FriFagbevegelse og Fagbladet avslører

«Fratatt sjansen til vellykket gjenopplivning»

PROFESSOR: Jo Kramer-Johansen er professor i akuttmedisin og jobber som lege på ambulanse i Oslo. Man skal gi førstehjelp helt til ambulanse kommer,  forteller han.

PROFESSOR: Jo Kramer-Johansen er professor i akuttmedisin og jobber som lege på ambulanse i Oslo. Man skal gi førstehjelp helt til ambulanse kommer, forteller han.

Øystein Windstad

Da Åge Villi Kristiansen fikk pustevansker og hjertestans, prøvde de ansatte på bo- og servicesenteret der han bodde å redde ham. Men de avsluttet hjerte-lunge-redning før ambulansen kom.

2017082408570020170824103950

oystein.windstad.no

yngvil@lomedia.no

– Man skal fortsette med hjerte-lunge-redning helt til ambulanse kommer, og det gjelder også på et bo- og servicesenter, fastslår professor i akuttmedisin og ambulanselege Jo Kramer-Johansen. Det er ledelsens ansvar at de ansatte får god kursing i hjerte-lunge-redning, understreker han. Budskapet på slike kurs er at de skal holde på til kvalifisert hjelp kommer.

– Om noen får et illebefinnende og ikke puster normalt, skal du ringe 113 og gi brystkompresjoner og munn til munn helt til ambulansen kommer, sier Kramer-Johansen.

Han uttaler seg på generelt grunnlag.

På Skoggata hadde personalet startet hjerte-lunge-redning da de oppdaget at Åge Villi Kristiansen fikk pusteproblemer og hjertestans. De holdt på i seks minutter, men avsluttet før ambulansen kom.

Ambulansefolkene koblet ham til hjertestarter da de ankom Skoggata. Da var det fortsatt hjerteaktivitet.

Etter at ambulansepersonellet hadde forsøkt å redde ham skrev de dette i journalen hans:

«Da vi ankommer har pleierne avsluttet hjerte-lunge-redning. Ingen er rundt pasienten», skrev ambulansepersonellet i sin journal etter at de hadde forsøkt å redde Åge Villi Kristiansens liv.

Åge hadde levende fluelarver i sårene før han døde

Sykehuset Østfold rapporterte det som et avvik

Åge Villi Kristiansen ble «fratatt sjansen til god vellykket gjenopplivning», skrev Sykehuset Østfold. Dette førte til at Sykehuset Østfold i Moss, som ambulansetjenesten er en del av, skrev en avviksmelding.

– Normalt pågår hjerte-lunge-redning til ambulanse ankommer med hjertestarter. Under normale omstendigheter vil det øke sannsynligheten for en vellykket gjenoppliving, svarer kommunikasjonssjef ved sykehuset Bjørn Hødal i en epost til FriFagbevegelse.

Han skriver videre at «sykehuset ikke kjenner pasientens medisinske tilstand før hjertestans, omstendighetene på stedet og vurderingene som ble gjort av personellet der».

Sykehuset sendte det såkalte samhandlingsavviket til Moss kommune. Det betyr at de rapporterte om et brudd på rutinene og retningslinjene mellom sykehuset og kommunen. Kommunen har det overordnede ansvar for beboerne og pasientene på Skoggata bo- og servicesenter.

PROFESSOR: Jo Kramer-Johansen er professor i akuttmedisin og jobber som lege på ambulanse i Oslo. Man skal gi førstehjelp helt til ambulanse kommer,  forteller han.

PROFESSOR: Jo Kramer-Johansen er professor i akuttmedisin og jobber som lege på ambulanse i Oslo. Man skal gi førstehjelp helt til ambulanse kommer, forteller han.

Øystein Windstad

Sykehuset foreslo strakstiltak for Skoggata

I avviket foreslår Sykehuset Østfold «strakstiltak» for Skoggata bo- og servicesenter:

«Kursing i grunnleggende hjerte-lunge-redning, og gode rutiner i det».

Norlandia ga seg selv frist på to måneder til å gjennomføre kurs i hjerte-lunge-redning.

Sykehuset Østfold skrev videre som forslag til tiltak på Skoggata: Tilgang til hjertestarter på omsorgsboligen. Fem uker etter dødsfallet i fjor skrev kvalitetssjefen på Skoggata at de var i «dialog med Moss kommune angående innkjøp av hjertestarter.»

Man kan kjøpe hjertestarter hos for eksempel Røde Kors til under 13.000 kroner.

Dialogen endte med at de ikke kjøpte inn hjertestarter.

Moss kommune opplyser at ingen av bo- og servicesentrene i kommunen har hjertestarter.

Sykehuset Østfold meldte avviket gjennom Administrativt samarbeidsutvalg i Østfold. Moss kommune og Norlandia var saksbehandler av avviket. Sykehuset fikk senere beskjed fra samarbeidsutvalget om at avviket var lukket.

– Vår oppgave er å melde fra om det vi oppfatter som avvik, forklarer kommunikasjonssjefen ved sykehuset. Han opplyser at verken utvalget eller sykehuset har tilsyns- eller kontrollfunksjon.

– Inntil én av fire kan behandles med hjertestarter

Vi spør professor i akuttmedisin Jo Kramer-Johansen hvorfor det er viktig å holde på med hjerte-lunge-redning til ambulanse kommer. Han er også leder av rådet for hjerte-lunge-redning ved Oslo universitetssykehus.

– Kanskje så mange som en av fire pasienter har en hjerterytme som kan behandles med hjertestarter. Vi kan ikke se på utsiden av pasienten hvilke hjerterytme han eller hun har. Da må vi koble til en hjertestarter (defibrillator). Den kan hjelpe oss med å se hva slags hjerterytme de har. Utover det ser alle like døde ut, forteller ambulanselegen og fortsetter:

– Pasientene med en hjerterytmeforstyrrelse som kan behandles med hjertestarter, har mye større sjanse for å overleve. Da er det veldig dumt å ikke vente til man har gjort den undersøkelsen. Det er mye dette som ligger i formuleringen om at man skal holde på med hjerte-lunge-redning til kvalifisert hjelp kommer.

Professoren legger til:

– Noen ganger kan det være riktig å avslutte og noen ganger er det riktig å ikke starte. Pasientens alder, skrøpelighet og funksjonsnivå kan gjøre at sjansene for en vellykket gjenopplivning er så små at det er riktigere å sørge for en verdig avslutning.

Det kan for eksempel være pasienter som er kreftsyke på et sent stadium.

30-2: Professor Jo Kramer-Johansen viser hvor en skal sette hendene for å gi brystkompresjoner: -En bør også sette telefonen på høytaler slik at en kan snakke med 113 helt til ambulansen kommer, forteller anestesilegen. En skal gi 30 brystkompresjoner, fulgt av to innblåsninger i munnen. Taken skal være mellom 100 og 120 kompresjoner i minuttet.

30-2: Professor Jo Kramer-Johansen viser hvor en skal sette hendene for å gi brystkompresjoner: -En bør også sette telefonen på høytaler slik at en kan snakke med 113 helt til ambulansen kommer, forteller anestesilegen. En skal gi 30 brystkompresjoner, fulgt av to innblåsninger i munnen. Taken skal være mellom 100 og 120 kompresjoner i minuttet.

Øystein Windstad

Ledelsens ansvar at ansatte får kurs i hjerte-lunge-redning

Kramer-Johansen mener det er viktig at alle helseinstitusjoner har planer for hjerte-lunge-redning og at disse planene er godt kjente for de ansatte. Han understreker viktigheten av trening og kursing:

– På institusjoner med pasienter det åpenbart skal gjøres gjenopplivningsforsøk på, må de trene på hvordan de skal håndtere det som institusjon: Hvordan skal vi varsle, hvem gjør hva, hvem starter hjerte-lunge-redning, hvem sørger for at døra er åpen slik at ambulansepersonell kommer fram. Hvem varsler pårørende. Det må de ha en beredskapsplan for, forteller legen. Han mener dette er godt helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS):

– Det er ikke bare pasientene denne beredskapsplanen gjelder for. Det gjelder også for kollegaer, besøkende og pårørende. Dette er god HMS, forteller spesialisten på gjenopplivning. Kramer-Johansen mener ledelsen bør sikre tilstrekkelig kursing.

– Det finnes mange muligheter til å trene og det finnes mange som er godkjente instruktører som kan reise ut og holde kurs. På litt større institusjoner kan det være riktig at en av de ansatte kurses til å bli godkjent instruktør og kan holde kurs for de andre og være en ressursperson for beredskap. Ansvaret for HMS-arbeid faller på institusjonsledelse, men dette er også et medisinsk ansvar for den medisinsk-faglige ledelsen.

Nyttige tips om hjerte-lunge-redning

• Sjekk om den som har falt om er bevisstløs og ikke lar seg vekke.

• Hvis det er tilfelle, skal du ringe 113. Da får du hjelp til å sjekke om pasienten puster normalt.

• Er det ikke normal pust, vil 113 gi deg beskjed om å starte med brystkompresjoner.

• Det er lurt å sette telefonen på høyttaler slik at du kan snakke med 113 og gjøre brystkompresjoner samtidig.

• Fortsett med brystkompresjoner til ambulansen kommer eller til du ikke greier mer.

• Det er viktig å være på tråden med 113 hele tiden. Da får du veiledning hele tiden og kan få vite hvor lenge det er til ambulansen kommer.

• De siste anbefalingene om utførelse av hjerte- og lungeredning er å gi 30 brystkompresjoner etterfulgt av to munn til-munn innblåsninger og siden fortsette å veksle mellom brystkompresjoner og innblåsninger.

• Takten på brystkompresjonene skal være mellom 100 og 120 i minuttet og dybden skal være 5-6 cm.

• Dersom du ikke har lært å gi munn-til-munn, er det ok å gi kun brystkompresjoner inntil det kommer flere som kan hjelpe.

• Alle som har hjertestarter bør registrere den i det offentlige hjertestarterregisteret på www.113.no.

• Det nye registeret viser 113 og publikum hvor nærmeste hjertestarter er. Dersom det er flere livreddere, kan én hente hjertestarter mens de andre fortsetter hjerte- og lungeredning.

Trenger du kurs?

Sjekk nettsidene til Norsk resuscitasjonsråd og Norsk førstehjelpsråd.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt:
Redaksjonen
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy