Lønnsoppgjøret: Brudd i forhandlingene mellom LO og NHO. Nå må de til Riksmekleren

FOR LANG AVSTAND: Det ble ingen enighet mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (foran) og NHO-direktør Ole Erik Almlid (i bakgrunnen) under torsdagens forhandlinger.

FOR LANG AVSTAND: Det ble ingen enighet mellom LO-leder Hans-Christian Gabrielsen (foran) og NHO-direktør Ole Erik Almlid (i bakgrunnen) under torsdagens forhandlinger.

Håvard Sæbø

Det er brudd i årets lønnsforhandlinger. Dermed går lønnsoppgjøret videre til mekling hos Riksmekleren i slutten av måneden.

2019031414370020190410203756

tips@fagbladet.no

Torsdag kveld var fristen for å bli enige i lønnsforhandlingene. Like før kl 21.00 i går kveld kom meldingen om at LO og NHO ikke ble enige i denne runden.

Oppgjøret gjelder 3800 av Fagforbundets medlemmer.

Se hvem som omfattes av LO/NHO-oppgjøret

I den såkalte frontfagsmodellen setter også LO/NHO-oppgjøret standarden og rammene for nivået i lønnsoppgjørene i andre bransjer når de skal forhandle for sine medlemmer senere. Dette gjelder for eksempel oppgjøret for stats- og kommuneansatte og ansatte i helseforetakene.

Mette Nord: Fellesforbundet setter lavtlønte kvinner opp mot industriarbeiderne

Arbeidsgivernes forhandlingsleder: – Vi har ikke hatt noen lønnsfest i offentlig sektor

Skuffet

– Det er skuffende at NHO ikke ville komme norske arbeidstakere i møte, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Slik begrunner han overfor FriFagbevegelse hvorfor det slutt endte med brudd.

– Det var altfor stor avstand mellom oss til at vi hadde mulighet til å komme til enighet gjennom forhandlinger, så nå har vi meddelt Riksmekleren at det er brudd og at vi trenger meklerens bistand for å komme til enighet, sier Gabrielsen.

– Kan du gå noe mer i detalj på hva uenigheten besto i?

– Det er en helhet. Vi har mange år bak oss med veldig lav reallønnsøkning for våre medlemmer. De lavest lønte har blitt hengende etter. Nå er det bedring i norsk økonomi, og det er en klar forventning til at oppgjøret skal gi mer i lommeboka for våre medlemmer. Men det er skuffende at NHO ikke klarte å komme oss i møte med et tilbud som svarte opp det, svarer Gabrielsen.

Bruddet medfører at LO formelt har varslet plassoppsigelse for 163 000 medlemmer i privat sektor.

Se hvor mye du fikk i lønnsøkning i 2018

For høye krav, mener NHO

Dette sa NHO-direktør Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse etter bruddet:

– Dessverre så kom vi ikke til enighet i forhandlingene. Vi opplevde at lønnskravene var for høye. Derfor har vi bedt riksmekleren om bistand nå.

– Hvorfor kunne dere ikke komme LO i møte på deres krav?

– Det viktige for oss hele veien har vært å styrke norske bedrifter kan styrke sin konkurranseevne i møte med utenlandske bedrifter. Det ligger fortsatt fast. Dermed måtte vi be om bistand fra riksmekler nå når avstanden var for stor, svarer Almlid.

– LO sier at norske bedrifter går godt og at det derfor bør være rom for reallønnsøkning. Er du uenig?

– Vi mener at det er fullt mulig å både ha reallønnsvekst og sikre konkurranseevne for norske bedrifter, svarer Almlid.

– Hvor stor var avstanden, og er du optimistisk med tanke på meklingen?

– Jeg sier ingenting om hva som lå på bordet, men vi går i mekling med det utgangspunkt at vi skal komme til enighet, sier Almlid.

LO har krevd lavlønnstillegg år etter år, men greier ikke å løfte de fattigste

Forventet økning i reallønn

Forventningene til skikkelige lønnspåslag har vært større i LO foran årets oppgjør enn på flere år. Bakgrunnen er at konsumprisveksten har spist opp mesteparten av lønnsøkningene de siste årene, samtidig som bedriftene går godt. Nå vil LO ha reallønnsøkning.

– I år er det vår tur. Arbeidsfolk skal ha sin del av kaka, sa LO-leder Hans-Christian Gabrielsen i forkant av forhandlingene.

Gabrielsen uttrykker skuffelse etter bruddet.

– LOs medlemmer har tatt ansvar i en utfordrende situasjon for norske bedrifter. Nå går det bedre i norsk økonomi, og da er det arbeidstakernes tur. Det var NHO ikke villige til å innfri på, sier Gabrielsen.

Årets oppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Annenhvert år er hele tariffavtalen åpen for revisjon, og da kan også andre temaer som arbeidstid eller pensjon kommer opp. Neste gang dette skjer er i 2020.

I flere yrker tjener kvinner mer enn menn

Hva skjer nå?

En enighet mellom LO og NHO sentralt legger ramma for alle andre lønnsoppgjør utover våren.

Nå vil partene møtes hos Riksmekleren siste helga i mars. Ny frist blir da i løpet av søndag 31. mars. Dersom de ikke blir enige da, er det mulighet for streik tidligst 1. april, selv om dette er svært sjeldent i et mellomoppgjør.

(Saken fortsetter under bildet)

Her forlater Jan Olav Andersen & Co. forhandlingene. Nå går lønnsoppgjøret videre til Riksmekleren.

Her forlater Jan Olav Andersen & Co. forhandlingene. Nå går lønnsoppgjøret videre til Riksmekleren.

Håvard Sæbø

De nederst på stigen

LO varslet før forhandlingene startet at et eget tillegg for de lavest lønte ville være viktig i år. Det er spesielt nederst på stigen at reallønna har stått stille, mens de høyest lønte har dratt i fra. Det er også et mål for LO å få jevnet ut lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Mandag uttalte LO-leder Hans-Christian Gabrielsen at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO krever dermed at alle som tjener under 429.000 på årsbasis skal få et eget tillegg.

Norsk konkurranseevne

For NHO er det viktig at lønnsøkningen ikke blir høyere enn i de landene norske bedrifter konkurrerer med. Tvert i mot ønsker arbeidsgiversiden at norske bedrifters konkurranseevne skal styrkes.

NHO signaliserte også i forkant av forhandlingene at de gruppene som vil ha lokale forhandlinger senere i år, ikke bør få betydelige tillegg fra de sentrale forhandlingene.

Ansvarlig redaktør:
Eva Ler Nilsen
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy