Lønn
Frontfaget avgjør din lønn. Snart kommer ekspertenes vurdering av modellen
Innspurten i frontfags-forhandlingene er ofte dramatiske. Bildet viser innspurten i 2022. Fra venstre Stein Lier-Hansen, Norsk industri, mekler Hilde Lund, leder i Fellesforbundet Jørn Eggum og riksmekler Mats Ruland.
Håvard Sæbø
Fredag får finansminister utredningen fra utvalget som har vurdert frontfaget.
torgny@lomedia.no
Frontfagsutvalget legger fredag fram sin utredning. Lønnsutviklingen i frontfaget bestemmer lønna for de fleste arbeidstakere i Norge.
Dette kalles frontfagsmodellen.
Den sier at det er lønnsomheten i eksportindustrien som skal legge de økonomiske rammene for all lønnsutvikling i Norge. På den måten vil industrien beholde sin konkurransekraft i forhold til utenlandske konkurrenter.
• Barnehageeier tjente én årslønn hver dag
Kritikk av Norges Bank
I november 2022 ba LO og NHO regjeringa om å sette ned et utvalg. De ønsket et utvalg som skulle vurdere om den økonomiske politikken som føres av regjeringen og Norges Bank, er med på å styrke eller svekke frontfagsmodellen.
Dette er et ledd i LOs pågående kritikken av Norges Banks rentepolitikk og forsøk på å endre Norges Banks mandat.
{f1}
LO er skeptisk
LO har lenge vært skeptisk til hvordan Norges Banks kraftige renteheving fungerer.
Spesielt i fjor høst med et stramt statsbudsjett ble resultatet at arbeidstakere måtte bære den økonomiske børa. LO beskrev hvordan dette fungerte.
Rentehevingen kom på toppen av inflasjonen som kom med høyere priser på varer importert fra utlandet. Rentehevingen gjorde at reallønna sank, folk fikk dårligere råd. På toppen av det hele kom et statsbudsjett som strammet sterkt inn på offentlig forbruk.
• Får du ytelser fra Nav? Se om du slipper skatt i desember
Det fjerde utvalget
Både LO og NHO var kritiske til denne utviklingen. De fikk et nytt utvalg, ledet av Steinar Holden. Utvalget har vurdert situasjonen, og skal også peke på løsninger som gjør at byrdene blir jevnere fordelt, slik at presset på frontfaget mindre.
Steinar Holden som er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, er en svært erfaren utvalgsleder. Dette er det fjerde offentlige utvalget han leder med temaet knyttet til lønnsdannelse. I tillegg har han ledet fem andre offentlige utvalg.
Unio, YS og Akademikerne
Da LO og NHO fikk sitt krav om et nytt utvalg, reagerte de andre hovedorganisasjonene på arbeidstakersida. Unio, YS og Akademikerne gikk sammen om et krav om at utvalgets mandat skulle utvides.
Spesielt fra Unio, som organiserer lærere, sykepleiere, politi og forskere, har det vært en gjentatt kritikk at de er for frontfagsmodellen, men at de er mot hvordan frontfagsmodellen blir praktisert.
De tre organisasjonene krevde derfor at utvalget også måtte vurdere denne siden av frontfagsmodellen.
• Lavlønte står i matkø: Dette krever Fagforbundet i lønnsoppgjøret til våren
Konkurranse med utlandet
Unio, YS og Akademikernes ønske ble hørt selv om det ikke var noen entusiasme for problemstillingen fra LOs side.
Mens LO og NHOs innspill egentlig dreide seg om kritikk av Norges Banks rentepolitikk, ble mandatet så utvidet til å gjelde en bred drøfting av hele frontfaget.
Stort utvalg
Sist Steinar Holden ledet et slikt utvalg i 2013, resulterte det i et konkret tiltak, strengere krav til hvordan den økonomiske rammen for frontfaget blir beregnet.
Utvalget er bredt sammensatt med 16 medlemmer. Partene er representert ved sine sjeføkonomer eller forhandlingssjefer. I tillegg er sjeføkonom i DnB, Kjersti Haugland, Fafo-forsker Kristine Nergård, professorene Ragnar Nymoen og Hildegunn Stokke med i utvalget.
Her er mandatet:
Holden 4-utvalget skal drøfte makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover, herunder:
• Høy inflasjon og høyere rentenivå internasjonalt.
• Lavere vekstimpulser fra petroleumsvirksomheten til fastlandsøkonomien.
• Høyere importpriser og økte kostnader som følge av deglobalisering og større oppmerksomhet om beredskap og sikkerhet.
• Klimarelaterte omstillinger og konsekvenser for lønnsdannelsen og stabiliseringspolitikken.
• Svak produktivitetsvekst.
• Endringer i etterspørselen etter arbeidskraft, blant annet som følge av en aldrende befolkning og teknologiutvikling.
Utvalget skal i tillegg gjennomgå forskning og erfaringer med praktiseringen av frontfagsmodellen, herunder:
• Se på praktiseringen og erfaringene med lønnsoppgjørene etter Holden III-utvalget og Cappelen-utvalget blant annet i lys av at glidningsanslag i frontfaget er usikre og kan svinge med konjunkturene.
Det skal også drøfte erfaringene med gjennomføringen av lønnsoppgjørene og frontfagsmodellen i situasjoner med høy aktivitet i økonomien, herunder:
• Vurdere modellens evne til å understøtte stabiliseringspolitikken.
Pensjoner og trygder i Norge blir endret i mai hvert år. Mange lurer på hvor mye uføretrygda øker.
Hanna Skotheim
Så mye kan uføretrygda øke. Se de viktige datoene
Per Flakstad
Enighet i Norges største lønnsoppgjør
Terje Bendiksby / NTB
Folkehelseinstituttet: En renholder har nesten 40 prosent høyere risiko for å rammes av demens enn en lærer
PENSJON: Utbetalingen av den økte pensjonen, inkludert etterbetaling for mai, kommer 20. juni.
Colourbox.com
Så mye kan pensjonen øke etter årets trygdeoppgjør
Årets lønnsoppgjør startet med kravoverrekkelsen mellom Jørn Eggum i Fellesforbundet og Knut E. Sunde Norsk Industri.
Håvard Sæbø
Lønnsoppgjøret 2024: Slik har det gått så langt
VIL OPP: De to første lønningene fra nyjobben gikk i stor grad med til å betale regninger og inkassokrav, forteller Malin Sandvik Bergdal.
Glen Musk