Her jobber 9 av 10 helsefagarbeidere heltid. Hvorfor er det ikke slik i Norge?

FORSKJELL: Det er stor forskjell på helsefagarbeiderne i Finland (t.v) og Norge. Langt flere jobber heltid i vårt naboland i øst.

FORSKJELL: Det er stor forskjell på helsefagarbeiderne i Finland (t.v) og Norge. Langt flere jobber heltid i vårt naboland i øst.

Foto: Robert Seger og Anita Arntzen

– Vi får nesten ingen søkere de gangene vi lyser ut deltidsstillinger, sier enhetsleder Pirkko Lämsä ved hjemmerehabiliteringen i Turku kommune i Finland.

2019110711381820191111085235

sidsel.hjelme@fagbladet.no

Sonja Helén har knapt tid til å løfte blikket fra skjermene hun har foran seg. Telefonen kimer i ett kjør, og sykepleieren må holde farta oppe for ikke å havne bakpå.

– Kotiinkuntoutumistoiminta, sier Sonja hver gang hun tar imot en ny samtale.

Vi er hos hjemmerehabiliteringen i Turku kommune i Finlands sørvestlige hjørne. Språket er finsk og komplett uforståelig for de fleste som ikke er født her.

Uforståelig

Språkproblemene kan man alltids overkomme med knoting på svensk og engelsk og velvillige flerspråklige hjelpere. Det som derimot er komplett ubegripelig, er hvordan Turku kommune, i likhet med de fleste andre finske kommuner har klart å få de aller fleste av sine helsefagarbeidere og sykepleiere til å jobbe heltid.

HØYT TEMPO: Sykepleier Sonja Helén (t.v) i hjemmerehabiliteringen i Turku har knapt tid til å løfte blikket fra skjermen. Telefonen kimer i ett kjør. – Deltid har aldri vært et tema hos oss,  sier helsefagarbeider Sonja Dietrich.

HØYT TEMPO: Sykepleier Sonja Helén (t.v) i hjemmerehabiliteringen i Turku har knapt tid til å løfte blikket fra skjermen. Telefonen kimer i ett kjør. – Deltid har aldri vært et tema hos oss, sier helsefagarbeider Sonja Dietrich.

Robert Seger

De finske helsefagarbeiderne og sykepleierne vi møter i Turku er hoderystende uforstående til deltidskulturen i norske kommuner.

– Deltid? Nei, det har aldri vært tema her, sier helsefagarbeider Sonja Dietrich.

Forsker mener fire dagers arbeidsuke er løsningen på deltidsfloka

Arbeid først

Ifølge en nordisk undersøkelse som ble publisert tidligere i år, jobber ni av ti finske helsefagarbeidere heltid. Norge ligger i motsatt ende av deltidsskalaen og er verst på deltid i Norden. Bare to av ti helsefagarbeidere i turnus jobber heltid.

Hvorfor er det så store forskjeller på finsk og norsk arbeidsliv? Forklaringen kan ligge i ulikheter både i kultur og økonomi, mener arbeidslivsforsker Mia Tammelin på universitetet i Tampere.

Illustrasjon: Vidar Eriksen

– Urbaniseringen i Finland skjedde sent. I landbrukssamfunnet jobbet menn og kvinner side om side. Under den raske overgangen fra jordbruks- til industrisamfunn var det både en historisk kontinuitet og en økonomisk nødvendighet at kvinner jobbet heltid.

– En annen viktig faktor er at Finland har en arbeidssentrert kultur. Sentraleuropeiske middelklassenormer for moderne barndom fikk aldri noen plass i Finland. Barnehager blir ofte framhevet som en forutsetning for at kvinner skal jobbe heltid, men i Finland var kvinnene i jobb før barnehagetilbudene var på plass. Barna ble passet av slektninger, naboer og venner.

Roten til rotet

– Vi har kjørt oss inn i et særnorsk spor, sier forsker Mia Vabø som nylig publiserte artikkelen Den vanskelige deltidsknuten sammen med forskerkollegene Nina Amble og Ida Drange.

Vabø sikter til turnussystemet som ble laget ved arbeidstidsforkortelsen i 1987, da arbeidsuka ble kuttet med 2,5 timer. I mange skiftyrker la man da om grunnturnusen slik at det skulle gå opp med ny arbeidstid.

I helse- og omsorgssektoren tok man i stedet vekk en helg slik at ansatte gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Når dette ble gjort, måtte «hullene» i det nye turnussystemet fylles, og det fikk man til ved å bruke ansatte i små stillingsbrøker.

Betaler prisen

Ved et møtebord i Halden sitter en av dem som betaler prisen for omleggingen av det norske turnussystemet i 1987. Remi André Nielsen var ikke engang født da dette skjedde. Nå er han 23 år og tok fagbrev som helsefagarbeider for fire år siden etter å ha vært lærling i Halden kommune.

Han hadde grunn til å tro at jobbutsiktene var lyse. Alle prognoser viser at det er og vil være behov for tusenvis av nye helsefagarbeidere. Men tydeligvis ikke i Halden. Da han sto der med fagbrevet i hånda, fikk Remi André Nielsen jobb i hjemmesykepleien hver tredje helg.

FAST I DELTID: Helsefagarbeiderne i Halden ønsker seg alle høyere stillingsprosent enn de har i dag. Remi-André Nielsen (f.v.) har 19 prosent, Lise Marie Sætrang har 53 prosent, Anita Halvorsen har 87 prosent og Kristin Johansson har 73 prosent.

FAST I DELTID: Helsefagarbeiderne i Halden ønsker seg alle høyere stillingsprosent enn de har i dag. Remi-André Nielsen (f.v.) har 19 prosent, Lise Marie Sætrang har 53 prosent, Anita Halvorsen har 87 prosent og Kristin Johansson har 73 prosent.

Anita Arntzen

Etter tre år lysnet det. Litt. Nå fikk Remi André Nielsen jobb annenhver helg. Sammen med ham rundt bordet sitter tre andre helsefagarbeidere som er i lignende situasjon. Til sammen har de fire over 30 års erfaring fra pleie og omsorg, men Halden kommune har ikke hele stillinger å tilby noen av dem.

I Halden har kun 14 prosent av helsefagarbeiderne i turnus heltidsjobb.

Deltid skaper avhengighet

«De som velger helsefag møter en ansettelsespraksis som er tilpasset en halvannen forsørgermodell – en foreldet modell der far er hovedforsørger og mor deltidsarbeidende. Slike erfaringer svekker helsefagutdanningenes renommé.» Dette skriver forskerne i rapporten Den vanskelige deltidsknuten.

En av dem som har fått merke dette på lommeboka, er Lise-Marie Sætrang, nå helsefagarbeider i Halden.

– Jeg jobbet heltid fra jeg var 18 år og ante ikke at det fantes en verden med deltidsjobber, sier Sætrang. Det var først da hun fant kjærligheten med en haldenser og flyttet hit for sju år siden at en underverden uten heltidsjobber åpenbarte seg.

Lise-Marie fikk en 26 prosent helgestilling som pleiemedarbeider og regnet med at det ville ordne seg med mer. De trengte jo folk, tenkte Lise-Mari som levde med telefonen i lomma. En kveldsvakt her, en helgevakt der.

– Det har vært en veldig nedtur å bli økonomisk avhengig av mannen min. Jeg blir deprimert og får høy puls av å jage vakter, og har tatt opp med ledelsen mange ganger at jeg ønsker høyere stilling.

Først da hun brukte mertidsparagrafen i arbeidsmiljøloven og la inn krav om høyere stilling, skjedde det noe. I dag har Lisa-Marie kreket seg opp til 53 prosent stilling.

Illustrasjon: Vidar Eriksen

Kommunen klarer det ikke alene

– Den eneste veien til høyere stillingsprosent her i Halden er å legge inn krav etter arbeidsmiljøloven, sier Sidsel Rønaug Skaug, tillitsvalgt for Fagforbundet.

Ledelsen i Halden kommune er enig i at deltidsandelen er for høy. Men løsningen på problemet kan ikke løses av kommunen alene, mener kommunalsjef Veronica Aam.

– Vi må løfte utfordringen til nasjonalt nivå og se på hvorfor deltidsproblematikken er så stor, og hva som er mulig å gjøre med den, sett opp mot at driften skal gå 24/7 – 365 dager i året. I tillegg skal vi selvsagt også jobbe lokalt for å nå en kultur for heltid og større stillinger, skriver Aam i en e-post til Fagbladet.

Ingen søker deltid

I norske kommuner fra nord til sør er det i skrivende stund plenty ledige deltidsjobber som helsefagarbeider. Om du bare vil ha heltid, er det verre. En opptelling gjort av Retriver-Analyse viser at åtte av ti utlyste stillinger var deltidsstillinger.

INGEN VIL JOBBE DELTID: Enhetsleder Pirkko Lämsä i hjemmerehabiliteringen i Turku kommune har inntrykk av at alle vil jobbe heltid. Den finske kommunen sliter med å få søkere til deltidsstillinger.

INGEN VIL JOBBE DELTID: Enhetsleder Pirkko Lämsä i hjemmerehabiliteringen i Turku kommune har inntrykk av at alle vil jobbe heltid. Den finske kommunen sliter med å få søkere til deltidsstillinger.

Robert Seger

I finske Turku har alle de 26 ansatte i hjemmerehabiliteringen i utgangspunktet hele stillinger.

– Å utlyse deltidsstillinger er noe vi gjør svært, svært sjelden, sier enhetsleder i hjemmerehabiliteringen Pirkko Lämsä. Og hun fortsetter:

– De få gangene vi har søkt etter folk som vil jobbe deltid, får vi få eller ingen søkere. Alle vil jobbe heltid her.

– Hva hvis noen av de som jobber her ønsker redusert stilling?

– Da må vi se på helheten, om vi kan avlaste vedkommende. Noen ganger er det eneste mulighet å redusere på timene, men ellers kan det jo være aktuelt med et annet arbeidssted i kommunen.

Jobber to av tre helger

Standardturnusen for helsefagarbeiderne og sykepleierne i Turku går over tre uker.

– I løpet av treukersturnusen har vi fri én av tre helger. Ellers er det i stor grad basert på at vi krysser av på turnuslista selv, forteller Sonja Dietrich.

– Først plotter vi inn alle fridagene, så alle kveldsvaktene. Siden jeg nå jobber 80 prosent på grunn av sykdom, har jeg fri hver torsdag, så det markerer jeg også.

Hvordan løser ledelsen det om flere vil ha fri samme dag? Vi spør enhetsleder Pirkko Lâmsâ.

– Hvis det er en dag som er ekstra viktig for deg å ha fri, kan du markere den med stjerne. Om det blir kollisjoner må folk snakke sammen og prioritere seg imellom. Ønsketurnusen er basert på samarbeid, sier hun.

Ledelsen bestemmer

I Norge jobber helsefagarbeiderne i turnus hver tredje helg, mens dere jobber to av tre helger. Er mindre helgejobbing et tema?

– Nei, det er det ikke, og jeg kan heller ikke huske at fagforeningen har tatt det opp tidligere, sier Sonja Dietrich som selv er tidligere tillitsvalgt. Hun legger til:

– Fagforeningen er lite synlig. Her er det ledelsen som bestemmer, og så følger vi bare etter.

Løsningen ligger i helgene

Løsningen på deltidsproblemet i Norge ligger i helgeturnusen, mener forskerne bak rapporten Den vanskelige deltidsknuten.

– Vi må lage et nytt system der man ikke er avhengig av små stillinger for at det går rundt, sier Mia Vabø.

Det betyr ikke nødvendigvis å jobbe flere helger, men å jobbe annerledes, påpeker medforfatter Nina Amble. Hun mener lengre vakter kan være veien å gå og trekker fram et eksempel fra Hitra kommune som har gjort forsøk med langvakter i helgene.

– Her fikk de turnusen til å gå opp uten små stillinger når de arbeidet tolv timer i helgevaktene hver fjerde helg.

Fagforbundet: Bør vurdere mer helgejobbing

– Er det aktuelt for Fagforbundet å gå inn i diskusjoner om mer helgejobbing som en vei til flere heltidsjobber?

– Vi må se på ulike løsninger, og en av dem kan være å jobbe noen flere helger i året, sier Iren Luther, leder i Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial.

Samtidig understreker hun at Fagforbundet må lytte til medlemmene i en slik sak:

– Mange av dem jobber allerede mye og ubekvemt, og jeg har full forståelse for at de ikke har lyst å jobbe mer helg. Samtidig ligger det noen muligheter i helgene som vi bør se på.

– En forutsetning for å gå inn i dette vil uansett være at alle yrkesgrupper (både sykepleiere og helsefagarbeidere) i en virksomhet får samme vaktbelastning.

Jobber hardere i Finland

Tilbake i Turku nærmer det seg arbeidsdagens slutt for dagvaktene i hjemmerehabiliteringen. På vei ut møter vi sykepleier Berit Johansson.

JOBBER HARDERE I FINLAND: Sykepleier Berit Johansson har jobbet fem år i Norge. Hun sier at det er mer stress på jobb i Turku.

JOBBER HARDERE I FINLAND: Sykepleier Berit Johansson har jobbet fem år i Norge. Hun sier at det er mer stress på jobb i Turku.

Robert Seger

– Så hyggelig med besøk fra Norge! Jeg jobbet fem år i hjemmetjenesten i Bærum, men flyttet hjem til Turku på grunn av barna.

Sykepleieren innrømmer at hun innimellom tenker tilbake på gode arbeidsdager i Norge.

– Vi jobber hardere her, og det er klart mer stress på jobben her i Turku enn det var i Bærum.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy