelig ansatte kjenner til seksuelt krenkende atferd i kirken

Utbredt i helse- og omsorgssektoren

Røvik er en av pådriverne til Fafo sin rapport om seksuell trakassering i arbeidslivet fra 2017. Fafo-forskerne undersøkte seksuell trakassering blant Fellesforbundets medlemmer i hotell og restaurant og Fagforbundets medlemmer i helse- og omsorgssektoren.

I rapporten kom det blant annet fram at seksuell trakassering er utbredt i helse- og omsorgssektoren. Det overrasket ikke Røvik, men det er likevel noe hun gjerne vil poengtere ved det som kom fram i rapporten:

– Det er pasienter og brukere som utgjør majoriteten av de som utfører seksuell trakassering i helse- og omsorgssektoren. Mediene retter ofte fokuset på samfunnstoppene, sjefene og kollegaene. Det er viktig. Men det skygger litt over hvor det største problemet ligger: På gulvet der mye av trakassering utføres mens ansatte gjerne er alene på jobb med brukere og pasienter.

– Hva kan gjøres for å bedre situasjonen for ansatte i helse- og omsorgssektoren som har opplevd eller kan risikere å oppleve seksuell trakassering på jobb?

– Vi må ha bedre rutiner for å fange opp at seksuell trakassering skjer. Vi må inkludere det som en del av risikovurderingene som gjøres på arbeidsplasser. Det vil si at vi for eksempel ikke kan la ansatte være alene på jobb hos den type brukere som kan utføre trakassering. Dette er mennesker som har et stort behov for pleie og omsorg, og de har også et krav om det, men det betyr ikke at den enkelte ansatte skal utsettes for seksuell trakassering av den grunn, sier Røvik.

Hvis det er mulig å snakke med brukeren eller pasienten, mener Røvik det er viktig at ansatte tar det opp med den det gjelder.

Flere snakker om metoo

På Nationaltheatrets frokostseminar ble det stilt spørsmål om metoo først og fremst er en bevegelse for eliten eller om den har potensialet til å skape endringer for kvinner i alle samfunnslag. Selv om alle de som snakket på frokosten var enig om at metoo-kampanjen til nå har handlet mye om eliten, ser de at bevegelsen har skapt endringer også blant grasrota.

Renholder Felicia McGill Cephas har for eksempel erfart at flere snakker åpent om metoo-hendelser på arbeidsplassen hennes sammenlignet med tidligere. Det samme har skuespiller Trine Wiggen erfart. Hun deltok også på frokostmøte. Likevel er det fortsatt en vei å gå.

Randi Røvik i Fagforbundet mener det er viktig at grasrota kjenner igjen flere av historiene om seksuell trakassering.

– Hvis det bare blir snakk om skandaler blant eliten, vil ikke grasrota kjenne seg igjen i det, og de vil kanskje tenke at det ikke angår dem. Slik kan det ikke være, sier rådgiveren.

– Terskelen for å si ifra må bli lavere

Nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Anette Trettebergstuen, var også til stede på seminaret. Hun er enig i at faste og hele stillinger og det at ansatte er fagorganiserte, har mye å si for hvorvidt seksuell trakassering kan forebygges.

Anette Trettebergstuen, nestleder i familie- og kulturkomiteen.

Anette Trettebergstuen, nestleder i familie- og kulturkomiteen.

Hanna Skotheim

Trettebergstuen mener politikere som henne skylder de som starta metoo-bevegelsen og de som har opplevd seksuell trakassering på arbeidsplassen, at det skjer en endring.

– For å dra bevegelsen videre må politikken stille opp, sa hun og presenterte et konkret tiltak:

– Terskelen for å si ifra må bli lavere. Det er tøft å skulle gå rettens vei når du vil si ifra om trakassering. Den terskelen vil vi bygge ned. Derfor er det nå foreslått at Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skal håndtere slike saker.

Trepartssamarbeid spiller en viktig rolle

Ap-politikeren snakket også om hvor viktig det er at arbeidsplasser gjør egne risikovurderinger slik at man bedre ser hva som øker sjansen for at seksuell trakassering skjer.

– De som gjør slike risikovurderinger, finner ofte tiltak. Men vi vet dessverre at altfor få foretar slike vurderinger.

Trepartssamarbeidet spiller også en viktig rolle i metoo-bevegelsen, mener Trettebergstuen. Allerede i 2012 ble det foreslått at folk fra myndighetene, arbeidstakerforeninger og arbeidsgiverforeninger, må møtes jevnlig for å få på plass konkrete tiltak som blant annet kan forebygge seksuell trakassering.

– Dette ble dessverre ikke gjennomført, men nå håper vi metoo-bevegelsen kan være med på å dytte dette arbeidet videre, sier politikeren.

Etikkplakat

Fagforbundet har utarbeidet en egen etikkplakat i forbindelse med metoo-kampanjen.

I etikkplakaten oppfordres det til at alle tillitsvalgte og ansatte aktivt skal fremme verdiene omtanke, solidaritet og samhold og at de skal ha respekt for menneskets verdighet.

De etiske retningslinjene plakaten viser til, er trygghet og tilhørighet, likeverd og respekt, ansvarlighet og varslinger.

Brudd på disse etiske retningslinjene anses å være i strid med forbundets verdier og vedtekter.

(Fagforbundet)

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy