PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

Resultatet i det samordnede oppgjøret mellom LO og NHO endte med et lønnstillegg på 3,2 prosent. 11. april starter oppgjøret for de kommuneansatte, og det er liten grunn til å tro at de kommer til å få noe mer enn det LO og NHO ble enige om.

– Rammen på 3,2 prosent er normgivende for våre forhandlinger med KS, og vi gjør egne prioriteringer når det gjelder fordeling, sier leder for LO Kommune, Pål Skarsbak til Fagbladet.

Kronetillegg sikrer de lavlønte

I kommuneoppgjøret opereres det ikke med lavlønnstillegg som i privat sektor. Derimot har LO alltid som mål å sikre sine lavtlønte grupper ved å kreve heving av minstelønnssatsene i det sentrale avtaleverket og kronetillegg i stedet for prosenttillegg.

En slik innretning på oppgjøret gir større uttelling for dem som tjener lite framfor dem som ligger høyt i lønn og virker på samme måte som et lavlønnstillegg.

Et annet krav som pleier å ligge fast hos LO, er at mest mulig av lønnstilleggene skal gis gjennom sentrale avtaler og ikke gjennom lokale forhandlinger.

– Vi kommer til å kreve sentrale tillegg i årets mellomoppgjør, sier Skarsbak.

• Se hvor mye du fikk i lønnsøkning i 2018

Ledere fikk 3,3 prosent, øvrige ansatte fikk 2,9

Han er bekymret for tallene som viser at ledere og akademikere som forhandler lokalt fikk større lønnstillegg i fjor enn øvrige ansatte i kommunene.

Det viser tallene fra det tekniske beregningsutvalget som har regnet ut hvor mye ulike ansatte fikk i lønnstillegg etter hovedoppgjøret i fjor.

Ifølge rapporten fra utvalget fikk kommuneansatte med sentrale tariffavtaler et gjennomsnittlig lønnstillegg på 2,9 prosent.

Ledere og akademikere, som forhandler lønn lokalt, fikk et gjennomsnittlig lønnstillegg på 3,3 prosent.

• Sjefen syntes de ansatte fikk for lite: I denne frisørsalongen får frisørene lavlønnstillegg likevel

Press nedenfra

– Vi mener det er problematisk at ledere stikker av lønnsmessig på denne måten. Det er vanskelig å si nei til medlemmer som mener vi må kreve høye tillegg når lederne deres har fått mye mer enn dem året før.

– Vi merker selvsagt presset nedenfra, og jeg mener også vi utsettes for et helt legitimt press. Ansatte blir sinte når det hele tiden snakkes om moderasjon og at alle må bidra i dugnaden på å holde norske økonomi under kontroll. Og så opplever de at dem som tjener mest fra før også får de høyeste tilleggene, sier Skarsbak.

Artikkelen fortsetter under bildet:

– Lønn er viktig for å rekruttere nøkkelpersoner

– At ledere har fått en noe høyere lønnsvekst enn øvrige ansatte i kommunene, kommer ikke bare av at de har forhandlet seg til større lønnstillegg. Dette handler også om strukturelle endringer der lønnen er blitt hevet fordi ledere har fått utvidet ansvar eller fått oppgaven med å lede større avdelinger med flere ansatte.

• Arbeidsgivernes forhandlingsleder ut mot Fellesforbundets leder: – Vi har ikke hatt noen lønnsfest i offentlig sektor

– Ikke minst henger dette sammen med kommunereformen der kommuner skal slås sammen. Ledere på flere nivåer har fått, og kommer til å få, større lederutfordringer, sier forhandlingsleder i kommunenes interesseorganisasjon KS, Tor Arne Gangsø.

– Kommunene har ansvar for at viktige samfunnsoppgaver blir utført, og lederne har ofte flere folk å lede enn direktører og andre ledere i private bedrifter. Slik sett synes jeg ikke det er grunn til å si at lønnsnivået deres er urimelig høyt.

– Kommunene konkurrerer også med det private næringslivet om å rekruttere dyktige ledere, og da er lønn et like relevant virkemiddel der som i privat sektor, sier han.

– Når ledere og akademikere som forhandler lønn lokalt har fått et noe høyere tillegg enn øvrige ansatte, handler dette først og fremst om yrkesgrupper som er mest etterspurt til nøkkeloppgaver i kommunene, og som offentlig sektor må konkurrere med private firmaer om å ansette. Da kommer vi ikke utenom å bruke lønn for å være attraktive, sier Gangsø.

• Så mye økte årslønna i fjor

– Det er rom for reallønnsøkning

Han vil ikke avsløre hvilke krav og tilbud KS har tenkt å komme med i de forestående forhandlingene, men sier generelt at kommunene i Norge varierer mye i størrelse og andre lokale forhold og har ulike utfordringer som skal løses.

– Derfor mener vi at lokale forhandlinger er et treffsikkert virkemiddel for å møte utfordringene som hver enkelt kommune har, sier han.

Dette gjelder både ledere og akademikere, og også øvrige kommuneansatte. Men jeg kan ikke gå ut med hvordan vi har tenkt å utforme dette i vårt tilbud og krav før forhandlingene har startet, sier han.

– Er det rom for reallønnsøkning også i kommunesektoren i år?

– Jeg ser at NHO og LO mener det, og det bør være rom for reallønnsvekst også i kommunesektoren, sier Tor Arne Gangsø.

• Den nye sjefen mente de ansatte i barnehagen tjente for lite. Da ordnet han tariffavtale

Sannsynlig ramme på 3,2 prosent

Dersom kommuneoppgjøret følger resultatet mellom LO og NHO på 3,2 prosent, vil det gi en reallønnsvekst på 0,8 prosent siden forventet prisstigning er anslått til 2,4 prosent.

Av en sannsynlig ramme på 3,2 prosent er 0,8 prosent allerede gitt i tillegg som et resultat av fjorårets oppgjør.

Dette kommer av overheng og glidning.

Overheng er forskjellen på den lønna du hadde 31. desember og gjennomsnittslønna gjennom hele året. Hvis du hadde en lønn på 300.000 og fikk et lønnstillegg på 12.000 1. mai, regnes overhenget ut slik: Gjennomsnittslønn i året er 308.000 kroner fordi de har fått 1000 kroner mer i åtte måneder. Faktisk lønn 31. desember 312.000. Forskjellen på 4000 kroner er penger du allerede har fått for neste år, og de regnes inn i den totale lønnsøkningen etter at lønnsoppgjøret er ferdig.

Glidning er økte eller reduserte utgifter for arbeidsgiver som ikke er avtalt i lønnsoppgjøret. For eksempel at mange uten formell kompetanse har tatt fagbrev og gått opp til fagarbeiderlønn. Dette skal også regnes inn i den økonomiske rammen lønnsoppgjøret.

Hva resultatet blir i kroner og øre for det enkelte medlem er helt umulig å si noe om før forhandlingene er ferdig og resultatet med nye minstelønnssatser, ulempetillegg og eventuelt andre tillegg er klart.

Forhandlingsfrist 30. april

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren begynner 11. april da LO Kommune, Unio, YS Kommune og Akademikerne leverer inn sine første krav.

Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er ved midnatt 30. april.