Fra grasrota
Å ta lønnen fra syke mennesker vil bare gjøre dem sykere
Håvard Sæbø
Endelig kom en ny IA-avtale på plass. Men fortsatt mener NHO at sykelønn skal diskuteres. Jeg mener det finnes andre og bedre tiltak for å få ned sykefraværet enn å ta lønnen fra syke mennesker. Derfor må sykelønnsloven fredes.
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
I matpausa går diskusjonen om lønn og utgifter. Vi er alle i faste jobber – med fulle stillinger. Men likevel har også nesten alle en ekstra jobb eller inntekt.
Bortsett fra det siste lønnsoppgjøret har prisene steget mer enn lønningene. Ganske mye mer, faktisk. Særlig har prisene på matvarer økt mye. Dramatisk mye for dem som bare så vidt får inntekt og utgifter til å møtes.
• Enighet om IA-avtale: – Nå kan vi jobbe sammen for å få sykefraværet ned
Derfor er det ikke så uvanlig at folk har både én, to og så mye som tre inntekter for å få økonomien til å gå rundt.
Samtidig har vi siden i fjor høst hatt en heftig diskusjon om sykefraværet her i landet. Selv om det diskuteres om det har økt så voldsomt som næringslivsledere og flere borgerlige politikere hevder, mener svært mange at det er altfor høyt.
Det som er viktig å huske på i en slik situasjon, er at sykefravær, arbeidstid og arbeidsmiljø har en sammenheng. Folk med flere enn én inntekt blir slitne. Folk som presser både kropp og hode for å klare jobbene sine er også mer utsatt for å bli syke.
At dette kommer som en overraskelse for noen er noe som overrasker meg. Det er en faktisk en grunn til at arbeidsmiljøloven er så tydelig på nettopp arbeidstid.
• Brenna om nytt Ap-program: – Ingen blir friskere uten jobb
At bekymring for egen økonomi og for framtida bidrar til å gjøre folk slitne og lettere mottakelig for sykdom burde heller ikke overraske noen. For hva gjør du når du må kutte i alt av aktiviteter, tannlege, klær, og du må prioritere hva slags mat du kan kjøpe og teller nøye opp hvor mye du kan bruke per dag for å klare deg fram til neste lønning.
Selv har jeg inntekter fra fire ulike steder, og selv med det må jeg ofte tenke prioriteringer og økonomi. Vi handler det meste av mat i Sverige, og klær og utstyr er ofte kjøpt brukt eller arvet. Men pengene blir fort borte likevel. Bare en handletur for å kjøpe inn pålegg og en middag blir nesten 1000 lappen! Vi er to med full inntekt, og det hjelper godt. Men det finnes mange som bor alene eller ikke har mulighet til å jobbe fulltid.
• Lokalpolitikere reagerer på KS-avgjørelse om sykelønn
Jeg er enig i at vi trenger tiltak for å få ned sykefraværet. Men kutt i sykelønnen – å ta fra syke mennesker inntekten sin – fører ikke til at folk blir friskere. Snarere tvert imot, de blir dårligere.
Derfor må sykelønnen fredes, mens det er andre tiltak rundt arbeidsmengde og arbeidsbelastninger som må prioriteres. Klarer vi å finne gode tiltak her, har jeg stor tro på at flere kan inkluderes i arbeidslivet og at sykefraværet også kommer til å gå ned.
ISFJELLET: Jan Davidsen leiar Pensjonistforbundet og meiner at om Norge var eit skip er vi på full fart inn i isfjellet. Andelen eldre vil auke drastisk, samtidig som vi har fått færre sjukeheimsplassar dei siste ti åra peikar han på.
Håvard Sæbø
Ropar varsku etter telefonar frå redde eldre og pårørande: – Ei varsla katastrofe
SJUKEHUS: Under pandemien var det også slik at pensjonistar kunne jobbe utan trekk. Ordninga er ein del av Ventetidsløftet og varer ut året.
