Eirik Dahl Viggen, Guro Gulstuen Nordhagen, Merete Jansen og Anders Hauge-Eltvik

edv@lomedia.no, guro@lomedia.no, merete.jansen@lomedia.no og anders@lomedia.no

Lønnsoppgjøret i staten startet torsdag, med at partene overleverte sine første krav. Reallønnsvekst gjennom et sentralt og likt kronetillegg til alle. Det var hovedessensen i kravet LO Stat-leder Egil André Aas leverte torsdag.

– Vi har alltid ment at generelle tillegg er det beste virkemiddelet for å sørge for en rettferdig fordeling i tariffoppgjørene. Like kronetillegg ivaretar alle, gir god likelønnseffekt og motvirker økende lønnsforskjeller generelt, sier Aas.

LO Stat mener lokale forhandlinger fører til at store deler av arbeidstakerne får reallønnsnedgang, selv om rammen for oppgjøret i seg selv tilsier at den skal gå opp.

• Kommuneoppgjøret: – Alle ønsker å slå ring om velferdsstaten

To avtaler

Staten, ved personaldirektør Gisle Norheim, forhandler nå med de fire hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio stat og Akademikerne stat.

Fristen er ved midnatt søndag. Om de ikke blir enige, går oppgjøret til Riksmekleren.

I staten er det fire ulike hovedtariffavtaler, der to og to er like.

LO og YS har den samme avtalen, der det de siste årene har blitt gitt både sentrale og lokale tillegg. Akademikerne og Unios avtale har bare hatt lokale tillegg de siste årene.

Statens tilbud ved oppstarten inneholdt litt av alt:

• Staten krever noe til sentrale tillegg i alle avtalene.

• Staten krever generelle tillegg som sikrer utjevning.

• Staten krever at det settes av en tilstrekkelig del til lokale forhandlinger i alle hovedtariffavtalene.

• Krever likt lønnstillegg til alle og et ekstra løft for de lavtlønte i Oslo

Staten vil ha utjevning

Staten går inn i oppgjøret med en tydelig vekt på ønsket om sentrale lønnstillegg, men vil samtidig ha «tilstrekkelige» lokale tillegg.

Gisle Norheim, forhandlingsleder og personaldirektør i staten, åpner opp om at det ligger politiske føringer bak, der ønsket er å redusere antall lavtlønte (utjevning) og sikre likelønnsprofil.

– Vi ønsker sentral avsetning i oppgjøret for å kunne sikre en generell lønnsutvikling for alle, inkludert en lavtlønns- og likelønnsprofil. Det gjør man best gjennom sentrale forhandlinger, sier forhandlingsleder og personaldirektør i staten, Gisle Norheim.

– Bygger dette på politiske føringer?

– Det er staten som forhandler, men regjeringen er vår oppdragsgiver. Jeg ønsker ikke å gå inn på de fullmaktene vi har fått. Men slik arbeidsgiverfunksjonen i staten er organisert, er regjeringen involvert i statens posisjoner. Det er da viktig å få en arbeidsgiverpolitikk som balanserer både virksomhetens behov og regjeringens politikk.

Akademikernes og Unios avtaler har bare hatt lokale tillegg, i motsetning til LO/YS-avtalen.

– Er statens vektlegging av sentrale tillegg ledd i å på sikt bygge sammen hovedtariffavtalene til én?

– Det kan du på mange måter si. Vi gjorde i fjor flere tiltak som gjorde at de to avtaleområdene nærmet seg hverandre. Staten ønsker å ha én tariffavtale igjen, og gjøre tiltak i den retning.

Motivasjonen bak er blant annet å unngå merarbeid som oppstår med to avtaler. En felles avtale åpner også større muligheter for å se lønnsgrupper på tvers av virksomhetene i staten.

Lokale tillegg må likevel også med, krever staten.

– Vi mener det ivaretar det virksomhetene har behov for på hvert sted. Men det er sentrale generelle tillegg som sikrer lønnsøkning for alle, sier Norheim, som ikke vil si noe om hvor stor andel staten ønsker å gi sentralt.

• Derfor må de kommuneansatte ha mer enn 5,2 prosent

Vil redusere antall lavtlønte

15.700 ansatte i staten regnes som lavtlønte, med årslønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Du er ikke her som politiker, men kan staten som arbeidsgiver være seg bekjent av så mange lavtlønte i sine rekker?

– Vi ønsker å bruke sentrale tillegg for å utjevne forskjeller. I det ligger et ønske om å redusere antallet lavtlønte. Vi ønsker å ha en utjevningsprofil på det staten tilbyr.

Norheim understreker at også eventuelle prosenttillegg kan innrettes slik at effekten blir utjevning.

– Man kan mikse krone- og prosenttillegg, man kan ha synkende prosent, det er mange måter å gjøre dette på. Men en lik prosent til alle, har ingen lavlønns- eller likelønnseffekt, og er ikke noe vi ønsker. 

Lønnsutvikling: Tor Michael er fortsatt lavtlønt etter 23 år i staten: – Tar på motivasjonen

Saken fortsetter under bildet.

FORHANDLINGSSTART: Partene i statsoppgjøret leverte kravene sine i dag, og det spriker godt. Fra venstre: Guro Elisabeth Lind (Unio), personaldirektør Gisle Norheim, Egil André Aas (LO Stat), Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne) og Jens Jahren (YS).

Ole Palmstrøm

LO Stat: – Må sikre reallønnsvekst

Lederen Egil André Aas i LO Stat var ikke overrasket etter at kravene i lønnsoppgjøret i staten kom torsdag formiddag.

– Det som kanskje er overraskende, er at det nå er større fokus på generelle sentrale tillegg, altså at mer av potten skal fordeles sentralt enn det man er vant til tidligere. Men utover det er dette ganske gjenkjennbart, sier Aas.

Men han minner om at det er flere måter å innrette et generelt tillegg på, som slår ut på forskjellige måter.

– Vi har gått inn i dette oppgjøret med et generelt likt kronetillegg til alle, og at hele potten skal fordeles sentralt. Det mener vi ivaretar de utfordringer vi står i i dag med tanke på dyrtiden vi er inne i. Vi er litt på linje med det som skjedde i privat sektor. Vi er nødt til å sørge for at de som har kommet dårlig ut de siste årene blir ivaretatt på en god måte, for det er de som blir truffet mest, sier han.

At staten signaliserer at de vil ha «en tilstrekkelig del til lokale forhandlinger» harmonerer ikke med LO Stats krav.

– At staten vil legge tilleggene både sentralt og lokalt, er jo litt ødeleggende i forhold til hva vi tenker. For det er ikke tvil om at hvis vi gir et generelt kronetillegg til alle vil det bli et fantastisk godt likelønnsoppgjør, i tillegg til at vi ivaretar de lavtlønte, sier han.

Aas mener frontfaget legger til rette for kjøpekraftforbedring i år, og at det er avgjørende å fordele disse pengene riktig for å sikre at store grupper ansatte blir ivaretatt og ikke går på en ny reallønnsnedgang. Om det er mulig å oppnå en forhandlingsløsning, er han usikker på:

– Det er vanskelig å spå hvordan helga utartes, det er handler jo om hvor mye man kan justere seg. Det kan løsne, eller det kan skjære seg skikkelig. Det er utfordrende, dette her. Per nå er jeg optimist, og vi vil finne en løsning, sier han.

NTL er helt med på utjevning

NTL-nestleder Ellen Dalen liker at staten nevner utjevning i sitt krav.

– Det beste med statens krav, er at de har fremma et krav om utjevning. Jeg kan ikke huske at det har skjedd før, men om det har det er det veldig veldig mange år siden, sier Dalen.

Hun understreker at NTL er veldig positive til utjevning, og mener må bety generelle tillegg.

– Det er et godt utgangspunkt for forhandlingene.

Samtidig er hun ikke spesielt begeistret for et annet av statens krav, nemlig om å sette av noe til lokale forhandlinger.

