Fra grasrota

Bedrifter sparer penger på ikke å ha en tariffavtale. Slik kan vi ikke ha det.

2019040310025420190410203756
UTEN ERSTATNING: Uten en tariffavtale er det ikke sikkert at du får noen erstatning fra arbeidsgiver dersom du får en yrkesskade, skriver Oscar Aaslund Hovin.

UTEN ERSTATNING: Uten en tariffavtale er det ikke sikkert at du får noen erstatning fra arbeidsgiver dersom du får en yrkesskade, skriver Oscar Aaslund Hovin.

Illustrasjon: Øivind Hovland

Det minste vi bør kunne forvente i dette landet er at alle har ordnede lønns- og arbeidsforhold.

Nattevakt i hjemmebaserte tjenester og ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Melhus

Mange arbeidsgivere følger tarifflønn, men de har ikke noen tariffavtale. Det er en vesentlig forskjell. En av de fremste konsekvensene ved å ikke ha noen tariffavtale er at det da primært er arbeidsgiver som bestemmer arbeidsvilkårene. Det gjelder også for pensjonen din.

Ingen yrkesskadeerstatning

Visste du for eksempel at arbeidstakere i kommunal sektor som omfattes av KS-avtalen, setter av en betydelig prosentandel av lønnen din til pensjon? Har du ikke en tariffavtale, er arbeidsgiver bare forpliktet til å sette av minimum to prosent av lønnen din til pensjon.

Uten en tariffavtale er det heller ikke sikkert at du får noen erstatning fra arbeidsgiver dersom du får en yrkesskade.

Uten tariffavtale

Det finnes ingen fullstendig oversikt over hvor stor andel av norske arbeidstakere som ikke er tilknyttet noen tariffavtale. Men hva er grunnen til at arbeidsgivere velger å ikke tilby tariffavtaler til sine ansatte? Mye av grunnen til at arbeidsgivere kjemper imot tariffavtaler, tror jeg handler om at bedrifter vil spare penger.

I 2014 skrev FriFagbevegelse om bedrifter i bygg- og anleggsbransjen som kan spare opp mot 70 000 kroner i året ved å ikke ha tariffavtale.

Bytter arbeidsgiverorganisasjon

Det finnes arbeidsgivere som bytter fra én arbeidsgiverorganisasjon til en annen for å spare utgifter til blant annet pensjonsforpliktelser. Det er for eksempel flere barnehager som har byttet fra Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til arbeidsgiverforeningen Virke som har andre pensjonsordninger i sine avtaler.

Er barnehagen organisert under PBL, har de ansatte krav på å gå ned fra 100 prosent til 80 prosent stilling med full lønn etter fylte 62 år. Bytter barnehagen arbeidsgiverorganisasjon, mister de ansatte denne rettigheten med et pennestrøk.

Fagforeninger er blitt mer bevisst på såkalt «tariffhopping» den siste tiden. Mange fylker fremhever også hvor viktig det er å være oppmerksom hvis arbeidsgivere signaliserer at de ønsker å skifte tariffområde. Da må i så fall medlemmer informeres om konsekvensene av dette.

Streiket for tariffavtale, mistet jobben

I april 2018 ble tre av Fagforbundets fire medlemmer i Elvebakken barnehage på Inderøy i Trøndelag tatt ut i streik. De streiket for å beholde tariffavtalen sin. Seks uker etter at streiken startet, ble det gjennomført en tvungen mekling. Det endte med at barnehageeieren gikk med på å videreføre tariffavtalen.

Noen uker etter at streiken var avsluttet valgte barnehageeieren å legge ned barnehagedriften. Dette gjorde hun etter å ha sagt opp tre av de streikende.

Problematisk

På Høyres landsmøte i mars brukte de lengst tid på å finne ut som de skulle forsvare eller om de skulle anerkjenne retten til et uorganisert arbeidsliv. Til slutt ble det bestemt at Høyre anerkjente retten til et uorganisert arbeidsliv. Dette er problematisk. Avgjørelsen viser konturene av hva slags arbeidsliv Høyre ønsker i fremtiden, og det er ikke et arbeidsliv jeg ønsker.

Det minste vi bør kunne forvente i dette landet er at alle har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Synes du også det? La oss stå sammen og la oss kjempe for at alle arbeidsgivere ser verdien av å ha en tariffavtale.

Mye av grunnen til at arbeidsgivere kjemper imot tariffavtaler, tror jeg handler om at bedrifter vil spare penger