Werner Juvik
Her kan pensjonistane jobbe så mykje dei vil – utan kutt i pensjonen
LANGT NEDE: Assistenter på SFO og skole er på den laveste delen av lønnsoversikten. (Illustrasjonsbilde).
Sissel M. Rasmussen
Hvor ligger din jobb? Disse 50 yrkene har lavest lønn i Norge
GLAD: – Jeg klarer ikke helt å ta det innover meg, sier Birgit Lillevold etter seieren.
Ingeborg Vigerust Rangul
Yrkesskadde Birgit (65) vant mot staten: – Jeg er så glad!
UNDER GRENSA: De fattigste pensjonistene i Norge har cirka 22.000 kroner i pensjonsinntekt i måneden.
Kasper Holgersen
85.000 pensjonister lever under fattigdomsgrensa
KRAV: LO og NHO, her ved toppene Ole Erik Almlid og Peggy Hessen Følsvik, utveksler sine krav i lønnsoppgjøret 14. mars.
Jan-Erik Østlie/Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret starter: Slik vil LO stoppe NHOs plan
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Håvard Sæbø
Christina Beck Jørgensen
Werner Juvik
Barneveileder
I matpausa går diskusjonen om lønn og utgifter. Vi er alle i faste jobber – med fulle stillinger. Men likevel har også nesten alle en ekstra jobb eller inntekt.
Bortsett fra det siste lønnsoppgjøret har prisene steget mer enn lønningene. Ganske mye mer, faktisk. Særlig har prisene på matvarer økt mye. Dramatisk mye for dem som bare så vidt får inntekt og utgifter til å møtes.
• Enighet om IA-avtale: – Nå kan vi jobbe sammen for å få sykefraværet ned
Derfor er det ikke så uvanlig at folk har både én, to og så mye som tre inntekter for å få økonomien til å gå rundt.
Samtidig har vi siden i fjor høst hatt en heftig diskusjon om sykefraværet her i landet. Selv om det diskuteres om det har økt så voldsomt som næringslivsledere og flere borgerlige politikere hevder, mener svært mange at det er altfor høyt.
Det som er viktig å huske på i en slik situasjon, er at sykefravær, arbeidstid og arbeidsmiljø har en sammenheng. Folk med flere enn én inntekt blir slitne. Folk som presser både kropp og hode for å klare jobbene sine er også mer utsatt for å bli syke.
At dette kommer som en overraskelse for noen er noe som overrasker meg. Det er en faktisk en grunn til at arbeidsmiljøloven er så tydelig på nettopp arbeidstid.
• Brenna om nytt Ap-program: – Ingen blir friskere uten jobb
At bekymring for egen økonomi og for framtida bidrar til å gjøre folk slitne og lettere mottakelig for sykdom burde heller ikke overraske noen. For hva gjør du når du må kutte i alt av aktiviteter, tannlege, klær, og du må prioritere hva slags mat du kan kjøpe og teller nøye opp hvor mye du kan bruke per dag for å klare deg fram til neste lønning.
Selv har jeg inntekter fra fire ulike steder, og selv med det må jeg ofte tenke prioriteringer og økonomi. Vi handler det meste av mat i Sverige, og klær og utstyr er ofte kjøpt brukt eller arvet. Men pengene blir fort borte likevel. Bare en handletur for å kjøpe inn pålegg og en middag blir nesten 1000 lappen! Vi er to med full inntekt, og det hjelper godt. Men det finnes mange som bor alene eller ikke har mulighet til å jobbe fulltid.
• Lokalpolitikere reagerer på KS-avgjørelse om sykelønn
Jeg er enig i at vi trenger tiltak for å få ned sykefraværet. Men kutt i sykelønnen – å ta fra syke mennesker inntekten sin – fører ikke til at folk blir friskere. Snarere tvert imot, de blir dårligere.
Derfor må sykelønnen fredes, mens det er andre tiltak rundt arbeidsmengde og arbeidsbelastninger som må prioriteres. Klarer vi å finne gode tiltak her, har jeg stor tro på at flere kan inkluderes i arbeidslivet og at sykefraværet også kommer til å gå ned.