– Det er i motstrid til vårt krav, og jeg mener det er i motstrid med statens eget krav om utjevning. For ingen av oss kan garantere at det er utjevning som foregår når penger settes av til lokale forhandlinger, sier Dalen.

Akademikerne: – Uaktuelt med sentralt tillegg

For Akademikerne og leder Kari Tønnessen Nordli er sentrale tillegg helt uaktuelt. De vil fordele alle tillegg lokalt.

– Det er noen utfordringer i statens tilbud som er større enn andre, og særlig at staten sier de skal ha sentral avsetning. Det er umulig for oss å møte de på, sier hun.

Hun er ikke overraska, for det var også en del av statens krav i fjor.

– Det er også i samsvar med de politiske signalene vi har hørt fra statsråden, sier hun.

At tilleggene fordeles lokalt er det aller viktigste for Akademikerne, sammen med det å sikre reallønnsvekst.

– Men der er vi enige på arbeidstakersiden, sier hun.

– Hvordan sikrer dere reallønnsvekst når alt forhandles lokalt?

– Vi har alle virkemidler lokalt, og det bruker partene aktivt. Vi ser at mange av våre grupper er opptatt av å ivareta fellesskapet, og vet at 80–90 prosent av virksomhetene bruker også generelle tillegg lokalt.

Tønnessen Nordli sier de lever godt med de to ulike avtalene og lønnssystemene i staten, og har ikke noe behov for samling i én avtale igjen.

– Det henger sammen med at generelle tillegg aldri har lønt seg for våre medlemmer. I en tid med lav arbeidsledighet er det stor turnover for våre medlemmer, sier hun.

Unio vil ha mer enn ramma

Unio, som i staten i hovedsak organiserer forskere og politi, har tidlig gjort det klart at de ikke ønsker å forholde seg strengt til den rammen som ble avtalt mellom LO og NHO. Guro Lind, forhandlingsleder for Unio stat, sier at de kommer til å kreve å gå utover rammen. Hun begrunner dette med at utdanningsgruppene, altså de med lang utdanning, har fått et etterslep de siste årene.

– Hvis du ser på staten i år, kan det ser ut som staten har gjort det bra fordi man ligger høyere enn frontfaget, men lønnsveksten i staten er ujevn. Avtalen til Unio og Akademikerne har havnet bak industrien tre år på rad. Et slikt etterslep betyr mye.

Lind har bitt seg merke i at staten ønsker å bruke oppgjøret til utjevning gjennom å fordele deler av potten som sentrale tillegg. Det synes hun ikke noe om.

– De har tenkt å løfte i bunn og presse på toppen. Og det er jo et veldig merkelig signal når vi allerede er klar over utdanning ikke lønner seg. Og jeg synes jo at staten burde være mye mer opptatt av å løse de utfordringene de har med at de risikerer å miste ansatte med høy kompetanse. En kompetanse de er avhengig av for å løse oppgavene sine.

– Er det overraskende at staten ønsker sentral fordeling på begge tariffavtalene?

– Nei, det er ikke overraskende med denne regjeringen. Her er det politisk ideologi som trenger helt inn i tariffoppgjøret i staten. 

YS vil ha noe lokalt

Leder Jens Jahren i YS Stat krever minimum 5,2 prosent, og viser til tapt kjøpekraft over flere år.

– Vi ser at mange henger etter, og at frontfaget skal være fleksibelt og at det kan være en mulighet for å gå over den ramma. Det er behov for å løfte de som ligger lenger ned i lønn. De har store behov, gitt prisveksten og redusert kjøpekraft, sier han.

Jahren legger til at deres høyt utdannede medlemmer også må ivaretas, og at YS Stat dermed vil ha både generelle tillegg og en lokal pott.

– Vi har grupper som har behov for lokale forhandlinger der ute. Det er en god måte å utjevne forskjeller på ute og er et godt virkemiddel lokalt. Og det gir mulighet for virksomheter til å skyte inn noe ekstra lønnsmidler, sier han.