Fagskoler tilbyr Y-veien i flere fag:

Ny bachelorgrad kan gjøre det enklere for deg med fagbrev å ta høyere utdanning

VIKTIG: Trond Bjørge, lektor og daglig leder for Høyere yrkesfaglig utdanning, mener den nye bachelorgraden i byggeplassledelse vil ha stor betydning.

VIKTIG: Trond Bjørge, lektor og daglig leder for Høyere yrkesfaglig utdanning, mener den nye bachelorgraden i byggeplassledelse vil ha stor betydning.

William Wendling/Unsplash

Den nye bacheloren vil ha fagbrev og praksis som opptakskriterier. Men dette gjennombruddet vil antagelig ikke gjøre det enklere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere, tror fagleder i helse og sosial Fagforbundet.

2019081510171920190815102110

Det blir mer attraktivt å skulle ta fagbrev dersom det åpner muligheter for å ta videreutdanning etterpå

Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant i Rogaland SV

hanna.skotheim@fagbladet.no

For litt over et år siden skrev Fagbladet om bachelorgraden som krever at du har yrkesfag – nemlig bachelor i byggeplassledelse. Nå er bachelorgraden godkjent av NOKUT og planen er oppstart i oktober.

– Det er spennende. Vi har allerede sett stor pågang og interesse fra folk som er interessert i å ta bachelorgraden, så vi regner med å fylle opp klassen og vel så det, sier lektor Trond Bjørge, daglig leder for Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU), som eies av den offentlige Fagskolen innlandet.

Fagskoler har foreløpig ikke lov til å tilby bachelor. Derfor har eierne av seks fagskoler, inkludert Fagskolen Innlandet, tatt den yrkesfaglige utdanningen ett skritt lenger ved å opprette selskapet HYU (Høyere yrkesfaglig utdanning) for å kunne tilby en bachelorgrad.

Ingeniørenes Y-vei: – Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem

Den nye bacheloren skiller seg ut fordi den på sikt vil ha fagbrev og praksis som opptakskriterier. For å få bruke fagbrev som opptakskriterium må det søkes til Kunnskapsdepartementet, og det kan gjøres først i april 2020.

– Vi kan søke om å få godkjent fagbrev som kriterium først når studiet er akkreditert. Derfor tar dette tid, forklarer Bjørge.

{f1}

– Vil styrke rekrutteringen

Lektor Bjørge mener den nye bachelorgraden vil ha stor betydning.

– Den praksisen studenten har med seg etter å ha tatt fagbrev, vil kunne styrke studiet. Erfaringspraksisen gir også viktig input til den forskningen vi skal drive med ved høgskolen, sier han og legger til:

– For å sikre at bachelorgraden er praksisnær, forutsetter det at de som underviser, har praksis i bunn som er såpass oppdatert at de henger med på hva som skjer i markedet.

Trond Bjørge, lektor og daglig leder for Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU).

Trond Bjørge, lektor og daglig leder for Høyere yrkesfaglig utdanning (HYU).

Privat

Bjørge tror bachelorgraden vil styrke rekrutteringen til yrkesfag fordi flere ser at det å velge yrkesfag ikke nødvendigvis stopper med fagbrevet, men at det er mulig å ta videreutdanning.

– Hensikten er at bachelorgraden skal bidra til en sømløs vei fra yrkesfag på videregående og inn i akademia, sier lektoren.

Ingeniørene: – Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem

Vil raskere se praktiske løsninger

Ønsket om en sømløs overgang deler Bjørge med flere, som blant annet LO, NHO og flere politikere. En av dem er Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant i Rogaland SV.

– Vi er helt klart bedre tjent med å ha en sømløs overgang fra å være fagarbeider til å gå videre profesjonsstudier, sier Lerbrekk.

Nå kan fagarbeidere også søke vernepleier- og barnevernstudier

Lerbrekk mener dette gjelder mellom flere fag og ramser opp:

• Elektriker og elektroingeniør

• Mekaniker og maskiningeniør

• Barne- og ungdomsarbeider og barnehagepedagog

• Helsefagarbeider og sykepleier

– For meg er det åpenbart at en som har tømrererfaring i bunn og som ønsker å bli byggingeniør, raskere vil klare å se flere praktiske løsninger. Det samme gjelder nok for flere yrker.

Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant i Rogaland SV.

Solfrid Lerbrekk, stortingsrepresentant i Rogaland SV.

Sissel M. Rasmussen

Fagbladet har tidligere skrevet flere saker om at det med nye kompetansekrav for sykepleierstudenter, vil gjøre det enda vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere. Dette har engasjert Lerbrekk.

– Det blir mer attraktivt å skulle ta fagbrev dersom det åpner muligheter for å ta videreutdanning etterpå. Det er det også et stort behov for. Vi trenger flere helsefagarbeidere og vi trenger flere sykepleiere, sier SV-politikeren til Fagbladet.

Nå kan det bli vanskeligere for helsefagarbeidere å bli sykepleiere

Bunner i en profesjonskamp

Det er bare noen utdanningsinstitusjoner i Norge som tilbyr høyere utdanning gjennom Y-veien. Det vil si et høyskolestudium som er spesielt tilrettelagt for de med fagbrev, og som ikke har full studiekompetanse fra videregående. Lerbrekk ønsker å se at Y-veien etableres i alle fag hvor det er mulig.

{f2}

– Da jeg satt i yrkesopplæringsnemnda i Rogaland, jobbet vi med å etablere Y-veien ved Universitetet i Stavanger (UiS). Da vi møtte mye motstand på universitetet, viste dette seg å være svært vanskelig, sier Lerbrekk, som mener motstanden bunner i en profesjonskamp.

– Det er på tide å åpne opp for flinke fagarbeidere i stedet for å stramme inn på mulighetene for å ta videreutdanning, sier hun.

Jeg forstår ikke at det er greit at de nye kompetansekravene skal knuse drømmene til de som vil bli sykepleiere

Trok ikke bachelor vil gjøre det enklere

Både ved blant annet Universitetet i Tromsø og ved Oslomet-Storbyuniversitetet har man forsøkt ordninger der personer med fagbrev innenfor helse og sosial har kunnet søke om opptak til høyere utdanning uten formell studiekompetanse. Ved Oslomet åpnet man opp for dette i 2017. Da kunne helsefagarbeidere søke seg til sykepleierstudiet uten studiekompetanse.

Sykepleierforbundet vil avslutte sykepleierutdanning for helsefagarbeidere

Hvorvidt forsøksordningen vil kunne bli permanent, er imidlertid usikker. Det blir først bestemt når Oslomet kommer med sin rapport som inneholder en evaluering av ordningen.

– Vi i Fagforbundet var svært positive til forsøket og ivret etter at det i statsbudsjettet burde ha blitt satt av midler til en ekstern evaluering. Det skjedde ikke, og nå er det for sent. De pengene Oslomet fikk til prosjektet, var knappe og ble tidlig brukt opp. Det virker ikke som de har hatt de økonomiske insentivene som skal til for å få til dette videre, snarere tvert imot, sier Tonje Thorbjørnsen, fagleder i helse og sosial i Fagforbundet.

Tonje Thorbjørnsen, fagleder på seksjon helse og sosial Fagforbundet.

Tonje Thorbjørnsen, fagleder på seksjon helse og sosial Fagforbundet.

Moment Studio

Thorbjørnsen vil, som mange andre, at det skal bli enklere for de med fagbrev å gå fra videregående opplæring til høyere utdanning. Likevel tror hun ikke den nye bachelorgraden i byggeplassledelse vil gjøre det enklere å få til noe permanent for de med fagbrev innenfor for eksempel helse og sosial. Men hun håper det.

– Yrker innenfor helse og oppvekst er typiske kvinneyrker. Historisk ble det sett på som naturlig at kvinner hadde de naturgitte egenskapene til å drive med pleie, omsorg og oppdragelse av barn. Derfor har det også vært knallhardt å få anerkjennelsen som sier at å drive med dette faktisk krever reell kompetanse, sier hun og legger til:

– Etter at sykepleiere og barnehagelærere oppnådde posisjoner og fikk en utdanning som tydeliggjorde at de drev med akademiske fag, er det ikke så rart at noen er skeptiske til eventuelle forsøk som kan bidra til å svekke den akademiske innretningen.

– Må gjøre reelle forsøk

Thorbjørnsen mener mange har en overdreven tro på verdien av den kompetansen et skoleløp med studiekompetanse gir sammenlignet med fagbrev som består både av teori og praksis.

– Men for å finne ut om det faktisk er slik, må vi gjøre reelle forsøk og da sikter jeg ikke til halvveis motvillige forsøk som vi opplevde at treterminsordningen har båret preg av.

{f3}

Thorbjørnsen mener eventuelle nye forsøk bør bli lagt til utdanningsinstitusjoner som ønsker det og som har en positiv innstilling.

– Ofte finner vi disse utenfor de største byene der rekrutteringsbehovene er litt annerledes og der de kanskje også har erfaring med Y-vei fra andre fagområder, sier hun.

Dette er den nye bachelorgraden

• Den nye bacheloren skiller seg ut fordi den krever fagbrev og yrkeserfaring av søkeren.

• I tillegg må du fra videregående ha bestått fagene norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie med karakteren 2 eller bedre.

• Du må ha fylt 23 år i opptaksåret, og dokumentere fem års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning.

• Det er håp også for søkere som ikke oppfyller kravene til utdanning. Dersom du er 25 år eller eldre kan du søke på grunnlag av realkompetanse. Da må du ha minst fem års lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonspraksis eller annen utdanning.

Y-veien (yrkesfaglig vei)

• Høyskolestudium som er spesielt tilrettelagt for de med fagbrev, som ikke har full studiekompetanse fra videregående.

• Opptak til studier gjennom Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse fra videregående skole.

Tres (tre-semesterordningen)

Høgskolestudium som er spesielt tilrettelagt for studenter med fagbrev. I tillegg må de ta ett eller flere ekstra intensivkurs som til sammen utgjør ett semester. For det nye forsøket på sykepleiestudiet, må fagarbeiderne ta ett seksukers kurs før og ett etter det første studieåret.

Dette er en fagarbeider:

• Yrkesutøver som i det norske utdanningssystemet har avlagt og bestått fag- eller svenneprøve og har mottatt fagbrev eller svennebrev.

• I Norge er det ni utdanningsprogram og en stor bredde av programområder.

• Fullført opplæring skjer etter tre til fem år. Fag- svennebrev gir mulighet for lønn som fagarbeider i yrkeslivet.

• Den vanligste veien til fagbrev er det ordinære løpet med 2 år i videregående skole og 2 år som lærling.

Ansvarlig redaktør:
Hege Breen Bakken
Redaksjonssjef:
Simen Aker Grimsrud (konst.)

Nettredaktør:
Knut A. Nygaard
Utgiver:
Fagforbundet
Kontakt redaksjonen:
tips@ignore-fagbladet.no
Telefon:
23 06 40 00
Annonser:
Salgsfabrikken
Sosiale medier:
FacebookTwitter
RSS:
RSS-feed
Besøksadresse:
Keysers gate 15 (4. etasje), Oslo
Postadresse:
Postboks 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo
Fagbladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter: RedaktørplakatenVær Varsom-plakatenEtiske husregler Les også: Fagbladets personvernpolicy