Hjemme hos familien Moxnes: – Det mest helseskadelige i Norge er faktisk å jobbe i helsevesenet

OPPTUR: Åse Berit Eide og  Bjørnar Moxnes har grunn til å smile om dagen. Rødt setter rekorder på meningsmålingene.

OPPTUR: Åse Berit Eide og Bjørnar Moxnes har grunn til å smile om dagen. Rødt setter rekorder på meningsmålingene.

Kathrine Geard

Rødt-leder Bjørnar Moxnes inviterte egentlig Siv Jensen hjem for å snakke med sin uføretrygdede mor. I stedet fikk de Fagbladet på besøk.

2019052809514620190528120846

Vi blir tunga på vektskåla i alle de store byene, enten for maktskifte eller for å beholde flertall. Da skal vi drive velferdsprofitørene ut i sektor etter sektor.

Bjørnar Moxnes

kathrine@fagbladet.no

– Siv Jensen gjør ingenting for oss som er på grasrota. Hun senker skatten for millionærer og milliardærer...mens vi som har hatt et tøft arbeidsliv ikke får noe. Nei, hun er umulig, slår Åse Berit Eide (71) fast.

Hun er mora som Bjørnar Moxnes trakk fram i sin landsmøtetale og beskrev som den sterkeste han kjenner. Men også som sårbar, nedslitt og utslitt etter et langt yrkesliv i helse- og omsorgssektoren.

– Det er folk som mamma som rammes av regjeringens politikk, sa partilederen og utfordret Jensen:

– Bli med hjem til mora mi og fortell henne hvorfor det er rettferdig at de uføre skal betale prisen for skattekutt til de rike.

Mye tyder på at det kunne blitt en temperamentsfull affære.

– Jeg ville prøvd å svare saklig. Men bare jeg ser henne på tv får jeg lyst å kaste en sko, jeg synes det hun sier er så naudent, sier Eide på sin Farsundsdialekt. Uttrykket oversettes gjerne med skikkelig dumt.

KJØKKENMØTE: Åse Berit Eide ble trukket fram av sønnen, Rødt-leder Bjørnar Moxnes, i hans landsmøtetale. Hun har 40 år bak seg i helsevesenet, og har ikke noe godt å si om politikken til den blå regjeringa.

KJØKKENMØTE: Åse Berit Eide ble trukket fram av sønnen, Rødt-leder Bjørnar Moxnes, i hans landsmøtetale. Hun har 40 år bak seg i helsevesenet, og har ikke noe godt å si om politikken til den blå regjeringa.

Kathrine Geard

Aktive pensjonister

Men den samtalen ble det naturligvis ikke noe av. I stedet har Fagbladet fått en prat med henne og Rødts leder i et blått kjøkken hjemme på Nordstrand.

Tre generasjoner deler den gamle trevillaen, som Aftenposten presenterte som «multimillionvilla» og «slik bor han selv» da Rødt i 2013 ville vise fram forskjells-Norge med en rikingsafari til Oslos beste vestkant. Aftenposten fikk ta et bilde til den saken, men siden har det knapt vært medier i huset.

– Vi slipper egentlig ikke journalister inn her, men gjør et unntak for Fagbladet, sier Moxnes.

Det hjelper naturligvis at mamma Åse Berit Eide har et personlig forhold til bladet siden hun er mangeårig medlem i Fagforbundet og nå aktiv i pensjonistforeninga til Fagforbundet Barn og oppvekst. Det samme er mannen Erik Moxnes, som også sitter i styret i foreninga.

Korridorliv

Eide startet yrkeslivet på Emma Hjorts Hjem for psykiske utviklingshemmede som 20-åring. Siden tok hun utdanning i barnepleie og vernepleie.

I åras løp har hun arbeidet på en psykiatrisk klinikk i Sveits, med barn som har cerebral parese og med multifunksjonshemmede barn. Og i skole, og til slutt i barnehage og på alders- og sjukehjem på Nordstrand, dit hun og Erik flyttet da de giftet seg i 1977.

– Jeg har gått og løpt mye fram og tilbake i korridorer, forteller Eide, som har slitt med betydelige helseplager. Artrose, som hun fikk i 40-årsalderen. En kronisk hudsjukdom og epilepsi.

Hun hadde vært ansatt på Nordseterhjemmet i to år da hun i 2000 fikk et livstruende epileptisk anfall etter overanstrengelse. Hun ble 50 prosent ufør, men greide å jobbe halvt. Etter hvert sviktet kneet.

– Jeg kunne løpe i korridoren, men plutselig satt jeg på golvet. Da krøp jeg inn på et rom, tørket tårene og så var det ut igjen, forteller hun.

https://www.youtube.com/watch?v=Fz47l8BqWQ4

Mange operasjoner

I 2008 ble hun operert og fikk nytt kne. Etter lang tid kom hun seg tilbake på jobb, men kneet var ikke blitt bra og til slutt sa det helt stopp. Eide ble alderspensjonist 62 år gammel.

– Da jeg gikk av i desember 2009 hadde jeg jobbet i helsesektoren i over 40 år til sammen.

I åra etterpå har hun vært gjennom lårhalsbrudd, beinbrudd og ny operasjon av kneet. I dag går hun fortsatt med krykker og staver. Dette er bakgrunnen når Moxnes trekker fram mora mens han angriper kutt i trygdene.

– For at Siv Jensen skal få penger til skattekuttene til de rikeste, må hun ta pengene et sted. Regjeringen har systematisk gått løs på dem som står svakest i samfunnet, sier han og konkretiserer:

– De har tatt feriepengene fra de arbeidsløse, de dytter folk over fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til sosialhjelp i tusentalls, og de underregulerer pensjonene.

– De har kort og godt en knallhard prioritering av de rike og friske, mens de som er sjuke og har dårlig råd skal få mindre.

Må lønne seg å jobbe

Finansministeren har svart kritikerne at de ikke har kuttet i uføretrygden, men endret barnetillegget sånn at man aldri kan få mer i barnetillegg og trygd enn man hadde i inntekt før man ble ufør.

«Det må lønne seg å stå opp og gå på jobb hver dag, noe annet er usosialt», er budskapet fra Jensen.

– Det er jo en frekk greie å si, for det lønner seg alltid å jobbe. Du blir ikke rik av å være uføretrygdet. Du raser jo rett ned til 66 prosent av lønna di, så det er veldig få uføretrygda som lever i sus og dus, sier Moxnes, og understreker at grundige medisinske undersøkelser må til for å få uføretrygd.

Han er lei av at høyresida framstiller det som om problemet er at det er for lønnsomt å leve på trygd.

– Det er ikke det som er problemet. Problemet er at de som har mest rykker fra alle oss andre. Raskere enn noen gang før. Det burde vært ført en politikk som er helt motsatt. Altså at man strammet inn på toppen og var litt rausere med de som har slitt seg ut i arbeidslivet.

Kjenner ikke livet på grasrota

Etter at Rødt-lederen ba finansministeren hjem til mora si, kvitterte Jensen med at Moxnes hadde hatt godt av en tur hjem til hennes «gründermor», Monica Kjeldsberg. Da ville han fått høre hvordan skatter og avgifter gjør det vanskeligere å skape arbeidsplasser.

– Siv Jensen snakket pent om mora si for å hylle en bedriftseier. Det er greit det, men for Rødt er det mye viktigere å snakke opp de som jobber og skaper verdiene enten det er i offentlig eller privat sektor. Derfor løfter jeg fram mora mi som har jobba i helsevesenet i alle år, svarer han.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes hjemme på kjøkkenet hos mora Åse Berit Eide.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes hjemme på kjøkkenet hos mora Åse Berit Eide.

Kathrine Geard

Eide tror ikke mange samfunnstopper veit hva det vil si å jobbe på gølvet. Noe av det som provoserer henne mest er folk i høye stillinger som gir seg selv mer i lønn uten å tenke på dem på grasrota.

– Da har jeg piggene ute. Jeg er ikke så rolig som han, sier hun og nikker mot sønnen.

Heller ikke godt betalte topper i fagbevegelsen veit nok om livet på grasrota, tror Eide, selv om de sikkert har krevende og intensive arbeidsdager.

– Ja det er greit, men jeg vil påstå at det å sitte på møter, som de gjør, er mye mer behagelig enn å løpe fram og tilbake i en korridor. Du kan være aleine og klokka ringer tre plasser på samme tid. Alle vil ha hjelp først. Mange er demente og skjønner ikke hva du sier. Den type stress slipper de.

Slik er natta alene med demenspasientene

Helseskadelig helsevesen

Da hun i ung alder begynte å jobbe på gamlehjem ga mora klar beskjed om hva hun mente om tilstanden i helsesektoren.

– Som jeg sa til Bjørnar den gang: Vi som jobber i sånne tjenester bør jobbe 75 prosent og få 100 prosent lønn. For vi sliter oss ut. Det er få hjelpepleiere, faktisk også sykepleiere, som klarer å jobbe til de er 67. De tramper og går hele dagen.

Sidemannen er skjønt enig i beskrivelsen.

– Det er sånn at det mest helseskadelige i Norge faktisk er å jobbe i helsevesenet. Folk i de yrkene blir i størst grad uføretrygda, sier Moxnes, som er skråsikker på at det er dette som er det store problemet i helsevesenet. Ikke ineffektivitet eller mangel på konkurranse, slik det gjerne beskrives med blå resept.

– Arbeidspresset er så høyt at folk blir sjuke og mange også uføre. Dette kan løses politisk. Men svaret til folk som jobber helsa av seg er ikke å privatisere slik høyresida vil.

Han trekker fram at ansatte har tapt hundretusener i pensjon ved tidligere privatiseringer av sjukehjem i Oslo. Særlig hjelpepleiere har fått svi.

OPPTUR: Åse Berit Eide og  Bjørnar Moxnes har grunn til å smile om dagen. Rødt setter rekorder på meningsmålingene.

OPPTUR: Åse Berit Eide og Bjørnar Moxnes har grunn til å smile om dagen. Rødt setter rekorder på meningsmålingene.

Kathrine Geard

Ikke nok å være offentlig

– For meg er det derfor en personlig glede at vi tar tilbake sjukehjem til offentlig drift fordi jeg veit at det er mamma og hennes kolleger som betaler prisen når det blir privatisert.

Ina (41) tjener rundt 100.000 kroner mindre enn Anita (48). Nå står slaget om hvor mye mer hun skal tape når hun blir pensjonist

Men han innrømmer glatt at ikke alt er bra bare driften er offentlig. Folk blir sjukmeldte og uføre der også. Derfor bør grunnbemanningen rustes opp.

– Med litt flere på jobb, blir det litt flere å spre belastningen på og færre blir sjuke. De har gjort det i Kristiansund. På Bergan sjukehjem førte det til at sjukefraværet stupte.

Eide framhever at kravet om økt grunnbemanning er viktig også for pasientenes del.

– Det sier seg sjøl hvis du må løpe som en strikkball, og ikke kan ta pause fordi det er for få på jobb, så går ut over pasienten.

På sjukehjemmet måtte ofte be besøkende ta med sin mor eller far på tur ut. De ansatte ville gjerne, men hadde ikke tid.

– Vi har altfor lite personell i helse- og omsorgssektoren, enten det er gamlehjem, sjukehjem eller barnehage. Alle steder der det er behov for mye omsorg trengs det flere hender å holde i.

Høyere lønn er også nødvendig for å få nok folk til omsorgsyrkene, presiserer hun.

– Vi hadde en rett fra gymnaset som jobbet hos oss. Men så fant hun ut at hun tjente mye mer per time i skolen. Folk kommer ikke tilbake og vasker rumper når de kan stå og fortelle fra en historiebok og tjene mer.

Rødt vokser i fagbevegelsen

Eide har vært fagorganisert hele yrkeslivet. Først i Barnepleierforbundet, så i Kommuneforbundet og etter hvert Fagforbundet. Hun har også engasjert seg for at andre skulle organisere seg. Forklart nødvendigheten av å ha en fagforening i ryggen om det blir noe tull og de trenger hjelp. Sånn som hun sjøl fikk av Fagforbundet da det sto om en fast stilling i barnehage.

Både hun og mannen har også vært aktive lengst til venstre i politikken. Altså lenge før sønnen ble Rødts spydspiss. Det er ikke fritt for at de gleder seg over at partiet flyr høyt på meningsmålingene om dagen. Framgangen merkes også blant pensjonistene i Fagforbundet. Eide trekker fram en kvinne i pensjonistforeningen som hadde bakgrunn fra Framfylkingen og hadde stemt Ap i alle år.

Åse Berit Eide har vært fagorganisert i hele yrkeslivet.

Åse Berit Eide har vært fagorganisert i hele yrkeslivet.

Kathrine Geard

– Så begynte hun lytte på hva Rødt og Bjørnar sa, og meldte seg ut av Ap. Også andre har meldt seg ut fordi de mener Ap har plassert seg for langt til høyre. Nå er det mange i pensjonistforeninga som stemmer Rødt, sier hun.

Fikk flertall i Stortinget

En forklaring på Rødts framgang er nettopp at partiets budskap treffer mange i fagbevegelsen. Et signal er de mange tillitsvalgte fra ulike forbund som står på Rødt-lister i det kommende kommunevalget. Moxnes opplever at særlig de litt yngre i fagbevegelsen har et åpent sinn.

– Mange er nysgjerrige på Rødt. Det er lite fordommer – de ser på hva vi gjør og står for.

Moxnes betoner også sterkt fagbevegelsens betydning som garantist for vanlige folks trygghet, frihet og verdighet. Og i fjor vinter fikk partiet Stortingsflertallet med på at regjeringen skal fremme organisering. Forslaget var et motsvar til regjeringsplattformen som anerkjent at veldig mange velger å være uorganisert.

– Hva betyr vedtaket i praksis?

– Vi venter i åndeløs spenning. Det er en ordre til regjeringa om å komme med tiltak og forslag til Stortinget sånn at flere blir med i fagforening.

Moxnes har purret, men hittil er det ikke kommet noe som helst til Stortinget.

– Vi får vente å se, men jeg har ikke store trua på at det kommer så mye kraftfullt.

Fjernet pampene i programmet

En del fagforeninger i Fagforbundet samarbeider med Rødt, men hos Fagforbundet sentralt har partiet så langt møtt en kald skulder. Mette Nords uttalte om at Fagforbundet ikke kunne samarbeide med et parti som i programmet omtaler «oss som pamper og en del av borgerskapet».

Da Fagbladet intervjuer Moxnes om formuleringene i 2017, varslet han endringer på dette punktet. Her fikk han landsmøtet med seg. Pampene er nå luket ut av programmet. Om det får Fagforbundets ledelse mildere stemt gjenstår å se.

For Moxnes er likevel det viktigste at Fagforbundet og Rødt er enige om en av partiets kjernesaker i valgkampen – profitt i velferden.

– Det blir en strategisk avgjørende fight. Hvis vi ikke får drevet profitørene ut av velferden, så vil vi ødelegge velferdsstaten, mener Moxnes, som lover å stramme skruen kraftig til etter høstens valg.

– Rødt kommer til å bli mye større over hele landet. Vi blir tunga på vektskåla i alle de store byene, enten for maktskifte eller for å beholde flertall. Da skal vi drive velferdsprofitørene ut i sektor etter sektor, lover han.

https://www.youtube.com/watch?v=4qgjrlLJp1M

Vil bruke kommunene

I Oslo fikk Rødt gjennomslag for at alle nye barnehager skal være offentlige, og søpla ble tatt tilbake i kommunal regi. Men i mange kommuner er renovasjon på anbud, hjemmetjenester er privatisert og det bygges fortsatt kommersielle barnehager. Derfor er profittfri velferd særdeles viktig i lokalvalget.

Det samme gjelder bruk av kommunene til å bekjempe politikk som skaper økte forskjeller. Rødts oppskrift er virkemidler som billigere SFO og rimeligere barnehage for dem som har dårligst råd, og at barnetrygda ikke trekkes fra for dem som mottar sosialhjelp. Partiet vil også innføre de strengeste regler mot sosial dumping.

– Der hvor Rødt kommer inn skal vi slåss for at kommunene stiller så harde krav ved bygging av en skole eller et sjukehjem at man luker ut usosiale og useriøse aktører.

Kravene handler om å ta inn lærlinger, ha en viss andel fast ansatte, og ordnede forhold når det gjelder tariffavtaler, lønn og pensjon.

– Kommunene er de største innkjøperne i landet. Stiller de strenge krav for å få lov å bygge for kommunen, kan det hjelpe mye, sier Moxnes og minner om at mange av de store entreprenørene baserer seg på bemanningsbyråer.

– Skien og Oslo har gått foran. Nå skal vi få gjennomført slike krav i mange flere byer og kommuner.

Kommunisme til besvær

Pampene forsvant ut av programmet, men det gjorde ikke begrepet kommunisme. Partilederen har sagt at han lever godt med nederlaget. Men den eldre garde i huset synes det er synd. Hun har sjøl gått gjennom en holdningsendring.

– Da Bjørnar ble leder og det kom nye krefter til, så måtte vi jo bare kaste av oss gammelt grums. Vi måtte lære og finne ut at okay, det var en del ting vi ikke så, eller ikke ville se. Noen vil ikke lære og det synes jeg er trist, sier Eide, som ellers går god for det meste av politikken til Rødt.

– Men jeg skulle gjerne som Bjørnar hatt bort dette med kommunismen.

Etter at oppslutningen om partiet begynte å stige, har det ikke manglet på advarsler mot denne «kommunismen» fra mange andre hold. Folk som den tidligere Høyrepolitikeren Kristin Clemet, Arbeiderpartipolitikeren Fredrik Mellem og flere aviskommentatorer, er blant dem som ikke kan skjønne hvorfor så mange slutter opp om Rødt.

En teori er at folk ikke har satt seg inn i programmet eller veit hva partiet står for. VG-kommentator Hanne Skartveit betegnet Moxnes som den røde forføreren og erklærte at «å avskaffe kapitalismen er å avskaffe det frie mennesket».

Professor Bernt Hagtvet mente Rødt med landsmøtevedtaket senket seg «bevisst ned i en moralsk og politisk sørpe som bare kan forklares ved at arven etter AKP (ml) ligger uoppgjort.»

– De tar ting ut av sammenheng, svarer Moxnes.

– Vi i Rødt ønsker oss et klasseløst samfunn, der familien du er født inn i ikke bestemmer hvilke muligheter du får i livet, og et sånt samfunn var det Karl Marx kalte kommunisme. Men Rødt er ikke noe kommunistisk parti. Hadde vi vært det, ville vi fått et ras av utmeldelser fra medlemmene våre som er sosialister og sosialdemokrater, eller som ikke gir seg selv noen merkelapp, men kort og godt er enig i Rødts politikk.

KOMMUNISME: Åse Berit Eide tror Rødt vil være tjent med å fjerne gamle begreper i programmet. Men velgerne virker ikke skremt.

KOMMUNISME: Åse Berit Eide tror Rødt vil være tjent med å fjerne gamle begreper i programmet. Men velgerne virker ikke skremt.

Kathrine Geard

Hører ikke på advarsler

Men noe sånt skjedde ikke på landsmøtet, påpeker han.

– Derimot vedtok vi et program som er krystallklart på at for Rødt er sosialisme uten demokrati overhodet ingen sosialisme. Der vi slår fast at vi ikke er mot all privat eiendomsrett til bedrifter, og der vi slår ring om individets ukrenkelige, demokratiske rettigheter. Ellers har nok Hanne Skartveit glemt at Ap til langt ut på 1980-tallet holdt seg med et prinsipprogram der de slo fast av målet var et klasseløst samfunn.

Kommunismespøkelset ser likevel ikke ut til å skremme velgerne. På en meningsmåling sist uke fikk Rødt hele 6,6 prosent på landsbasis. Moxnes var mer nøktern da vi ba ham spå om valgresultatet totalt. Han håper og tror Rødt kan bikke over fire prosent og få over 200 folkevalgte. Det vil uansett være en formidabel opptur. Sist var oppslutningen størst i Kragerø med 16,7 prosent, i Tromsø var det 15 og i Bodø over 10.

– Vi kommer til å slå de rekordene mange plasser i valget til høsten.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy