PER FLAKSTAD OG NTB

per.flakstad@fagbladet.no

Det vi foreløpig vet som sannsynlig er at begge oppgjørene vil få en økonomisk ramme på minst 5,2 prosent. Dette ble anslaget i det normgivende industrioppgjøret mellom LO og NHO, og senere oppgjør som er ferdige har fulgt denne normen.

Hovedkravet for alle forhandlingssammenslutningen er at medlemmene skal få økt kjøpekraft i dette oppgjøret. Det vil si at de får et høyere lønnstillegg enn prisstigningen slik at de får mer å rutte med.

– Vi forhandler alltid med mål om å komme til en løsning. Samtidig er kravet fra våre medlemmer tydelig på at vi skal sikre hele laget økt reallønn, og hvis vi må til mekling for å nå det målet, ja så må vi det, sier leder Mette Nord i LO Kommune og Fagforbundet til NTB.

• Lokalpolitikere: Helsearbeidere bør få et særskilt lønnsløft.

Hvis anslaget Teknisk beregningsutvalg har kommet med for prisvekst i år på 4,1 prosent treffer, vil den gjennomsnittlige reallønnsveksten bli på 1,1 prosent i år. Men både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) mener prisveksten vil bli lavere. I så fall blir reallønnsøkningen enda høyere.

Vanskelig fordeling

Før forhandlingene begynte, påpekte forhandlingsleder i KS Tor Arne Gangsø at en økonomisk ramme på 5,2 prosent ville utgjøre ca. 9 milliarder kroner i økte utgifter for kommunene.

– Det er mye penger, sa han.

Men det er nok ikke den økonomiske rammen som blir den store nøtten i de offentlige oppgjørene. Derimot er det mange vanskeligheter som må på plass før alle parter både i kommuneoppgjøret og Oslo-oppgjøret kommer i mål.

KS: Tor Arne Gangsø er forhandlingsleder i KS.

Torgny Hasås

Det vi allerede vet at er det blir en lokal pott som skal forhandles i de enkelte kommunene. Dette er allerede avtalt. Hvor stor den blir vet vi ennå ikke og det er ikke avtalt noe liknende i Oslo.

LO Kommune Oslo har som en av sine hovedprioriteringer å unngå lokale forhandlinger, og det har de klart hvert år siden 2018. Det gjenstår å se om de klarer det også i år.

• I år blir det lokale forhandlinger: – Strevsomme dager for tillitsvalgte.

Et vanskelig tema er alltid fordelingen av penger innenfor den avtalte økonomiske rammen.

Det spekuleres i at KS vil prioritere grupper som jobber natt og helg, for eksempel helsearbeidere. Dette har vært et ønske fra mange kommuner i deres innspill til KS før forhandlingene.

Dette kan for eksempel skje i form av økte ulempetillegg for å stimulere til økt rekruttering.

• Disse skal prioriteres i lønnsoppgjøret.

Men det betyr at det være duket for ny strid mellom lærerne og helsearbeiderne også i årets oppgjør. For to år siden gikk lærerne ut i en streik som varte fra 20. juni til 27. september.

I år har Utdanningsforbundet og Unio krevd at det skal utredes en egen lønnsavtale for lærerne, noe både LO Kommune og YS kommune har sagt klart ifra at de ikke er villig til å godta.

• Lærerkrav kontant avvist: – De som har minst, må få mest.

Omfatter mange ansatte

Kommuneoppgjøret omfatter 450.000 arbeidstakere, mens statsoppgjøret omfatter ytterligere 165.000 ansatte. Tariffoppgjøret i Oslo kommune gjelder for 16.500 offentlig ansatte.

Forhandlingene i Oslo føres mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling for finans, og de fire forhandlingssammenslutningene LO Kommune Oslo, Unio, Akademikerne og YS.

Også her står reallønnsøkning øverst på prioriteringslista.

STÅR PÅ KRAVENE: – Vi jobber for at all økning skal komme som kronetillegg på lønnstabellen og at alle som er en del av LO Kommune Oslo skal få et godt oppgjør, sier forhandlingsleder Per Egil Johansen.

Per Flakstad

Hvis ett eller flere av oppgjørene ender med forhandlingsbrudd, vil det bli mekling fra 21. til 23. mai ved midnatt. Hvis det fortsatt ikke er oppnådd enighet kan det bli streik fra 24. mai.

Ønsker én avtale i staten

Etter det NTB forstår, kan spørsmålet om arbeidstakerne i staten skal underlegges en eller to hovedtariffavtaler, være så vanskelig å avklare at partene må ha meklernes hjelp.

Ordstriden rundt avtalemodellen i staten hadde allerede pågått i flere uker da årets hovedoppgjør gikk av stabelen for en uke siden.

I dag har Akademikerne Stat og Unio Stat sin tariffavtale, mens YS Stat og LO stat har sin. Det ønsker arbeidsgiveren – altså staten – samt LO og YS en slutt på.

Akademikerne har på sin side truet med streik hvis de blir forsøkt fratatt avtalen.